Jonas Gahr Støre leder Arbeiderpartiets integreringsutvalg. I likhet med SV skal også Arbeiderpartiet nå "tørre å ta debatten" og snakke om alt som, ifølge Støre, er "følelsesmessig krevende".
Ifølge Støre skal han bryte "tabuene", men det er ikke helt riktig. Én ting er nemlig fortsatt tabu i Arbeiderpartiet, og det er å ta stilling. Alt skal være prosess og dialog og refleksjon – lenge etter at de fleste andre har tatt standpunkt.
Blant de "tabuene" Støre vil bryte ved å snakke om dem, er bl.a. en "80 år gammel kvinne (som) føler at det er utrygt å gå ut i sitt eget borettslag"; muslimske jenter som får karakter i gym uten å delta i svømmeundervisningen; innvandrere som ikke deltar i dugnader i borettslag, og kontantstøtte som går til innvandrerfamilier.
Men er dette "tabuer"? Såvidt jeg har registrert, har mange – og særlig mediene og Fremskrittspartiet – snakket om dette i mange år.
Støre og hans integreringsutvalg har i en stort oppslått artikkel i VG i forgårs vist hvilke spørsmål – eller "tabuer" – de nå vil snakke om.
Jeg syns det er en underlig liste.
Muslimske jenter som ikke vil delta i svømmeundervisningen, for eksempel, er ikke et stort problem i norsk skole. I Oslo-skolen, der dette er mest aktuelt, har de forlengst funnet frem til måter å håndtere dette problemet på. Hvis Arbeiderpartiets integreringspolitikere f.eks. går inn på Utdanningsetatens hjemmesider, vil de kunne lese hvordan slike tilfeller blir håndtert i dag – nemlig primært med tilrettelegging og/eller med alternativ svømmeundervisning.
Det bør heller ikke være vanskelig å besvare spørsmålet om hvorvidt fettere og kusiner skal kunne gifte seg med hverandre. Det er ikke forbudt i Norge i dag, og det er – meg bekjent – heller ikke kommet noen avgjørende ny genetisk viten som burde få oss til å endre loven. Men hvis svaret likevel er nei, må selvsagt en eventuell ny lov gjelde alle.
Og hva med hijab i skolen? Jeg trodde det var et spørsmål som forlengst var avklart i Regjeringen og av de politiske partiene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest at kunnskapsministeren ikke vil innføre et forbud mot hijab i skolen, bl.a. fordi det vil være i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Ingen har heller påvist at hijab i skolen er et stort problem.
Arbeiderpartiets integreringsutvalg stiller også spørsmål om hvorvidt "det er akseptabelt at det i enkelte innvandrermiljø er status at kona er hjemmeværende". Et fantastisk spørsmål som ikke kan besvares med annet enn ja. Vi lever tross alt i et fritt land.
Støres utvalg lurer også på om det er greit at innvandrere ikke deltar på dugnader i borettslaget, og også dette spørsmålet bør vel være ganske greit å besvare: Det er like ugreit at en innvandrer ikke deltar som at en innfødt ikke deltar – medmindre borettslaget har funnet ut at det er greit.
Og så lurer Arbeiderpartiet på om det er greit at over halvparten av elevene på en skole har innvandrerbakgrunn. Det har jeg kommentert på bloggen min før – i forbindelse med SVs integreringsutspill. Det viktigste å si i den forbindelse er at betegnelsen "norskspråklig" og "minoritetsspråklig" ikke sier noen ting om norskferdighetene til de elevene det gjelder. Omlag halvparten av de såkalte minoritetsspråklige elevene snakker så godt norsk at de ikke trenger noen ekstra opplæring for å prestere svært godt.
Summa summarum: Det foregår mye merkelig i integreringspolitikken nå. Før var det Fremskrittspartiet som med jevne mellomrom kom på banen, gjerne i kjølvannet av en uheldig hendelse i tilknytning til innvandrere eller innvandringspolitikken. Nå har det ikke skjedd noen ting, og integreringen går bra, men da kommer altså Ap og SV med eldgamle diskusjonstemaer som det er om å gjøre å snakke masse om.
Jeg tror det er på tide at vi lar innvandrere få slippe å være innvandrere og diskusjonstema til evig tid.
Det er nemlig ikke et problem at noen velger annerledes enn majoriteten.
Det er heller ikke et problem at noen har en annen hudfarge enn vi har selv.
Dessuten er det ikke sant at innvandrere er så annerledes som man kan få inntrykk av. Over tid blir "de" og "vi" mer og mer like.
Det er heller ikke sant at vi har så store problemer med integreringen, eller at det er så "følelsesmessig krevende".
Innvandrerne gjør det stadig bedre. Muslimske jenter, som fremheves som et problem, gjør det veldig bra. Og befolkningen har over tid blitt mer positive til innvandrere.
Men hvis innvandrere blir en gruppe som vi snakker hardere til enn vi gjør til Taliban, Museveni, Israel eller Hamas – ja, da har vi et problem.
Hei, jeg er bare litt nysgjerrig: Er det ikke slik at for et velfungerende samfunn så er det avgjørende at alle føler seg integrert og som en del av det? Er det ikke også slik at fortettingen av innvandrere med bestemt etnisk/religiøs (muslimsk) tilhørighet er et betydelig problem for integreringen? Du sier at vi ikke har store problemer med integrering, men hva var protestmarsjene i vår et uttrykk for da? Tror du slike yttringer blir mindre og mer avdempet ettersom andelen muslimer i befolkningen øker?
Jeg savner litt den pragmatismen kombinert med prinsipiell tenkning som du ellers står for i andre viktige samfunnspørsmål.
DU ER FORTSATT EN AV NORGES MEST REFLEEKTERTE SAMFUNNSDEBATANTER CLEEMET! BRAVO BRAVISSIMO!!!
her er mitt perspektiv
HVORDAN SKAL VI FORME VÅR FRAMTID? (Se også vg 11/6)
Hvorfor? Jo, fordi vi er nødt til å bli enige om kursen for utviklingen av vårt samfunn!
I Vg nett 7/6 står det, (ukjent forfatter) : ?Åpenhet handler også om forholdet mennesker imellom. Skal vi lykkes som et flerkulturelt samfunn, må menneskene møte hverandre med åpenhet. Det betyr at vi må se hverandre som enkeltmennesker, ikke som medlemmer i en gruppe.? Dette tror jeg er meget viktig. Det hjelper ikke å være politisk korrekt uten å tørre å sette fingeren på kritikkverdige forhold ved innvandringen. Dog hjelper det heller ikke å være så populistisk og nynasjonalistisk/patriotisk at man ikke får en konstruktiv utvikling av et flerkulurelt samfunn! Vi har dessverre den siste tiden i Norge sett uheldige utspill også fra politikere på venstresida som ønsker å score billige politiske poeng. Dette er ikke verdig en sosialdemokratisk stat. Eller skal vi kalle Kongeriket Norge for en statsfeministisk kommuniststat? Uansett hvordan vi velger å se på samfunnet vårt må både etniske nordmenn og ?våre nye landsmenn? ta samfunnsansvar. Det bør være stor takhøyde i innvandringsdebatten og kunne være i mot innvandring uten å bli stemplet som rasist. Men til tider ser vi at debatten er helt på feilspor og holder en elendig standard. Istedenfor å diskutere om småjenter på barneskolen skal få lov til å bære hijab eller ikke bør vi heller diskutere de store linjene på hvordan vi ønsker å forme framtiden vår i en global verden.
Når det gjelder disse småjentene synes jeg personlig som praktiserende muslim at det er unødvendig av muslimske foreldre og prøve å gi sine døtre i 6-12 årsalderen en muslimsk identitet ved å få dem til å bære dette religiøse plagget. Det kan man gjøre på andre måter. MEN, utgangspunktet må være at det er foreldre som skal få lov til å oppdra barna sine og ikke staten! Vi har tidligere sett at staten tok på seg en rolle som barneoppdrager. Dette har man skjønt er uheldig. Da kan man ikke også leke et overformynderi for en gruppe innvandrere! Hvis loven om LIKHET skal gjelde i et humanistisk samfunn må dette inkludere ALLE også ting man ikke liker hos innvandrere. Dett er sakens kjerne. Skal foreldre få lov til å oppdra barna på sin måte eller ikke? Definitivt JA. Enten det gjelder foreldre av Smiths venner eller andre som bærer ?religiøse? plagg.
Jeg husker at en lærer på en forelesning om andre kulturer sa at det er et norsk fenomen å være konfliktsky. Vi ser også at Norge har en veldig diplomatisk oppdragelses kultur hvor barn og ungdom skal ha medbestemmelse. Det ser ut som om det er stemning i samfunnet for å tørre å ta opp sensitive ting ved innvandringen og nettopp ikke være konfliksky lenger, men vi må ikke gå i fellen å med skyttergravsdialog og holde debatten på et barnehagenivå!!!!!!
Beste hilsen osloborgeren Abdelhak
Er det et problem at Lars Vilks blir fysisk angrepet når han holder foredrag om blasfemi?
http://www.youtube.com/watch?v=ox0vxfauuvU
Er det et problem at den islamistiske gruppen “Islam Net” har etablert seg ved høyskolen i Oslo?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10001480
Er Sharia et mulig problem?
http://www.dailymail.co.uk/news/article-1197478/Sharia-law-UK?How-Islam-dispensing-justice-side-British-courts.html
Er mordet på Theo van Gogh et problem? Truslene mot Ayaan Hirsi Ali? Drapstruslene mot Robert Redeker? Drapsforsøket på Kurt Westergaard? Drapsforsøket på William Nygaard? Salman Rushdie? Vebjørn Selbekk?
Er det et problem at det tok Islamsk Råd Norge 3 år å svare på om de var for eller mot drap på homofile?
(Den åndelige leder Yusuf al-Qaradawi har meg bekjent ikke endret mening…)
Mvh
Alt det Kristin skriver herover har jeg ingen vanskligheter å si meg fullstendig enig i. Men så “glemmer” da også Kristin totalt å beskrive alle viktige problemfelt i god gammeldags høyre-minister ånd. Hun nevner blant annet ikke den lille, men ytterst sterke (les. fanatiske) minoriet av innvandrere som arbeider stenhardt for å omvandle vårt lille land til et islamsk paradis etter deres syn …
Jeg er også helt ening med Kristin i at AP’s nye integreringsutvalg i beste fall er et valgjippo. Dertil er det også nesten slettet for substans. Imidlertid har jeg en ekkel følelse av at dette ligner mistenkelig mye på hva tidligere regjeringer med høyre gjorde på 90-tallet, nemlig å sette ned “tenkende utvalg” for å slippe å gjøre noe som helst konkret i sak…
I denne sammenheng synes jeg derfor Pax gjør helt rett som setter fingeren på problemområdene som ingen vettug politikere ser ut til å tørre røre (utenom i FRP da) av frykt for å miste stemmer.
Dagens problemer skyldes først og fremst mange ti-år med misforstått snillisme i innvandringspolitikken. For å endre på dette kreves det av vår regjering tør å stille større krav og kreve mer av de som ønsker å innvandre til riket vårt for å skape en ny og bedre fremtid for seg og sine.
Nå mener undertegnede at Norge rent integreringsmessig faktisk har lykkets langt bedre enn f.eks Frankrike, England og Sverige. Men flere ti-års med mangel på å stille krav og ansvar overfor innvandrerne våre har imidlertid bidratt til at også vårt land har et voksende innvandrerproblem å slite med. Og det må våre politikere snart begynne å ta på blodig alvor…
Jeg beklager hvis jeg virket krass i mitt forrige innlegg. Det grunner nok i en følelse av en manglende debatt ? en følelse av at man lister seg rundt den rosa elefanten som sitter i stuen.
Grunnen til at jeg forsøker å stille noen spørsmål er ikke av ond vilje. Tvert om. Jeg er stort sett svært enig med deg. En liberal holdning i så vell økonomiske som sosiale spørsmål er et ideal. Imidlertid sitter jeg med spørsmål i forholdet mellom Islam og en sekulær stat. Spørsmål som sjeldent drøftes i noen særlig dybde etter min mening.
Du trekker frem eksempler på mikronivå som f.eks svømmeundervisning og hijab – hvis vi bare er åpne, tolerante og pragmatiske nok så er ikke dette noe problem.
Men du unngår å si noe om hvilket syn på kvinner/jenter som ligger til grunn for at disse tilpasningene er nødvendige. Disse eksemplene er vel også utslag av en ideologi? Hvorfor diskuteres/kjempes det så intenst om disse spørsmålene i Tyrkia ? det vil si skillet mellom Islam og den sekulære stat hvis dette er så uproblematisk? Har ikke kirken blitt drevet fra skanse til skanse når det gjelder synet på kvinner og homofile? Hvorfor skal ikke andre trosretninger/ideologier utfordres på sine intolerante holdninger?
I et innslag i programmet ?Spekter? for et par år siden ble en lærer intervjuet ? jeg mener det var fra Årvoll skole i Oslo. Det handlet om muslimske elever. Læreren sa at her hadde det ikke vært noe svinekjøtt på skolekjøkkenet på flere år. Går man ikke over en grense når man ikke bare fritar de elever som i følge sin tro ikke skal spise svinekjøtt, men også alle andre elever?
Finnes det intolerante trekk ved Islam som et religiøst, juridisk og politisk system? Har Islam totalitære trekk? Hvordan og når skal et tolerant samfunn møte intolerante holdninger? Hvor i Islam finner man prinsippet om maktfordeling? Hva er igjen av Islam, en lovreligion, hvis du tar ut Sharia? Hvilke deler av Sayyid Qutbs ?Milepæler? er den gjennomsnittlige muslim uenig i?
Er det bare tøv det Ayaan Hirsi Ali, Christopher Hitchens, Walid Al-Kubaisi, Mosab Hassan Yousefs, Wafa Sultan, med mange flere, kommer med ? bare fantasier og luft? Hvorfor er det demonstrasjoner i London hvor det bokstavelig talt skrikes om Sharia, at Islam ?skal ta over?, og at man må holde seg unna ?the kuffars? (en nedsettende betegnelse på ikke-troende/ikke-muslimer, dvs sånne som meg). Er dette noe jeg bør følge med på? Hvor er alle de moderate muslimene som kan forklare oss utenforstående hva som rører seg/foregår? Hvorfor kommer forholdet til Islam så ofte opp rundt café-bordene og så sjeldent opp blant politiske ledere?
Mvh
I denne “valgfriheten” – hvordan står det til med pappaperm hos innvandrermenn? Regner med at reglene gjelder for disse også?