Tirsdag 15. september 2009
La det være sagt: Arbeiderpartiet har gjort et meget godt valg, og Jens Stoltenberg har gjennomført en imponerende valgkamp. Partiets velgere har god grunn til å feire. For borgerlige velgere, derimot, er situasjonen en annen.
Borgerlige velgere har problemer med å få innflytelse, både i Stortinget og i regjering.
For annet stortingsvalg på rad vinner de ikke-sosialistiske partiene flere stemmer enn de rødgrønne. Den borgerlige stemmeovervekten er større i år enn den var i 2005. For fire år siden fikk Høyre, Venstre, KrF og Frp til sammen 1287338 stemmer. Det var 22000 flere stemmer enn de rødgrønne partiene fikk. Det er nesten like mange stemmer som det bor mennesker i Harstad. I år er forspranget (i skrivende stund) økt til 48000. Det er flere stemmer enn det bor mennesker i Bodø.
Det er altså en klar borgerlig stemmeovervekt i folket. Likevel vinner de rødgrønne flertallet på Stortinget på nytt. Det er særlig Arbeiderpartiet som tjener på valgordningen, dvs. at partiet får en større andel av mandatene enn det får av stemmene. En oppslutning på for eksempel 35 prosent i folket kan gi partiet 38 prosent av mandatene.
Når skal borgerlige velgere reagere på denne urettferdigheten? Ifølge statsminister Fredrik Reinfelt vant den borgerlige alliansen i Sverige regjeringsmakten med samme margin. Men den svenske valgordningen sørger altså for at de som vinner, får flertallet og regjeringsmakt – mens de som taper, må gå i opposisjon. I Norge er det omvendt.
Spørsmålet er likevel om det hadde hjulpet om de borgerlige partiene hadde fått flertallet av mandatene på Stortinget. Partiene er, som kjent, ikke like gode venner som partiene i Sverige er. I stedet for å forsøke å spille hverandre gode, slik de svenske partiene gjorde, har enkelte av de norske partiene gjort hva de kunne for å ødelegge for hverandre. Venstre har nesten ikke snakket om annet enn sitt hat til Frp. Og Fremskrittspartiet har tatt igjen og brukt kraftuttrykk om Venstre og KrF.
Det kan godt være at det er umulig for de fire ikke-sosialistiske partiene å sitte i regjering sammen. Men må man oppføre seg så ubehøvlet overfor hverandre? Hvis stemmene til alle de fire partiene skal telle med i et eventuelt ikke-sosialistisk flertall, bør det være et minimumskrav at man kan omtale og snakke med hverandre på en konstruktiv og saklig måte. Kan man ikke det, fordi man står hverandre så uendelig fjernt, bør man ta konsekvensen av det og heller ikke regne med stemmene fra det eller de partier det gjelder.
Skal vi ta de ikke-sosialistiske partiene på alvor, blir det umulig noen gang å danne en borgerlig regjering – selv om partiene skulle få et flertall på Stortinget. Hvor lenge skal borgerlige velgere finne seg i en slik situasjon?
Borgerlige velgere står overfor et dobbelt demokratisk underskudd. Vi taper på valgordningen, og vi taper på manglende samarbeidsvilje blant partiene. Vi greier altså verken å realisere et stortingsflertall eller en regjering – selv om vi er mange flere enn de rødgrønne er.
Det er et problem.
Hei og gratulerer med ny blogg.
Sperregrensa gjelder jo for både venstre og høyresiden, så det er litt merkelig å bruke den som forklaring på at høyresiden tapte. Og Høyre er vel for sperregrensa, så vidt jeg husker?
Det som har forundret meg de siste fire årene, er at av alle store og små saker på Stortinget de siste fire årene er at kun er to ting som har blitt tolket som et forsøk på borgerlig samarbeid. Det ene er at alle de fire blå har vært enige i ideen om å kaste de rødgrønne. Det holder ikke. På sak har det vært begredelig. Vi gjorde en gjennomgang av sakene og fant 90 prosent borgerlig sprik 8http://www.frifagbevegelse.no/anb-nyheter/article3522331.ece).
Selv ikke i saken som Aker klarte de fire blå å samle seg. Da var Frp enige i å kjøpe seg opp.
Det andre er at Siv og Erna har kontor ved siden av hverandre på Stortinget, i keiserfløyen. Det har de hatt i fire år. Vegg i vegg. Det er helt utrolig at de på tross av dette ikke har greid å sette seg ned og lage en plan.
Dette kan bety to ting:
1) Frp ønsker ikke å gå i regjering. Da hadde de nemlig brukt en tone overfor de andre mulige partnerne som hadde vært mer lik den Høyre har ført de siste to årene.
2) At Frp uavhengig av situasjon SKAL styres etter en kommunikasjonsmodell hvor de enten er “opprørere” eller “ofre”, og bare det, og at et “regjerings-Frp”, “samarbeids-Frp” el. ikke passer inn i en slik modell.
Disse to er ikke gjensidig uteukkende, snarere forsterkende.
Om dette ikke endrer seg er Frp en tapt sak for Høyre. Da må Høyre leite til venstre for å bygge et flertall hvor Høyre inngår, i en svært lang tid framover.
Hvem har skylden?
Er det nokk at Høyre uttaler støtte til alle borgelige partier, men samtidig opptrer så vagt at man egentelig ikke vet hvor partiet står. Ved valget gjorde partiet et strategiske valg jeg støtter fullt ut, men samtidig svikte partiet i implemetering av strategien. Det var en viljeserklæring, men den ble ikke fulgt opp av handling når V. og FRP fortsatte sitt kjør. Det oppfattet velgerne som et svakhetstegn og veksten i Høyres oppslutning stoppet opp.
Men la oss glemme dette valget. Det var en håpløs oppgave å bygge et holdbart samarbeide 14 dager før.
Det er en kjent historie om disse 2 som bestemte seg for å begynne å snakke pent om hverandre. Konsekvent og alltid. De ble generaler begge to. Jeg har en oppskrift til FRP og Høyre. Avstem hvilke saker det er nedbrytende å være uenige om, hvilke saker man kan være uenige på og hvilke saker man bør være uenige på. Stå på den og snakk ellers pent om hverandre. Da blir det flertall i 2013.
Norsk i skolen
Hei Kristin Clemet – av dine mange innlegg over de siste årene tok jeg vare på ett fra Dagens Næringsliv, datert fredag 31. juli, 2009 med tittelen ‘Alternativ politikk’. Her starter du hvert punkt med ‘Høyre kan …..’. Din skriveform er som vanlig god og lettfattelig og i tråd med mine egne meninger.
Kunne du ha tenkt deg å legge til følgende sak – om du hadde kommet på det?:
“Høyre kan fjerne krav om to skriftlige norske språkformer i skolen. Elever må selv kunne velge sitt skriftspråk mellom nynorsk og bokmål. At elever skal være forhindret fra å søke videre utdannelse på grunn av ikke bestått eksamen i en av språkformene er bortkastet bruk av ressurser. Høyre kan si at timene som i dag brukes på norsk språk nr. 2 bedre kan utnyttes til fordypning i engelsk.”
Hvorfor er det Unge Høyre som tar opp dette temaet, og ikke selve Høyre? Er det ennå for politisk betent til at Høyre tør?
Hvorfor tar ikke du opp dette temaet i dine innlegg?
Hei,
vi er to leger som har tre barn.
Vi stemmer ikke lenger på det rødgrønne prosjekt om å forsøke å skape verdens første velfungerende demokrati med sterk komponent av Islam. Det har ikke fungert i noen andre land, og man trenger ikke kunne mye om statistikk for å se hvor gale beslutningene har vært på dette Islam-feltet siden 1970 da koranen ankom norsk jord.
Kort sagt, presses Islam og muslimke gutter inn i våre klasserrom så flytter vi gangske enkelt barna våre.
Mister Norge kontrollen over Islam, så håper vi Australia og USA fortsatt tar imot kristne/humanetikere. Men håper vi da får vår rettmessige andel av oljeformuen med oss.
Stortingsvalget 2012
I det rødgrønne prosjektet er det tydelig at SV og (støttet av LO) er med for å hindre at Ap og H finner hverandre i enkeltsaker (som det er flertall for i befolkningen). Alle småpartier har spesielle markeringsbehov og stiller ofte ultimatum for å få sin politikk igjennom. Etter neste valg ser jeg kun 2 alternativer. Hvis det er et flertall på stortinget av KrF,V,H og FrP; en middretallregjering av Høyre som kan samarbeide både til høyre og venstre og nøytralisere FrP der de er for ekstreme, Hvis det er flertall av AP,SV og SP; en mindretallsregjering av AP som kan operere på samme måte. Begge disse alternativer vil kunne gode flertallsløsninger uvahengige av småpartienes markeringsbehov og FrP sin populisme. H må ikke gi fra seg denne muligheten gjennom forpliktende avtaler tidlig slik Dagfinn H og Siv J ønsker.