I en kronikk i Aftenposten 15. desember skrev jeg at det finnes grunner til å stille spørsmål ved om mer arbeid alltid er et gode for den enkelte. Mange syns for eksempel at det er fint å arbeide mindre når de har små barn, og noen ønsker å arbeide mindre av hensyn til miljøet.
Som individer må vi ta konsekvensen av de valgene vi gjør. Hvis vi vil arbeide mindre, blir også inntekten mindre.
Også de politiske partiene må ta konsekvensene av de valgene de gjør. De kan ikke fortsette å bygge ut velferdsstaten, hvis de ikke har tanker om hvordan den skal finansieres.
Det er arbeidet vårt, og det at vi arbeider stadig smartere, som finansierer velstanden vår og dermed også velferdsstaten. Dagens velferdsstat er i utgangspunktet ikke fullfinansiert, så hvis vi bare fortsetter som nå, blir det automatisk mindre velferd.
Hvis vi vil ha en like omfattende velferdsstat som vi har nå, eller fortsette å bygge den videre ut, slik de fleste partiene vil, må noe gjøres:
- Vi kan arbeide mer, men det skal ganske mye til, særlig siden den langsiktige trenden er at vi arbeider gradvis mindre ved å ta ut noe av velstandsøkningen i økt fritid. Men politikken påvirker oss: Pensjonsreformen har fått oss til å jobbe litt mer enn vi ellers ville gjort.
- Vi kan arbeide smartere og dermed øke produktivitetsveksten, som har blitt mindre enn den var før. Vi vet ikke sikkert, men nye teknologiske fremskritt kan bidra til det.
- Vi kan øke egenandeler, skatter og avgifter. Men hvis dette skal være den eneste løsningen, har vi et problem. Skattene må nemlig økes så mye at vi risikerer å drepe enhver lyst til både å arbeide og investere.
I et svar til meg bekrefter nasjonal talsperson i MDG, Arild Hermstad, at partiet ønsker at vi skal arbeide mindre av hensyn til miljøet. Og partiet skal ha ros for å innrømme at det ikke har råd til nye utvidelser av velferdstilbudet.
Men MDG tar ikke i tilstrekkelig grad konsekvensene av sine valg.
MDG burde for eksempel konsekvent stemme mot alle forslag som fordyrer velferdsstaten. Det gjør ikke partiet i dag.
MDG bør også tale klarere om skatt. Partiet sier riktig nok at skattenivået må opp, men unnlater å si hvor mye, enda mindre arbeid vil kreve en vesentlig økning av nivået. Finansdepartementet har egnet ut at gjennomsnittlig skattesats må øke med 11 prosentpoeng, dersom vi for eksempel skal ha seks timers arbeidsdag.
MDG håper tydeligvis at en grønn skatteomlegging skal ramme minst mulig, siden de som opptrer miljøvennlig, vil slippe høyere skatt. Men hvis den grønne skatteomleggingen virker etter hensikten, slik at de grønne skatteinntektene tørker inn, vil man trenge desto større skatteøkninger som går ut over alle.
Jeg er ikke enig med MDG i at økt verdiskaping er uforenelig med å ta hensyn til klimaet og miljøet. Men de som mener det, har desto større problemer med å finansiere fremtidens velferdsstat.
MDG har mange gode tanker om hvordan vi skal kunne leve det gode liv.
Men også MDGs gode liv må finansieres.
