Handlingsregelen – god eller dårlig regel?

I morgen legger Regjeringen frem statsbudsjettet for 2010. Den kommer selv til å mene at den holder seg til handlingsregelen, slik alle regjeringer har ment siden regelen ble innført i 2001. Bare Fremskrittspartiet var den gangen mot å innføre en slik regel. Frp er fortsatt imot handlingsregelen og begrunner det bl.a. med at regelen likevel ikke blir fulgt. Senest på Politisk Kvarter i dag uttalte Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann at han ikke skjønte vitsen med en regel som ikke blir fulgt.

Men er det sant?

Ikke helt.

Handlingsregelen tilsier at petroleumsinntektene skal fases gradvis inn i økonomien, omlag i takt med forventet realavkastning av statens pensjonsfond – utland. Den forventede realavkastningen er satt til fire prosent, og Frp har rett i at regelen dermed stort sett er blitt brutt – som regel fordi man har brukt mer oljepenger enn de fire prosentene skulle tilsi.

Men dette er ikke hele bildet. Retningslinjene for budsjettpolitikken tilsier nemlig også at det skal legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. Handlingsregelen er altså ikke en mekanisk regel som skal følges slavisk. Leser vi hele regelen, ser vi at det er meningen at man skal bruke mer i dårlige tider og mindre i gode tider.

Det er dette alle regjeringer har gjort siden handlingsregelen ble innført. Det kan selvsagt herske litt ulike oppfatninger, blant politikere og økonomer om hvorvidt man har truffet helt riktig det enkelte år. Men alt oppsummert har reaksjonene på omfanget av "brudd" på handlingsregelen vært svært milde. Vi må altså kunne oppsummere med å si at handlingsregelen i det store og hele har vært fulgt, og at den slik sett har virket slik den var ment å virke.

Men trenger vi den? De fleste økonomer og politikere synes å være enige om det. På et frokostmøte i Civita for et års tid siden var alle enige om at den ikke primært er en regel for ansvarlig økonomisk styring, men for god formuesforvaltning. Den skal sikre at også fremtidige generasjoner kan nyte godt av de store petroleumsinntektene som kommer nå.

Jeg er enig i at det er fornuftig med en slik regel. Ideelt sett bør kanskje politikerne alltid være helt frie til å utøve sunt skjønn, f.eks. om hvor mye penger vi skal bruke fra ett år til et annet – uten å være bundet av selvpålagte regler. Men regelstyring bidrar til disiplin og forutsigbarhet, hvilket skaper tillit til den økonomiske politikken. For selv om politikerne hver for seg er ansvarlige nok, vet vi at det kan oppstå politiske situasjoner som fører til uansvarlig og uforutsigbar politikk.

Da politikerne etablerte oljefondet (nå pensjonsfondet) ble det av enkelte betegnet som et "høydepunkt i selverkjennelse". Et nytt høydepunkt var nettopp handlingsregelen. Reglene lages for å beskytte politikerne (eller i bunn og grunn befolkningen) mot politikernes egne dumme vedtak. Ett smart vedtak beskytter altså mot mange andre dårlige vedtak.

Dette betyr likevel ikke at alle deler av handlingsregelen har virket helt etter hensikten. Det var nemlig også en viktig målsetting med handlingsregelen at de ekstra petroleumsinntektene i hovedsak skulle brukes til "vekstfremmende tiltak". Man kan alltid diskutere hva som er mest vekstfremmende, men Stoltenberg I-regjeringen hadde i alle fall en strengere tolkning enn Stoltenberg II. Den gangen brukte finansminister Schjøtt-Pedersen skattelettelser, infrastruktur og forskning som eksempler. Det ville neppe finansminister Halvorsen gjort i dag.

Kjetil Storesletten har i Aftenposten 11.september også pekt på en annen svakhet: Økningen i oljeformuen kommer langt tidligere enn eldrebølgen. Kostnadene for eldrebølgen øker for alvor etter 2040, mens oljefondet når toppen allerede i 2020. I verste fall fører det til at vi sløser for mye når behovene ikke er så store og må spare når vi trenger å bruke mer.

Alt i alt er det fornuftig å evaluere handlingsregelen for å vurdere om den bør justeres. Ikke fordi den er brutt hvert år, slik Frp hevder – men fordi vi nå har ti års erfaring og fortsatt har svært store utfordringer foran oss.

2 kommentarer
    1. Er ikke vandringen vekk fra “vekstfremmende tiltak” et reelt brudd på handlingsregelen da? (ikke at FrP er det spor bedre på dette området heller).

      “skattelettelser, infrastruktur og forskning” er det som vil gi både staten og samfunnet totalt sett
      inntekter i fremtiden. når stoltenbergII bruker mesteparten av oljepengene på drift sløser de jo nærmest bort pengene som skal gå til neste generasjon.

    2. Problemet som du skisserer, en eldrebølge som topper lenge etter utbetalingene topper, har jo en enkel løsning. Det er en løsning som noe profetisk ligger i fondets nye navn: pensjonsfondet.

      En fremtidig ansvarlig politiker, som gjerne kan være Stoltenberg, bør kanskje privatisere fondet og gjøre det til et reellt pensjonsfond. Ved å separere fondets formål fra budsjettforhandlingene fratar man ikke bare populistiske politikere makt, man sørger også for at fondet ikke vil tømmes før det bør tømmes.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg