Ifølge Dagsnytt 18, der jeg deltok i går, "raser" det en debatt i Dagsavisen mellom LO og Civita. "Raseriet" består av ett innlegg – over én spalte – skrevet av sjeføkonomen i LO, Stein Reegård, og et svar fra meg.

Innlegget til Reegård er et angrep på Civita og meg, som han mener representerer det "ytterliggående høyre" og noe han kaller "Civita-kapitalismen".  Reegård gjør dermed det samme som også utenriksministeren nylig gjorde, nemlig å angripe Civita og meg for å være ekstreme. Støres innlegg førte til at det "raste" en debatt i Dagsavisen i flere dager – Støre og jeg skrev tre innlegg hver før han ga seg. For den som er interessert, kan alle innlegg leses på Civitas hjemmeside.

Reegård fremsetter fem konkrete påstander om Civita, hvorav samtlige kan tilbakevises, enten fordi de er feil, og/eller fordi de beviselig har lite med det "ytterliggående høyre" å gjøre. Så hvorfor skriver Reegård (og Støre) så mye dumt?

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg er vanligvis tilhenger av å debattere substans – ikke spekulasjoner. Derfor pleier jeg å avholde meg fra å forsøke å tolke motdebattantens motiver. Men her skal jeg gjøre et unntak.

Mitt inntrykk er at det er en utrolig idéfattigdom blant mange på venstresiden for tiden. De har ingenting å komme med annet å forsvare det bestående og/eller egne privilegier. De vil gjerne utnytte finanskrisen til egen fordel, men har ingen forslag å komme med. Derfor nøyer de seg med å angripe høyresiden i håp om at det etterlater inntrykk av at de selv står for noe helt annet.

I virkeligheten har de svært lite å fare med. Ingen av dem har tenkt å avskaffe kapitalismen – snarere tvert om. Under finanskrisen var det et hovedbudskap fra SVs finansminister at vi fortsatt må stole på aksjemarkedet, fordi det skaper store verdier på sikt. Så for å skape avstand til høyresiden, må den karikeres. Civita må betegnes som "ytterliggående", og jeg må sammenlignes med Thatcher, Reagan og Bush. (Alle, også i NRK, vet jo at det er mye, mye verre enn f.eks. å støtte partiet Rødt eller kommunister med bakgrunn i Rødt, slik LO gjør – eller Stalin, slik den forrige LO-lederen gjorde.)  Reegård og Støre virker ute av stand til å redegjøre for det de selv står for – men forsøker i stedet å iscenesette seg selv politisk ved å karikere en politisk motstander.

Man kan nemlig også se det slik: Reegård og Støre har ingen politiske motstandere. For LO er sykelønnssaken for tiden den viktigste, og i den saken er det ingen partier eller arbeidsgivere å gå til angrep på. Alle er så feige at de har garantert at sykelønnsordningen skal bestå. Så hvem skal man angripe da – annet enn Civita, som tross alt har turt å foreslå at sykelønnen reduseres? Støre, på sin side, er vel på jakt etter en innenrikspolitisk profil som skiller han klart fra høyresiden, og det er antagelig ikke så lett.

Civita er ikke et politisk parti. Vi er heller ingen fagforening. Innenfor svært vide rammer (vi er tross alt en borgerlig liberal tankesmie) kan folk som er ansatt eller engasjert her, mene hva de vil. Men ingenting av det som hittil er produsert i Civita, fortjener betegnelsen "ytterliggående". Sett med europeiske øyne fremstår vi vel snarere som et helt mainstream sentrum/høyre-miljø.

Man må være norsk, eller ansatt i NRK, for å mene at det overhodet er relevant å diskutere om et slikt politisk ståsted er "ytterliggående" – eller for å mene at folk med bakgrunn i f.eks. Venstre, KrF og Høyre befinner seg omtrent like langt fra den politiske midtstreken som folk som kommer fra Rødt.

Men vi som tilhører høyresiden, er vant til det.