I dag har TV2 et oppslag som viser hvor ofte noen av våre fremste stortingsrepresentanter har deltatt på møtene i de stortingskomiteene de er medlemmer av.
Den som kommer dårligst ut, er Jonas Gahr Støre, som i år har deltatt på null av 30 møter i utenriks- og forsvarskomiteen. Og dette er ikke noe nytt når det gjelder Støre. Han deltok ikke på noen møter i 2014 heller, og, slik jeg forstår saken, var han heller ikke til stede på noen møter ifjor. I 2016 deltok han på fire av i alt 37 møter.
Det interessante med saken er at både Støre selv og andre bare bagatelliserer det dårlige oppmøtet. Støre syns ikke det er noe å henge seg opp i, siden andre i Arbeiderpartiet deltar på møtene, og han har viktigere ting å gjøre. Og både Trygve Slagsvold Vedum og Bjørnar Moxnes forsvarer han. “Å stille på et komitemøte som er en ren formalitet av 5 min varighet i stedet for å møte velgere ute i landet, er ikke nødvendigvis best bruk av tida”, skriver Moxnes på Twitter. Og han får støtte også fra høyrehold: “Å henge ut noen av de mest hardtarbeidene politikerne som «skulkere» er grenseløst fordummende. Ta gjerne debatt om prioriteringen «møte folk» vs komité, men da under en annen overskrift enn skulking“, skriver tidligere Høyre-politiker Bengt Eidem. Også Sylvi Listhaug utmerker seg ved å delta på få møter og forsvarer det på samme måte: “Det er viktig for meg å være ute og møte vanlige folk, og ta opp deres problemer.”
Jeg syns både Olaug Bollestad og Knut Arild Hareide svarer langt bedre for seg. Bollestad sier at det er “viktig å prioritere stortingsarbeidet og komitéarbeidet, og samtidig klare å ta vare på organisasjonen. Jeg bruker jo mye tid, men det er jo det jeg er valgt til”. Og Hareide oppsummerer det kanskje aller best: “KrF er veldig opptatt av at vi er valgt av folket til Stortinget og at stortingsarbeidet er det viktigste vi gjør”, sier KrF-lederen.
Jeg er helt enig med Knut Arild Hareide.
Hvis man lar seg velge til Stortinget, så skal man vise respekt for oppgaven og det arbeidet som gjøres på Stortinget. Hvis man syns Stortinget arbeider på en tungvint måte og for eksempel avholder for mange møter, må man ta opp det og heller forsøke endre arbeidsmåtene fremfor bare å skulke møtene. “Skulk” er et sterkt uttrykk, men når man deltar på null av i alt 30 møter – og mønsteret gjentar seg år etter år, kan det nesten ikke kalles noe annet enn skulk. Og møtene er selvsagt ikke bare korte og nærmest unødvendige, slik Moxnes fremstiller det.
Jeg syns det er oppsiktsvekkende at ikke stortingsrepresentantene våre selv ser hvor viktig det er at de viser god rolleforståelse og respekt for Stortinget. Det er ikke partiene vi har valgt – det er representantene.
Sterke institusjoner, som borgerne kan ha respekt for, er helt avgjørende for at vi skal kunne ta vare på det liberale demokratiet.
Men hvem kan ha respekt for Stortinget og Stortingets arbeid når ikke stortingsrepresentantene selv har det?
