Islamisering av Norge?

Jeg betrakter meg selv som liberal-konservativ. Da ligger det også i sakens natur at jeg har stor sans for konservatismen og liberalismen. I begge disse ideologiene er frihet en helt sentral verdi.

Samtidig må jeg innrømme at jeg alltid har hatt store problemer med den innvandrings- og integreringspolitikken enkelte liberale, eller liberalistiske, politikere og partier vil føre, både i Norge og andre land. Man hører riktig nok ofte at disse politikerne sier at de prinsipielt sett er for fri migrasjon, men i praksis er de langt mer restriktive.

Her hjemme er det først og fremst Fremskrittspartiets politikere som inntar denne rollen: De er i prinsippet for fri migrasjon, mens de i praksis vil føre en strengere innvandrings- og integreringspolitikk enn alle de andre partiene. Situasjonen ligner på den vi har sett i Danmark, der først Dansk Folkeparti og Venstre/Konservative-regjeringen, men etter hvert også alle de andre partiene, gradvis er blitt enige om en strammere innvandringspolitikk.

Det brukes gjerne tre typer argumenter i denne debatten, hvorav noen, etter mitt syn, er mer problematiske enn andre:

Det første argumentet som brukes, er at fri innvandring eller en mer liberal innvandringspolitikk ikke er forenelig med det å ha en omfattende og sjenerøs velferdsstat. Argumentet lyder slik: Et land med gode velferdsordninger vil tiltrekke seg spesielt mange innvandrere som ønsker å utnytte disse ordningene, og det er hverken rettferdig eller økonomisk holdbart. Vi må altså velge om vi vil ha velferdsstaten eller friere innvandring. Er man motstander av velferdsstaten, kan man velge å fjerne den – men det er nok ikke aktuell politikk i Norge. Her er alle partier enige om å opprettholde velferdsstaten, og ergo må innvandrerne vike.

Personlig tror jeg ikke at argumentet er så gyldig som det blir fremstilt som. Fattige mennesker drømmer ikke om å bli trygdemottakere, men om arbeid. De fleste som vandrer, vil til USA, ikke Norge. Vi har dessuten valgt å føre en innvandringspolitikk som i snart 40 år har holdt arbeidsinnvandrere ute, mens vi har tillatt familiegjenforening og tatt imot flyktninger. Da er det ikke så rart om innvandrerne, i gjennomsnitt, blir litt mer avhengig av velferdordningene enn de ellers ville vært. Vi har dessuten ført en integreringspolitikk som har ført mange av de nyankomne inn i langvarig passivitet og isolasjon, fremfor å stille krav til selvhjulpenhet fra dag én. Og vi har konstruert en velferdsstat med sterke utstøtingsmekanismer, hvilket selvsagt rammer innvandrere like mye som nordmenn. Det finnes innvandrere som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, f.eks. fordi de har litt dårlige norskkunnskaper, men det finnes også 90.000 funksjonshemmede som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, fordi de har litt dårlig funksjonsevne.

Man kan foreta justeringer i våre velferdsordninger og i integreringspolitikken som gjør det mulig å kombinere en mer liberal innvandringspolitikk med en sjenerøs velferdsstat av den nordiske typen. Samtidig er det fullt mulig å etablere noen kjøreregler for dem som kommer hit, slik at de ikke kan komme bare for å leve på norske velferdsordninger. Vi kunne f.eks. etablert en karenstid på noen år før man får nyte godt av visse velferdsordninger.

Det andre argumentet som brukes, er at det er vanskeligere å få til en god integrering i utdanning og arbeid, dersom innvandringspolitikken er for liberal, og det kommer for mange innvandrere til landet.  Danmark har f.eks. gjort det vanskeligere med familiegjenforening i betydningen familieetablering så lenge de som skal gifte seg, fortsatt er veldig unge. Man har de senere år måttet være 24 år – og oppfylle visse andre kriterier – for å få lov til å "hente" ektefelle eller bli "hentet" som ektefelle fra utlandet. Og denne politikken har gitt resultater: Flere unge innvandrere tar utdanning, de gifter seg senere, de gifter seg antagelig i større grad frivillig, og de som gifter seg med bosted i Danmark, er ofte bedre integrert enn de var før.

Men selv om politikken virker, er det ikke lett å anbefale slike tiltak, ettersom de i seg selv strider mot viktige frihetsverdier. Tilhengerne av slike tiltak, som isolert sett eller på kort sikt leder til ufrihet, vil argumentere med at de gir mer frihet på litt lenger sikt.  Men hensikten helliger ikke alltid middelet. Derfor skal det svært gode grunner til for å ta slike virkemidler i bruk.

Den tredje typen argument er den mest problematiske og dreier seg om at våre verdier og kultur – ja, hele vårt demokrati – er truet av innvandrere. Det advares mot snik-islamisering, og nå mot åpen islamisering, av Norge, men er det virkelig grunnlag for en slik advarsel?

I den grad innvandrings- og integreringsdebatten reduseres til et spørsmål om islam og muslimer, vil også omfanget på "problemet" bli langt mindre. I dag har vi ca. 423.000 innvandrere i Norge – i tillegg til 86.000 norskfødte med innvandrerforeldre. Alt i alt er dermed innvandrerbefolkningen litt over en halv million eller 10,6 prosent av befolkningen. De fleste av dem kommer fra Polen, Sverige og Tyskland.

Hvor mange muslimer det er i Norge, er det ingen som vet helt eksakt. SSB anslår at ca. 120.000 personer kommer fra land der islam er hovedreligion, mens ca. 70 – 80.000 muslimer i Norge er medlem av et trossamfunn. Det er ca. 1,5 prosent av befolkningen.

Representerer denne gruppen en fare for våre verdier, vår kultur og vårt demokrati? Det er veldig vanskelig å tro det. I så fall må vi ha et veldig skjørt demokrati.

Det blir gjort undersøkelser blant muslimer i Norge. En undersøkelse som TV2 gjorde for to – tre år siden, viser at det bare er et lite mindretall av muslimene som avviser vår samfunnsform. Godt over 90 prosent av muslimene svarte at de ønsket å bli bedre integrert i Norge, og at de selv ønsket å gjøre mer for å bli integrert. Bare 15 prosent av dem mente at det norske samfunnet var umoralsk, og bare et fåtall av dem deltok i religiøse seremonier minst en gang i uken. De aller fleste muslimer i Norge er altså antagelig opptatt av de samme tingene som alle andre mennesker er – av familie, penger, jobb, sex, biler, fotball og god utdanning for barna.

Ser vi på andre fakta knyttet til innvandreres situasjon i Norge, er den ganske god og stadig bedre: Flere blir integrert på arbeidsmarkedet. Flere tar høyere utdanning, og flere tar krevende høy utdanning.  Og holdningene nærmer seg gradvis – på godt og vondt – andre nordmenns holdninger, mens nordmenn, på sine side, blir stadig mer positive til innvandring og innvandrere. Stikkordet er tid – det tar litt tid før man blir helt integrert, spesielt hvis den bakgrunnen man kommer fra, er veldig fremmed eller traumatisk.

Den mest aktuelle debatten dreier seg om demonstrasjonene etter at Dagbladet trykket en tegning som forestilte Muhammad som en gris. En av lederne for demonstrasjonen uttalte seg svært uheldig og på en måte som kunne oppfattes som en trussel om terror. Dette har han med rette fått sterk kritikk for. Men skjedde det egentlig noe annet som bør få oss til å tro at vi er i ferd med å bli islamisert?

Dagbladet trykker nesten hver dag idiotiske og smakløse reportasjer som man kunne protestert mot. Hvilke heroiske overveielser som ble gjort i redaksjonen før avisen trykket den aktuelle tegningen, vet ikke jeg – men det behøver ikke å ha vært noen. Kanskje ble den bare trykket for å selge aviser.

Men Dagbladet er i sin fulle rett til å trykke tegningen. Det er grenser for ytringsfrihet, også i Norge, men den går ikke her. At noen mener at den burde gått her, bør imidlertid ikke forbause. Det er ikke så lenge siden de fleste politikere og partier i Norge mente at vi måtte ha en blasfemiparagraf i norsk lov.

Mange fremtredende muslimer og Islamsk Råd oppfordret til ikke å delta i demonstrasjonene. Det virket da heller ikke som de samlet så mange mennesker som mediene ville ha det til. Men demonstrasjonene gikk fredelig for seg, og demonstrantene fikk ros av politiet for godt samarbeid. Dette helt i motsetning, for øvrig, til den demonstrasjonen som samtidig foregikk i Hausmannsgate, der noen ikke-muslimer tok seg til rette på annen manns eiendom og forårsaket både bråk, vold og konfrontasjoner med politiet.

Jeg har ingen høye tanker om Dagbladets egentlige motiver for å trykke tegningen. Men det man kanskje kan si om Dagbladet, var at avisen turte, og at den ikke lot seg skremme til ikke å trykke den. Ytringsfriheten bør brukes med klokskap og kløkt, men vi skal ikke kunne skremmes til taushet.

Det finnes fundamentalister i alle leire, også i den muslimske. Men vi må ikke forveksle litt gammelmodige holdninger til f.eks. likestilling med politisk og religiøs ekstremisme. Skal vi stå sammen mot fundamentalistene, er det viktig å se forskjell på dem og muslimer flest. 

De fleste setter nemlig stor pris på friheten de har i Norge.

11 kommentarer
    1. Interessant innlegg. Du er meget prinsipiell i din argumentasjon, hvilket jeg synes er forfriskende i den offentlige debatt. Det er bra at du kommer med noen tall som setter saken i et perspektiv. Innvandrere er ikke bare fundamentalistiske muslimer, men tyske, polske og ikke minst svenske. Jeg tror ikke at muslimer kan true det norske samfunnet. Derimot kan en av faktorene som kan true samfunnet vårt være at vi tror at toleranse betyr at vi må viske ut verdier som har stått sentralt i Norge tidligere. Uten at vi kjenner vår historie kan vi ikke bli trygge på vår identitet. Dermed klarer ikke vi å møte mennesker med en annen bakgrunn med den respekt de fortjener.

    2. Er det ikke litt av en myte at innvandrere i Norge er henvist til utenforskap og passivitet, slik du skriver? De fleste av dem jobber jo, og blant innvandrere er det flere som er i jobb enn det er i flere kommuner nordpå. Det er også flere innvandrere som er i jobb i Norge enn i de fleste andre land. Dessverre blåses alle problemer knyttet til innvandring noe voldsomt opp i norske medier, med god hjelp fra de hel- og halvbrune i Frp. Og hver gang et reelt, ikke-oppdiktet problem dukker opp, påstås det at alle innvandrerproblemer feies under teppet! Vanskelig å si at vår kritiske og uavhengige presse gjør en speiselt god jobb når det gjelder innvandrerbefolkningen.

    3. Det kan jo diskuteres om det han sa var en trussel eller ikke når han eksplisitt sa det ikke var en trussel men en advarsel. Trond Ali Lindstad sa vel akkurat det samme i et intervju etterpå også. Kanskje en trussel kamuflert som advarsel? Hm …
      Om Dagbladet bidrar noe særlig til ytringsfriheten ved å trykke slike tegninger nå tviler jeg sterkt på. Poenget det engang var med å trykke disse tegningene er det vel knappest noen i hele verden som ikke har fått med seg nå. Det eneste dagbladet bidrar med er å gni det inn. Og så bidrar de selvsagt til sine egne salgstall, det er vel det som er sakens kjerne her.

    4. Flott innlegg ! Muslimene generelt vil integrere seg og de vil være endel av det norske samfunnet.
      Problemet er at det er de ekstremet som er få som får oppmerksomhet. Kristin, Jeg håper dine ord får gjennomslasg.

    5. Interessant kommentar.
      Jeg må dog si at det hele for meg koker ned til følgende:
      Jeg er ateist.
      Her i Norge brukte vi ateister ørten år på å bekjempe kristenspøkelset. Folk som motsa ‘kjørkja’ fikk trussler i posten om at de skulle kastes på fjorden med en kvernsten rundt halsen. (Du trenger faktisk ikke gå lengre enn 15-20 år tilbake i norske aviser for å finne historier om folk som har mottat slike trussler. Kanskje enda nyere).
      Hedninger trykket blekka “Jesus & Co”, og gjorde narr av kristendommen. Det ble helsikes mye rabalder fra kristne ut av det hele.
      Vi gjorde narr av kristendommen – og vi klarte med det å ufarliggjøre den. Vi vant den kampen.
      Nå står vi forran en ny kamp, med nye relativt ekstreme krefter. Du kommer fra din side med en rekke argumenter som kan tolkes i den retningen av at dagbladet gir blanke faen i ytringsfriheten – og at de bare er interessert i salgstall – som de håper de skal øke ved å provosere.
      For noen av oss er det derimot forbannet viktig å provosere også denne nyankomne religionen. Det er forbannet viktig – at store norske aviser trykker ekstremt religionskritiske teninger, og provoserer religiøse krefter.
      Jeg er svært glad for at dagbladet trykket tegningen de trykket. Jeg skulle ønske flere norske aviser tok mot til seg – og trykket antireligiøse tegninger.
      Vi er et moderne samfunn. Det henger ikke på et greip at vi ikke skal kunne fornærme religioner over en lav sko. _Selvsagt_ skal vi kunne slenge dritt om religioner. _Selvsagt_ skal vi utfordre religiøse, og påpeke kjipe ting om de hellige skriftene dems, profetene dems, og så videre.
      Vi kan jo eksempelvis trekke fram bibelen og peke på profeter som ikke likte å bli gjort narr av fordi de var flintskallede, og som Ved Guds Hjelp fikk påkallet to bjørnebinner til å rive i hel 50 barn/ungdommer.
      Eller vi kan trekke fram koranen og hadithene, og påpeke Aishas alder.
      Ingen av disse to beduinreligiononene fra midtøsten (eller kanskje jeg skal si tre? Jødedommen er ikke det kvakk bedre) har noe som helst i det moderne samfunnet å gjøre. Det er brutale, undertrykkende, menneskefiende møkkareligioner.

    6. Dette innlegget kunne like gjerne vært postet av godeste Marte Michelet i Dagbladet, som du prøver å oppnå “cred” ved å avfeie som usaklige. Det er noe utpreget ikke-liberalistisk med hele fremtoningen.
      1) Argumentet om liberal innvandring vs velferd klarer du ikke å bryte, selv om du kommer med en del gjennomtenkte resonnementer. Faktum er at dersom f.eks familiegjenforening er en belastning på velferden, må man enten ofre velferd, eller stramme inn på frihetene (i dette tilfellet fam. gjenfor.)
      Den klassiske liberalistiske tradisjonen er selvfølgelig å ofre velferden, noe som virkelig er prinsippfast – og som i USAs tilfelle faktisk lønner seg i form av høyt utdannede, godt motiverte arbeidsinnvandrere. Derfor mener selvfølgelig FrP at sålenge man har en så sterk velferdsstat som Norge, bør man føre en restriktiv innvandringspolitikk. Dette er følgelig prinsippfast og basert på gyldige argumenter.
      2) Integrering BLIR vanskeligere med høyere intensitet av innvandring. Typisk vil førstegenerasjonsinnvandrere (i de fleste europeiske land) tilhøre blant de dårligst stilte i samfunnet, økonomisk, utdanningsmessig osv.
      Dette, kombinert med et naturlig ønske om å bevare egen kultur samt sosialisere med likesinnede fører til sterk konsentrasjon av innvandrere i noen få områder i de største byene.
      Denne segregeringen, og i mange tilfeller ghettofiseringen, er i seg selv ikke et problem dersom samfunnet innehar en sterk reell sosial mobilitet der innvandrerene selv makter å oppnå virkelig integrasjon inn i det norske samfunnet, dvs ikke at de lever i egne segregerte enklaver med manglende deltakelse i storsamfunn og utpreget indrejustis mm.
      Men det er nettopp i denne prosessen der den stadige påfyllingen av førstegenerasjonsinnvandrere ødelegger for de som forsøker å etablere seg i det norske samfunnet.
      Dersom du som andregenerasjonsinnvandrer vokser opp i områder med 90-99% ikke-vestlige innvandrere, gjerne med barn og unge som selv er førstegenerasjonsinnvandrere, blir prosessen med å gå fra utsatt minoritet til en del av det norske samfunnet stadig utsatt og forsinket. Dette gir f.eks utslag i økende grad av religiøsitet, omfavnelse av egen kulturell bakgrunn – resultatet av manglende sosial integrasjon.
      Hadde man derimot fått opparbeidet seg en sterk gruppe av annengenerasjonsinnvandrere (og jeg mener da ikke kun høy grad av sysselsetting, som kun er overfladisk integrasjon), vil disse i mye større grad etablere en “norsk” identitet for innvandrere, som igjen ville gjort det mye lettere å integrere fremtidige førstegenerasjonsinnvandrere.
      3) Islamisering tolker jeg enkelt og greit som at samfunnet i økende grad blir påvirket av kultur og verdier basert på islam og levesett fra muslimske land. For meg er det uproblematisk å ta avstand fra en slik utvikling – og ja, jeg mener også det er uproblematisk å hevde at en slik utvikling faktisk finner sted – en naturlig følge av at muslimer, religiøse og islamistiske, blir en større og større minoritet, får sterkere og sterkere innflytelse på samfunnsbildet, og ønsker i den anledning i forskjellig grad å inkorporere islam i det norske samfunnet.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg