Alle vet at journalistene er mer venstrevridde enn befolkningen for øvrig, og at også journaliststudentene er det. Nå er det avdekket at også lærerne ved journalistutdanningen har bakgrunn fra venstresiden, og spørsmålet er: Gjør det noe?

Journaliststudent Gry Hanna Sørensen Lunde har intervjuet meg om det. Der sier jeg at jeg tror det kan være "uheldig for journalistikken", og at det kan være en fordel "å ha journalistlærere med variert politisk bakgrunn", fordi min erfaring er at mange journalister "ikke klarer å stille gode kritiske spørsmål fra et høyreorientert perspektiv, og at dette er med på å sette en ubalansert politisk dagsorden".

Gudleiv Forr i Dagbladet er også intervjuet. Han er uenig med meg. Han tror jeg "tar feil" når jeg stiller "spørsmål ved venstreorienterte journalisters evne til å sette seg inn i et høyreorientert perspektiv." Forr "har tillit til at dagens journalister klarer å stille kritiske spørsmål fra begge sider av politikken".

Alle forskere med respekt for seg selv mener at forskningen ikke kan bli helt nøytral. Enhver forskning vil være preget av de holdninger og meninger forskeren selv har, selv om forskeren gjør alt hun kan for å være nøytral. Men ved å medgi at man ikke helt kan ekskludere sine egne oppfatninger, viser forskeren evne til å distansere seg fra seg selv og foreta en nøktern analyse av noe som for de fleste virker ganske opplagt: Vi greier ikke å være 100 prosent upåvirket av det vi selv mener og står for.

Det er ikke journalistenes skyld at de stort sett står til venstre. Derfor begriper jeg ikke hvorfor så mange journalister skal insistere på at de greier noe ingen andre greier, nemlig å være 100 prosent nøytrale og helt uavhengig av egne holdninger og politisk grunnsyn. Jeg kan rett og slett ikke forstå at det er et nederlag å innrømme at det selvsagt betyr noe at så mange heller i én politisk retning, og at det beste hadde vært at journalistikken representerte et større politisk mangfold.

Gudleiv Forr er selv journalist. Hans erfaring som høyreorientert objekt for journalistikken er derfor ganske begrenset. Derfor er det kanskje ikke så rart at han ikke har fått med seg hvor få journalister som stiller virkelig kritiske spørsmål om f.eks. mangelen på private sykehus, om den restriktive friskoleloven, om hvorvidt problemer alltid løses best med økte offentlige bevilgninger, om personlig ansvar, om velferdsstatens normative grunnlag osv.

Jeg tror ikke man helt skjønner forskjellen før man leser utenlandske høyreorienterte aviser og tidsskrifter. Det dreier seg både om vinkling og temaer. Gode eksempler er bl.a. intervjuer i den danske Weekendavisen med nordmenn som f.eks. Roy Jacobsen, Erlend Loe eller Civitas egen Lars Svendsen. Her får de "spørsmål fra høyre" og avslører interessante sider ved seg selv som vi aldri får med oss i noe norsk intervju.