hits

Abortsaken og KrF

  • 05.01.2019 kl.13:50 i Blogg

Tidlig i gr kveld twitret jeg denne meldingen: "Interessant at s mange kommentatorer som er mot endre abortlovens paragraf 2c, mener at det er ekstremt viktig at KrF fr gjennomslag for endre den, fordi det vil vre et s stort nederlag hvis den ikke blir endret. De virker nesten mer ivrige enn KrF selv."

Den som frst svarte meg, var den saklige og dyktige Jens Kihl, som er journalist i BT, og som forklarte hvorfor saken fr s stor oppmerksomhet i mediene. Han la blant annet vekt p hvor avgjrende saken var for KrFs veivalg.

Jeg p min side svarte at jeg mener at mange er for skrsikre nr de tillegger denne saken s stor og avgjrende vekt, og at dekningen er ute av proporsjoner - og jeg stilte ogs sprsml ved mten mange gjengir Kjell Ingolf Ropstad p. Jeg er fortsatt ikke sikker, men s langt mener jeg at jeg har hrt Ropstad snakke om en "historisk mulighet" til f endret abortloven og til f gjort noe med sorteringssamfunnet. Jeg har ikke hrt at han spesifikt har snakket om en "historisk mulighet til f endret abortlovens paragraf 2c". Jeg skjnner at noen kanskje oppfatter dette som flisespikkeri, men man kan ogs se det p en annen mte, og det skal jeg forklare det nrmere nedenfor. Kihl sa seg for vrig enig i at han syns at noen kolleger har gtt litt vel langt i hamre inn sitt eget syn p saken.

Denne lille twitterutvekslingen utlste en liten storm som jeg ikke kunne delta s lenge i, fordi jeg hadde andre avtaler. Og i dag er twitter full av meldinger til meg og om meg som har sporet helt av. Jeg velger derfor utkvittere saken fra min side p denne mten.

For det frste: Tillegger noen denne saken for stor og avgjrende vekt nr de skal bedmme hvorfor flertallet p KrF-landsmtet stemte "bltt"?

Jeg mener det. Jeg vet at journalister har mange kilder, men det har jeg ogs, s det er ikke en vurdering som er grepet ut av luften. Det ser dessuten ut til vre et mnster at de som nsket at "rd" side vant, tillegger denne saken strre betydning enn mange p "bl" side gjr. Det er selvsagt unntak fra dette mnsteret, for Vebjrn Selbekk er for eksempel en av dem som nsket "bl" seier, og som mener at denne saken hadde svrt stor betydning.

Til syvende og sist er det ingen som kan si noe bombesikkert om hvor mye denne saken har betydd - det er et sprsml om skjnn basert p den kunnskapen og de vurderingene den enkelte gjr.

For det annet: Er dekningen av denne saken, samlet sett, ute av proporsjoner - mlt mot alle de saker de diskuterer og skal bli enige om p Granavolden og mlt mot sakens betydning for KrF?

Jeg mener det. Og jeg tror det har sammenheng med to forhold. Det ene forholdet er det samme som Jens Kihl pekte p, nemlig at andelen kommentatorer som selv er sterkt engasjert, er uvanlig hyt. Hadde det vrt en annen sak, hadde dekningen vrt mer "kjlig" og nytral enn den er n. Jeg syns ikke det gjr noe at mange kommentatorer gir uttrykk for eller lar det skinne igjennom hva de mener, og at de mener det veldig sterkt, men jeg er ganske sikker p at det pvirker bde omfanget av og innholdet i dekningen.

Det andre forholdet er at sprsmlet er kontroversielt, og at mediene (og politiske motstandere) nrmest per definisjon gjerne vil holde liv i sprsml som skaper "brk" og konflikt.

For det tredje: Har Kjell Ingolf Ropstad uttrykt seg slik at han har gjort en helt direkte kobling mellom den "historiske muligheten" og en endring av paragraf 2c? 

Jeg holder det fortsatt pent at han har gjort det, jeg har tross alt ikke hrt alt han har sagt. Og jeg har mottatt haugevis av linker og sinte kommentarer p Twitter som nrmest fremstiller meg som en idiot og spindoktor, siden jeg ikke har sett dette. Men mitt poeng er, svidt kan se, i hvert fall inntil videre, intakt. Det Ropstad har gjort, er snakke om en "historisk mulighet" til f endret abortloven og til f gjort noe med "sorteringssamfunnet". Og de konkrete endringene han har snakket om, er en mulig endring i abortlovens paragraf 2c, et forbud mot selektiv abort ved flerlingesvangerskap ("tvillingabort"),  og andre tiltak, som ikke har med abortloven gjre, som kan hjelpe mennesker til bre frem og ta omsorg for barn med spesielle behov - og tiltak knyttet til bioteknologiloven. Jeg har ogs hrt Ropstad si at "tvillingabort" er den "verste form for sortering".

Og som nevnt: Er dette flisespikkeri - eller er det viktig?

Gode politikere er flinke med ord, og de er nye p holde et hyt presisjonsniv, blant annet for ikke love mer enn de kan holde. Jeg vet ikke, men hvis det er slik at Ropstad bevisst har valgt uttrykke seg slik jeg tror han har gjort, s kan det vre flere rsaker til det: Det kan skyldes at han vet at det blir vanskelig f igjennom alle de nskene KrF har i abortsprsmlet. Det kan skyldes at man rent forhandlingstaktisk ofte br kreve mer enn det er sannsynlig at man fr. Det kan skyldes at (mange i) KrF, innerst inne, vil vre svrt fornyd med f igjennom n av de to endringene i abortloven. Det kan skyldes at KrF selv, ettersom debatten har utviklet seg, har et mindre intenst nske om  endre paragraf 2c akkurat n, hvilket igjen kan skyldes konfliktene det skaper, og en erkjennelse av at det kan gjre veien frem til for eksempel 18 ukers grense for selvbestemt abort kortere - eller det kan skyldes at det er blitt klarere at hele saken kunne fortjene en nrmere utredning. Jeg vet ikke hva Ropstad eventuelt tenker om dette - jeg syns bare det er lett se at situasjonen kan vre en annen i KrF enn mange kommentatorer fremstiller den. 

Jeg har mange ganger fr, blant annet p denne bloggen, gitt uttrykk for hva jeg personlig mener om abortlovens paragraf 2c og "tvillingabort", s jeg skal ikke gjenta det.

Ettersom debatten har utviklet seg i hst, er jeg imidlertid blitt stadig mer overbevist om at det som trengs, er en fullstendig gjennomgang av loven, som er 40 r gammel. Det ville vrt helt naturlig gjre med andre lover, men det er antagelig vanskelig i dette tilfellet - fordi det i seg selv vil skape konflikt.

Men det hadde vrt bra, dersom vi kunne diskutert disse sprsmlene p en roligere, mer skende og konstruktiv mte - slik vi faktisk gjorde sist denne debatten var oppe, p 1990-tallet.