hits

"Geografisk vrede" - og behovet for god politikk for hele landet

  • 20.02.2018 kl.07:20 i Blogg

I den danske avisen Berlingske kunne man i forgrs og i gr lese to interessante artikler.

Den ene artikkelen, som sto i forgrs, inneholdt et intervju med en velkjent borgerlig kommentator i Danmark, som vil starte et opprr med sitt eget parti Venstre. Bakgrunnen er, iflge Jarl Cordua,  at Venstre, som er det dominerende styringspartiet p borgerlig side, er blitt et parti for distriktene og ikke har noe tilby hovedstadens velgere. Det som har ftt det til renne over for Cordua, er at Venstre har sttt bak "dyre og drlige utflyttinger av statlige arbeidsplasser" og n har toppet det hele med antyde at ogs deler Folketingets uavhengige institusjoner, som Riksrevisjonen og Ombudsmannen, skal flytte fra Kbenhavn, enda de, etter Corduas oppfatning, "er satt til verden for kontrollere regjeringen og politikerne p Christiansborg". 

Det danske Venstre var opprinnelig et "bondeparti", men har forlengst blitt et parti ogs for folk i byene. Og ogs enkelte sentrale Venstrefolk deler Corduas bekymring og sier blant annet at Venstre m unng falle tilbake til den rollen det hadde som et rent "landmands- og provinsparti".

Den andre artikkelen sto lese i Berlingske i gr og var hentet fra en reportasjereise til USA. "Hvor kommer alle de vrede mennesker fra?" var tittelen p artikkelen, der hovedbudskapet var at nr den vestlige verden n opplever en blge av politisk populisme, s skyldes det ikke ulikhet mellom mennesker, men mellom fattige og rike regioner, alts "regional ulikhet". Fattige mennesker er ikke sinte p rike mennesker, for "det er ikke de betydningslse mennesker som reagerer. Det er de betydningslse regioner." "Fttene" har flyttet, mens "rttene" er blitt igjen og er sinte p dem som har "ftter". En av dem er Jacob Miley, hvis rtter er i West Virginia. Han vil ikke flytte, samtidig som han klager over mangelen p arbeidsplasser, butikker og investeringer - og hipstere, homofile, svarte aktivister, Hollywood-stjerner, sosialister og miljforkjempere - eller "dem" i motsetning til "oss", som han sier til Berlingske.

Det kan nok vre at artikkelen underspiller den konomiske ulikhetens betydning. Men at hyrepopulismen og nasjonalismen ikke bare har med konomisk ulikhet gjre, men ogs med identitet, innvandring og islam gjre, er det mange som har ppekt (herunder flere i Civita) - og senest ogs Francis Fukuyama, da han nylig var i Norge og blant annet ga et leseverdig intervju i Klassekampen (ikke p nett). Det er ogs velkjent at hyrepopulistiske eller nasjonalistiske partier har hatt strre oppslutning i distrikter og spredtbygde strk og blant folk med lavere utdanning enn i den urbane og hyt utdannede "eliten".

Det er ikke vanskelig forst at fraflytting, fjernstyring og forfall skaper vrede og kan fre til former for opprr. Dette var ogs merkbart i Danmark ved siste valg. Valgresultatet viste et sterkt polarisert bilde, der Dansk Folkeparti hadde enormt gjennomslag i det danskene kaller "udkanten", alts utenfor de store byene. Ogs i Norge s vi visse tendenser til det samme ved valget i 2017.

Men nr forsket p fre en mer aktiv distriktspolitikk, for eksempel ved flytte ut statlige arbeidsplasser, ogs leder til et opprr fra "sentrum", er det kanskje grunn til tenke seg om. 

Jeg tror nemlig Cordua har et poeng: Det er en mangel p god politikk for holde hele landet i hevd. Det gjelder bde i Norge og Danmark - selv om landene, geografisk sett, er ekstremt forskjellige - og det gjelder i mange andre land. Alle norske partier har et bredt repertoar av distriktspolitiske virkemidler, og noen av partiene har et strre sakseierskap enn andre. Men hvis vi skal oppsummere noen tirs politisk innsats for "ta hele landet i bruk", tror jeg det m vre riktig si omtrent som flger: Norge har lyktes bedre enn mange andre land. Men ingen regjeringer synes ha lyktes bedre enn andre regjeringer. Det er heller ikke opplagt hva de kunne ha gjort annerledes eller bedre for f flere til ville bo, arbeide og investere i de minst sentrale omrdene av landet.

For oppsummere: Det vi kaller "distriktspolitikken" kommer til bli viktigere i rene som kommer. Men urbaniseringen er sterk, og det er ogs svrt mye positivt si om at flere flytter til byene. Men det br ikke skje p en mte som bare skaper vrede og en flelse av tap for dem som ikke flytter.

Hva som skal til for skape en mer positiv utvikling i distriktene - eller en mindre negativ utvikling nr fraflytting ikke er til unng - er ikke s lett si.

Bare tvangsflytte statlige arbeidsplasser er ikke ndvendigvis god eller konstruktiv politikk.