Tirsdag hadde jeg et innlegg i Aftenposten om Aftenposten og kvotering. Bakgrunnen var, sett med borgerlige øyne, en veldig dårlig lederartikkel i Aftenposten 3. januar, der avisen argumenterte for kjønnskvotering ut fra rene hensiktsmessighetsbetraktninger og uten en eneste prinsipiell refleksjon. Noen på den politiske høyresiden argumenterer dessverre også slik, men det er først og fremst venstresiden som utmerker seg med denne typen argumentasjon: Skal man lage omelett, må man knuse egg.
Argumentasjonen ble enda en påminnelse om Aftenpostens politiske profil – eller snarere mangel på politisk profil, hvilket jeg også skrev om. Aftenposten har mange kvaliteter, men så mange meninger har avisen ikke. De fleste lederartiklene er uten noen mening overhodet eller så konsensusorientert at ingen kan være uenig. Og der Aftenposten har en mening, som i lederen om kvotering, er det svært vanskelig å øyne en tydelig borgerlig profil. Alt i alt fremstår Aftenposten, på leder- og kommentarplass, mer som en sosialdemokrati light-avis, eller det jeg har kalt en sentrum-venstre avis.
Dagene etter at jeg skrev innlegget har vært interessante. Jeg har fått masse reaksjoner, og alle er positive. Mitt inntrykk er at svært mange borgerlige mennesker (også innad i Aftenposten) er ganske frustrerte over Aftenposten og mangelen på alternative borgerlige aviser. Dagens Næringsliv er riktig nok en avis med en tydelig borgerlig profil, men den er som kjent "bare" en næringslivsavis og ikke en allmennkulturell avis.
Det er morsomt å lese intervjuet med medieforskeren Jo Bech-Karlsen i Dagbladet i dag. Han er enig med meg i at Aftenposten ikke lenger er en borgerlig avis, men er uenig i at avisen heller mot venstre. Etter hans mening er Aftenposten en konsensusorientert sentrumsavis, og det mener han er en fordel for samfunnsdebatten.
Jeg vet ikke hvor Jo Bech-Karlsen står politisk. Mitt tips er at han ikke betrakter seg selv som så veldig borgerlig. Det er til og med noen som mener å vite at han en gang tilhørte den samme politiske bevegelsen som Hilde Haugsgjerd i sin tid gjorde.
Det gjør han sikkert ikke i dag, men likevel: Det føles alltid merkelig å høre folk på venstresiden fortelle oss på høyresiden hvor "sunt" det er for samfunnsdebatten at det ikke lenger finnes borgerlige aviser. For hva er egentlig så sunt med det? Ifølge Bech-Karlsen er det "klokt" og "avbalansert" ikke å ha standpunkter – mens det er "ytterliggående tabloid" å ta et standpunkt.
Jeg syns dette er en merkelig analyse.Jeg syns det virker ganske flott at det er et mangfold av seriøse meninger i omløp i et demokrati. I forhold til mitt innlegg er det dessuten irrelevant. Utgangspunktet der var jo en lederartikkel der Aftenposten i høyeste grad tok standpunkt – og der den inntok et standpunkt som heller mer mot venstre enn mot høyre.
De færreste ønsker seg tilbake til partiavisene. Jeg gjør det i hvert fall ikke. Men det kunne vært interessant med i hvert fall én avis som greide å provosere til refleksjon og debatt "fra høyre". Det tror jeg, helt i motsetning til Jo Bech-Karlsen, hadde vært ganske sunt for den offentlige debatten, den partipolitiske debatten og for norsk demokrati.
Kom tilfeldigvis over denne bloggen, som plasserer meg i “den samme politiske bevegelsen som Hilde Haugsgjerd i sin tid gjorde” – altså ml-bevegelsen. Dette er med respekt og melde ren sladder. Jeg har aldri tilhørt den bevegelsen, og hadde ventet meg noe mer av deg, Kristin Clemet. Å ufarliggjøre sine motstandere ved å klistre merkelapper på dem, som til og med er falske, er ingen god debattteknikk. Er det den slags argumentasjon Clemet ønsker seg melder jeg pass!
Hei Jo Bech-Karlsen, og takk for kommentaren din. Jeg syns du strekker meg litt langt, siden jeg skriver at jeg ikke vet hvor du står politisk, men at det er noen som mener at du en gang i tiden tilhørte denne bevegelsen. Mine kilder fortalte meg at du på journalistutdanningen ble “oppfattet som et godt stykke inn i ml-bevegelsen”. Men hvis det er feil, er jo intet bedre enn at det blir oppklart her og nå. Hilsen Kristin
På den tiden var jeg medlem i AUF, og ble vel sett på som nokså “reaksjonær” på den tidens radikale journalistskole. Selv i bloggformat mener jeg man skal undersøke og få verifiserte påstander; det holder ikke å vise til “mine kilder” når det kildene oppgir er usant. Ingen stor sak kanskje, men jeg blir oppgitt av at man i bloggosfæren stadig strør om seg med uetterretteligheter – som om vanlig kildekritikk ikke gjelder.
Det skal jeg lære av. Jeg vil gjerne ha en ordentlig blogg. Hilsen Kristin