Denne uken skal Kringkastingsrådet møtes for å evaluere NRKs dekning av valgkampen. Her er fire forhold som rådets medlemmer bør studere nærmere før de trekker sine konklusjoner:
Det første de bør studere, er en undersøkelse som nylig ble gjort for Nordiske Mediedager, og som viser at hele 71 prosent av stortingsrepresentantene mener at mediene er de som oftest setter dagsorden. Bare 22 prosent av politikerne mener at det politiske systemet selv setter dagsorden.
Det andre rådet bør studere, er en avhandling av Kjersti Thorbjørnsrud som heter "Journalistenes valg. Produksjon – interaksjon – iscenesettelse. Møtet mellom journalistikk og politikk i en valgkamp med fokus på NRK Fjernsynets valgformater." Her viser Thorbjørnsrud hvordan politikerne blir styrt av NRK og journalistene, og hvordan NRK-journalistene blir styrt av kjendiseri og seertall og i mindre grad av det som er viktig.
Det mest interessante med undersøkelsen som Thorbjørnsrud har gjort, er at hun finner at politikerne i Norge er mer mediestyrte enn politikerne er i andre land. Mens mediene i mange andre land, herunder våre naboland, må finne seg i at politikerne ikke alltid er tilgjengelige, og at de må komme dit poltikerne er, viser det seg at norske politikere er ekstremt tilgjengelige og kommer dit mediene er. Thorbjørnsrud har særlig studert Redaksjon EN og sier at "vokterrollen så å si (er) fraværende." Hun "så lite av journalisten som ekspert, analytiker eller graver. Research ble nesten ikke gjort. I Redaksjon EN var det popularisering og seertall det handlet mest om." "Alt i alt framstår NRK som et ekstremt tilfelle (i forhold til andre land), som den kanalen der den mest rendyrkede populære fjernsynslogikken får dominere, med de formatkrav som ligger innbakt i denne logikken", skriver Thorbjørnsrud.
Det tredje Kringskastingsrådet bør studere, er de tilbakevendende undersøkelsene om journalisters politiske tilhørighet. Det er gammelt nytt, men blir stadig bekreftet. Det siste er en undersøkelse blant journalistikk-studentene ved Høgskolen i Oslo. På spørsmål om hva de ville stemme ved stortingsvalget svarte 64 prosent av de som hadde bestemt seg, at de ville stemme rødgrønt. Partiet Rødt fikk støtte fra 11 prosent, mens FrP var praktisk talt fraværende. Dette samsvarer godt med tilsvarende undersøkelser blant de som allerede virker som journalister. Frank Rossavik skriver innsiktsfullt om konsekvensene av dette i siste nummer av Morgenbladet.
Det fjerde og siste Kringskastingsrådet bør studere, er Kyrre Nakkims uttalelser om NRKs betydning, bl.a. til Mandag Morgen. Ifølge Nakkim påvirker ikke han og hans kolleger "valgresultatet noe særlig". "Vi har marginal innvirkning", sier Nakkim, som peker på at politikerne i partlederutspørringene får 25 minutter, mens han "bare får to". Han deler altså ikke politikernes og forskerens oppfatning.
Hvordan kan det ha seg at stortingspolitikerne, forskeren og NRK-journalistene selv har så forskjellige oppfatninger om journalistenes innflytelse? Hvem har rett? Og enda mer spennende: Hva i all verden er det som gjør at norske politikere lar seg styre mer av mediene, og kanskje særlig av NRK og TV2, enn politikerne i andre land? Hvorfor har norske journalister så stor makt over politikerne?
Dette er en diskusjon som burde interessere Kringkastingsrådet.
Det er vel ikke så vanskelig å svare på, vi lar oss styre for å få på sakene våre. Det gjelder jo ikke bare politikere, som informasjonsrådgiver i et LO-forbund har jeg jo sett hvordan vi står på pinne for media hver gang vi har sjansen til å få på en av sakene våre.
Et interessant eksempel på hvor mye vi tilpasser oss: Bystyremøte i Oslo på onsdag, hvor budsjettet skal legges fram kl 10.00. Etter framleggelsen tar vi en lang pause. Ikke fordi vi ikke har saker å diskutere eller trenger en pause, nei fordi byrådet skal ha pressekonferanse og vil ha den i mest mulig medievennlig tid. Alle vi andre fritidspolitikere må ta fri en hel dag fra jobben for å sitte å vente på at byrådet skal bli ferdig med å snakke med pressen.