Som regel liker jeg ikke at journalister bruker ordet "krangel" om politiske diskusjoner. Men av og til pågår det debatter som minner mest om krangler – fordi man – ja, krangler – om faktum, fremfor å diskutere med synspunkter og argumenter.
Det er ikke alltid lett å si hva som er faktum heller. Ofte presenteres ulike fakta, som alle er riktige, om samme fenomen. Andre ganger vrir man litt på faktum for å få det til å passe inn i sitt eget bilde. Atter andre ganger presenterer man noen fakta, men slett ikke alle, dvs at man bare får se en del av bildet og ikke hele.
Men noen ganger bør det være relativt enkelt å avgjøre hva som er faktum.
Det gjelder f.eks. for den saken vi er blitt presentert for på nyhetene i dag: Høyre anklager justisministeren for å lyve og jukse med tall – og for generelt å presentere mye "svada" – når Høyre spør han om de konkrete tallene for utviklingen i politistyrken. Det Høyre visstnok vil finne ut, er om justisministeren har fulgt opp et løfte om å tilføre politiet 1100 nye årsverk eller politifolk (som, i parantes bemerket, ikke behøver å være det samme).
Jeg har lest om dette i Aftenposten i dag, der bl.a. Erna Solberg uttaler seg, og jeg hørte debatten mellom Høyres André Oktay Dahl og justisminister Storberget på NRKs Politisk kvarter. Men ingenting av dette hjelper meg til å forstå hva som er faktum og hvem som har rett.
I en slik situasjon undrer det meg at journalistene nøyer seg med bare å gjengi en krangel. Kan ikke journalistene i stedet bedrive litt enkel undersøkende journalistikk og rett og slett fortelle oss lyttere og lesere sannheten? I dette tilfellet finnes det helt sikkert en sannhet som er ubestridelig, hvis bare noen tar seg bryet med å undersøke hva den er.
Det krever kanskje et lite stykke journalistisk gravearbeid. Men det kan umulig være mye målt mot alt det andre journalister kan grave frem.
Jeg ser frem til å få presentert den hele og fulle sannhet og forklaring på den gåtefulle, og sikkert unødvendige, krangelen mellom Høyre og Regjeringen i denne saken.
Hvem forteller oss sannheten først? Aftenposten eller NRK? Eller noen andre?
1) Sålenge journalister stort sett er betalt per spaltemoilimeter og ikke for innehold, så er det vel ikke så underlig at det finnes få journalister som har råd eller gidder å bedrive såkalt “undersøkende” journalistikk. Det er jo mye mer tidseffektivt og langt mere lønnsomt for journalistene å skildre selve kranglingen..
2) Når så den store majoriteten av journalister politisk hører hjemme langt til venstre for Arbeiderpartiet, så leverer vel de fleste av dem også “sannheter”, preget eller farget av deres eget politiske ståsted.
Og hvordan i hule H skal vi lesere og tv-tittere kunne forholde oss slike dreide “nyheter”…