Fordømte lykkejegere!

På Dagsrevyen 21 i går fikk vi se en usedvanlig barsk justisminister. Nå skal asylsøkere uten lovlig opphold kastes ut, og det skal skje overraskende og kontant. Justisministeren vil bruke fly – mange fly – som skal fly når vi minst venter det. At Europarådet er betenkt, spiller ingen rolle. For her er det om å gjøre å være barsk.

I introduksjonen til innslaget fikk vi vite at tvangsutsendelse av asylsøkere vil virke avskrekkende på lykkejegere. Det var da endelig bra! For kan vi egentlig tenke oss noe verre enn en lykkejeger – altså en som jakter på lykken? Kan det bli stort verre?

Ordet lykkejeger har blitt et negativt ord i norsk vokabular. Det er ganske rart, og det burde vært motsatt. Den som jakter på lykken, jakter jo på et bedre liv for seg og sine, og det må da være uendelig mye bedre enn å gi opp og synke ned i passivitet? Og burde ikke nettopp lykkejegerne få lov til å reise, søke seg arbeid, bli selvhjulpne og skape seg et bedre liv – slik vi selv gjør når vi reiser ut, f.eks. for å studere eller jobbe?

Alle har rett til å søke lykken, heter det i den amerikanske uavhengighetserklæringen. Det er dessuten en menneskerett å kunne forlate sitt land. Men hvorfor er det bare noen av oss som har rett til å reise, arbeide, studere og feriere hvor vi vil – mens andre skal tvangsreturneres med makt?

Det er igrunnen merkelig at et land som Norge, som er så opptatt av å bekjempe verdens fattigdom, ikke engang kan diskutere muligheten av at en mer liberal innvandringspolitikk i Europa kanskje kunne være det mest effektive virkemiddelet for å redusere fattigdom. Det er jo ytterst paradoksalt at vi tror at fri flyt av varer, tjenester og kapital leder til økt velstand, mens fri flyt av mennesker er farlig. FN vet at det ikke er sant og mener at en mer liberal migrasjonspolitikk antagelig vil være den mest effektive utviklingspolitikken vi kan føre. Vi kan få dekket vårt behov for arbeidskraft, mens innvandrere kan få dekket sitt behov for arbeid.

Mange mener at måten vi i dag behandler klimaspørsmålet på, vil stå igjen som vår tids store synd og feiltrinn når menneskene ser seg tilbake om 100 eller 200 år. Jeg er ikke uten videre sikker på det. Jeg tror at Europas innvandringspolitikk vil være det verste. Det at vi, i et misforstått forsøk på å beskytte vår egen velstand, lar tusenvis av mennesker lide og i verste fall dø i sitt dypt menneskelige forsøk på å skape seg et bedre liv.

De er lykkejegere, javel, men hvem kan fordømme det?

3 kommentarer
    1. Disse holdningene til at “lykkejeger” er noe av det verste man kan være er både triste og historieløse. Bare tenk på hvor mange som har et familiemedlem eller flere noen genereasjoner tilbake som reiste til Amerika! “Amerikapakkene” hjalp mang en lutfattig, sulten, norsk familie gjennom tøffe vintre.
      Det at vi i mange tilfeller har laget oss et system som passiviserer de som kommer hit for å søke lykken i stedet for å aktivisere dem og gi dem grunner til å være med å bygge et bedre samfunn kan vi vel i grunn skylde oss selv for.

    2. Søken etter lykken, å reise fra et elendig styresett hvor man blir undertrykt økonomisk og politisk, er viktig. Men burde vi engang diskutert motivene? Friheten til å flytte på seg krever vel strengt tatt ikke et veldig uttømmende rasjonale. Det er grunnleggende illiberalt at politiske grenser skal hindre mennesker i få flytte seg, uansett hva konsekvensene er.
      Jeg er sikker på at det kunne vært fordeler for beboere på Oslo Vest å innføre visumplikt for dem som bor i Oslo Øst. Men alle kan se hvor illiberalt og moralsk galt det ville vært. Prinsippet er i utgangspunktet ikke annerledes selv om grensen en krysser er nasjonal eller regional.

    3. Søker man asyl så søker man asyl.
      Er man en såkalt lykkejeger ødelegger man for de reelle asyltrengende og undergraver hele ordningen med asylrett samt misbruker FNs menneskerettigheter.
      Godt gjort å bagallisere dette med å påpeke at den flåsete betegnelsen på disse menneskene er ja, nettopp flåsete.
      Personlig anser jeg det bedre å gi dem betegnelsen “asylsvindlere”.
      Når det er sagt, jeg forstår og respekterer de prinsipielle synspunktene du forsøker å fremme her, selv om jeg ikke er enig.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg