I Dagsavisen i dag skriver Svein Tore Marthinsen, som er statsviter og valganalytiker, om hvorfor SV gjør det så dårlig på meningsmålingene. Etter å ha sitert Bård Vegard Solhjell, som mener at "SVs veljarar er nøgd med regjeringa og vil ha oss med der", skriver Marthinsen at hans svar "er at (SVs fall) trolig henger sammen med at velgerne slett ikke er fornøyd med SV." Han mener at partiet, på område etter område, har beveget seg bort fra det som gjorde partiet attraktivt for mange velgere. Han nevner bl.a. motstanden mot Norges tilstedeværelse i Afghanistan, kravet om å avskaffe fattigdommen og motstanden mot forurensende gasskraftverk.
Jeg kunne nevnt en rekke andre små og store saker, som skiller dagens SV fra gårsdagens SV. I forhold til virkelig gamle SV, da museumsvokterne bestemte, er forkjellene enorme – men det er også store forskjeller på SV før 2005 og etter 2005.
Jeg vil ikke påstå at SV i alle slike saker direkte har endret standpunkt eller mener noe helt annet enn før. Det mest påfallende er at SV nå er blitt en del av regjeringsapparatet (med vekt på apparat) – et parti som er mer opptatt av å forsvare det bestående og selve systemet, enn av å være opprørt og indignert over tingenes tilstand.
Jeg har førstehåndserfaring fra skolepolitikken og la meg bare nevne den siste lille saken som et eksempel:
Forleden ble det klart at det er nedlagt mange flere skoler under den rødgrønne regjeringen enn det ble nedlagt under Bondevik II-regjeringen. Aftenposten prøver å lage en sak av det, men ingen biter på. SV og Sp gir riktig nok et svar, men det koker bare ned til at det ikke er deres skyld. Skolestrukturen er et kommunalt ansvar, og i mange tilfeller kan det være fornuftig å legge ned små skoler. Og hvis kommunepolitikerne fører en dårlig politikk, kan de skiftes ut.
Svaret er nesten til punkt og prikke det samme som jeg ga da jeg var utdanningsminister. Men den gangen var ikke SV og Senterpartiet fornøyd med svaret. Den gangen het det at "resultatet av skolenedleggelser er at flere og flere barn blir fratatt den menneskerett det er å ha en skole i nærmiljøet" (min uth), og at regjeringen måtte komme med "konkrete politiske tiltak", for ellers ville regjeringens politikk "utradere grendeskolene".
Nå er det SV selv som står for "utraderingen", men det er visstnok ikke lenger like farlig.
SV og Sp er langt fra de eneste partiene som oppfører seg annerledes i opposisjon enn de gjør i regjering. Men når kravene har vært ekstra store, løsningene ekstremt lettvinte, og naiviteten stor i opposisjon, blir kanskje avstanden mellom liv og lære litt for stor.
Og om ikke SV merker det selv, så tror jeg de fleste velgere merker det.
