Syretesten

De siste par dagene har jeg vært med på to interessante seminarer. Det ene var et seminar ved Universitetet i Bergen, som dreide seg om Sentraladministrasjonens historie etter 1945, et omfattende bokverk skrevet av Tore Grønlie og Yngve Flo. Et viktig tema i debatten var forholdet mellom embetsverket og politisk ledelse, og hvorvidt byråkratene greier å være lojale og politisk nøytrale.

Det andre seminaret foregikk på Institutt for samfunnsforskning og dreide seg – i kjølvannet av programserien Hjernevask – om forskernes nøytralitet. Greier forskerne å være politisk nøytrale?

Etter min mening – og antagelig de fleste andres mening – er det umulig å tenke seg en forsker som er 100 prosent politisk nøytral, og som arbeider helt uavhengig av sitt eget verdigrunnlag. Forskningen påvirkes politisk på ulike måter – i valg av tema, hypoteser og vinkler, de rådende oppfatninger, fagfellenes oppfatninger osv. Men hvor ideologisk forskningen blir, avhenger antagelig både av faget, fagfeltet, om det er kvantitativ eller kvalitativ forskning og av kvaliteten på selve forskningen.

Spørsmålet er om det gjør noe?

Etter min mening er det ikke nødvendigvis et problem. Men det kan bli et problem, hvis ensidigheten blir stor innenfor faget eller et viktig fagfelt, hvis man begynner å underslå data som kan peke i "feil" retning, hvis man fremstiller motstanderen som dum og/eller hvis man unnlater å gjøre oppmerksom på at man faktisk har et ideologisk standpunkt. Er man politisk, må man også ha evne til kritisk selvrefleksjon. Og de som er brukere av forskningen, som f.eks. politikerne, må selvsagt også være kritiske.

Det er vel noen av disse fellene sosiologene har gått i i det siste. Ifølge en undersøkelse blant sosiologene stemmer 9 av 10 på Ap, SV eller Rødt. Blant de som jobber med forskning blant sosiologene, stemmer ca. 50 prosent SV, ca. 30 prosent Ap og nesten 10 prosent Rødt. Selvsagt påvirker dette forskningen!

På seminaret om sentraladministrasjonen hevdet embetsmannen i panelet at byråkratiet, i det store og hele, faktisk klarer å opptre politisk nøytralt. Jeg er langt på vei enig i det, uten at jeg her skal gå nærmere inn på begrunnelsen. Men som han sa: Den virkelige syretesten på om byråkratiet greier å opptre politisk nøytralt kommer den dagen vi får en flertallsregjering med Frp, som ønsker å gjennomføre Frps politikk. Greier ikke byråkratene det, har de sviktet sin rolle.

Og slik kunne man kanskje også si til forskerne: Hvis de ikke greier å møte Frps meninger med like stor respekt og nysgjerrighet som de møter andre partiers meninger med, har de sviktet sin rolle.

4 kommentarer
    1. En alternativ hypotese, som f.eks. den svært høyreorienterte økonomen Bryan Caplan fremmer for å forklare hvorfor samfunnsøkonomer støtter høyrevridde økonomiske teser, er at dybdekunnskap om et tema a) signaliserer at du mener temaet er viktig og b) gjør at du forstår hvilke partier som har rett og hvilke som har feil på ditt prioriterte område. Caplan bruker funnet til å forklare hvorfor holdningene blir stadig mer høyrevridde etterhvert som du går fra elever til bachelorøkonomistudenter til masterøkonomistudenter til professorer i økonomi.
      Sosiologer blir ofte sosiologer på grunn av at de mener sosiale spørsmål er viktigst, og gjennom sin forskning og utdanning på temaet kommer de frem til at venstresiden har de beste løsningene på temaet.
      I så tilfelle ville det være et langt større problem dersom majoriteten av sosiologer stemte Høyre.

    2. Braadland: Jeg kjenner ikke Høyre-andelen på NHH, men vi kan nok helt sikkert legge til grunn at det bl.a. innenfor jus og deler av økonomifaget er en langt høyere andel som stemmer på Høyre enn det er innenfor f.eks. sosiologi. Og spørsmålene jeg stiller, er selvsagt prinsipielt de samme uansett i hvilken retning den politiske skjevheten går. Dette rammer likevel ikke det resonnementet jeg var opptatt av i bloggen min, nemlig embetsverkets og forskernes møte med Frp. Problemet for Frp er nemlig at det nesten ikke finnes noen, hverken i akademia eller i embetsverket, som stemmer på partiet. Og det hjelper ikke Frp at det fins mange økonomer som stemmer Høyre, hvis de vil fjerne handlingsregelen eller lage utenlandsbudsjett.

    3. For det første er jeg ikke helt sikker på om Kristin Clement har rett når det gjelder jurister og jusstudiet. Studiet er jo nært belektet med kriminalogistudiet, samtidig som jurister (i allefall strafferettsjurister) ofte proseserer saker for de svakeste i sammfunnet. Og klientenes sosiale ståsted har derfor lett for å reflekteres over på juristene.
      Når det gjelder den andre saken som opptar Kristin Clement, nemlig byråkraters holdning eller uvilje til/mot FRP. Da er jeg overbevist om at hun har feil. Saken er nemlig at FRP, i allefall på det lokale planet, gjemnom alle år har skremt vettet av sine politiske motstandere begrunnet av FRP-representanters gode skolering og gjennomgående høye kunnskapsnivå på sak. Partiet er derfor mer enn godt kjent blant grasrotpolitikere – som et kunnskapsparti.
      Jeg tror derfor ikke at byråkrater flest tør sette sette stillingen sin på spill for (om mulig) å vinne en heller kortsiktig politisk seier over FRP.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg