Utdanningsforbundet er fornøyd med SV i regjering. Helga Hjetland syns at SV har gjort en god jobb i Kunnskapsdepartementet, og at partiet derfor bør få beholde departementet. Begrunnelsen er at Solhjell har vært "trygghetsskapende".
Men er det bra at landets desidert største lærerorganisasjon, som nesten har monopol på å organisere lærere og førskolelærere, så klart gir uttrykk for partipolitiske sympatier? Det kommer ikke akkurat som en bombe at lærerne støtter SV, men likevel: Man forventer kanskje at ledelsen i Utdanningsforbundet forholder seg mer nøytral i det offentlige rom? Lærerne skal undervise barn av alle foreldre, de skal respektere alle foreldre uansett hva de står for, og de trenger foreldrenes tillit. Er det da så lurt å blande seg bort i om det er borgerlig eller rødgrønn regjering, eller om det er SV, Sp eller Ap som har ministeren? Jeg syns ikke det.
Og er det forresten uten videre et kompliment når en minister roses av en fagforening? SV syns sikkert det. Men hva vil det si å være en "trygghetsskapende" kunnskapsminister? Er det blitt mindre mobbing i skolegården? Føler elevene seg trygge på at de vil lære å lese, skrive og regne? Er det skoleveien som er blitt tryggere? Eller er det muligens lærerne Hjetland tenker på? Har lærerne sluppet plagsomme krav eller innsyn i skolen? Kanskje det er lærerne som har har fått det slik de vil med SV i regjering?
Skolen er til for elevenes skyld. Politiet er der for publikum. Og sykehusene skal hjelpe pasientene. Derfor er det merkelig at pressen så ofte henvender seg til fagforeningene for å spørre hva som er best, som om de kan representere en slags fasit etter at politikerne har sagt sitt. Men det gjør de selvsagt ikke. Organisasjonene driver først og fremst interessepolitikk for sine medlemmer – og de har hverken elever, pasienter eller publikum generelt som medlemmer.
Det som er i lærernes interesse, er faktisk ikke alltid i elevenes interesse. Ofte er det tvert om.
