Apartheid i Norge?

Integreringsdebatten er i ferd med å gå helt av skaftet. Sist ute er Kristelig Folkepartis Robert Wright, som nå går inn for å innføre en form for apartheid i Norge. Han fremfører sitt anliggende i Aftenposten i dag, der han taler for å samle etnisk norske barn i egne klasser på skoler der det er mange elever med innvandrerbakgrunn. Logisk nok innebærer det at han også vil samle de andre barna, som har en annen etnisk bakgrunn, i andre klasser. Om disse barna skal sorteres videre, avhengig av om de kommer fra bestemte land eller regioner, f.eks. Afrika og Asia, eller har spesielle religioner, fremkommer ikke. Det fremkommer heller ikke om barn med polsk bakgrunn, for eksempel, skal gå sammen med de som er etnisk norske eller med andre elever.

I NRKs debattprogram Her & Nå går Wright lenger: Han vil sortere elevene etter etnisitet, helt uavhengig av om elevene er født i Norge og hvor lenge familiene deres har vært her. På gjentatte spørsmål fra skolebyråd Torger Ødegaard om når man kan forvente å bli norsk, eller hvor mange generasjoner det må gå før man kan forvente å bli oppfattet og behandlet som norsk, nektet Wright å svare. Han mente at "de" har en annen kultur uansett, og at det derfor er feil at de går i samme klasse som hans etnisk norske barn.

Det var sjokkerende å høre Wright. Han vil altså at politikerne skal ta beslutninger som skiller mennesker på grunn av deres etnisitet og kultur. "Etnisitet" kan bety ganske mye, og Wright spesifiserte ikke nærmere enn til å snakke om innvandrere. Men skal noe sånt gjennomføres i praksis, må det kriterier til. La oss håpe at vi slipper å høre om en eneste politiker som er villig til å gi seg inn på noe sånt.

I programmet protesterte for øvrig Wright heftig hver gang Ødegaard prøvde å forklare hvilke tiltak byrådet allerede hadde iverksatt – for ifølge Wright hadde ikke byrådet gjort noen verdens ting. Først etter at debatten var over forsto jeg hvordan en slik "misforståelse" kunne oppstå: Ødegaard snakket om det eneste virkelige problemet det er verdt å iverksette tiltak mot i skolen, nemlig enkelte minoritetspråklige elevers dårlige ferdigheter i norsk – og slike tiltak er det mange av.

Men Wright snakket altså om noe helt annet.

Han ønsker seg etnisk rene klasser og skoler – og det har ikke byrådet gjort noe med.

Heldigvis.

30 kommentarer
    1. Hva var sjokkerende med det Wright sa her? Dette er jo bare en blåkopi av hvordan man argumenterte i NOU 1995:6 angående samiske etniske rettigheter i det norske samfunn! Og nå som selv SSB og Lars Østby erkjenner at Norge er rammet av tidenes folkevandring, så skulle det bare mangle at også etniske nordmenn som Norges kommende andre urbefolkningsminoritet skal ha de samme rettigheter som Norges første urbefolkningsminoritet, samene:
      http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/8/4.html?id=140007
      Et lite utdrag:
      Målet for en samisk skole må primært være å formidle de kunnskaper og den kultur som ut fra samenes egne oppfatninger vil være nødvendige for at barna skal utvikle en samisk identitet og fungere som samer i det samiske samfunnet. Samtidig må denne formidle de kunnskaper og den kultur som vil være nødvendig for at de samiske barna skal kunne fungere i det norske samfunnet.
      Skolen skal formes slik at den integrerer det samfunnet den skal fungere i. Samiske fag og emner skal gi den allmenndanning samiske elever trenger for å fungere i samiske samfunn, slik andre elever får sin allmenndanning fra sine fag og emner. Dette skal skje uten at man forkaster verdien av å kjenne de folk og kulturer som samene lever i nær kontakt med. Man ønsker å slå fast at det ikke er en forutsetning for å berge seg i en moderne og omskiftende verden at man forkaster forfedrenes lære og kultur til fordel for majoritetskulturen.
      En samisk skole skal, som enhver skole, formidle og utvikle de verdier, den kultur og den historie som finnes i det samfunnet som skolen skal fungere i forhold til. Det samiske samfunnet skal gi de rammer som skolen skal utvikle seg innenfor.
      For samene er det et mål at deres kulturarv skal være fundamentet for skolen for de samiske barna, og ikke bare fragmenter i pensum, og at retten til å få gå i en samisk skole må gis til barnet og være uavhengig av hvor de bor.

    2. Jeg er hjertens enig i at det er sjokkerende å høre slikt. Offentlige tiltak for å hjelpe folk må skje på grunnlag av konkrete, relevante kriterier (som leseferdighet) og ikke hudfarge eller besteforeldrenes “kultur”.

    3. Var det ikke Wrights utgangspunkt at skolen i dag fordeler de såkalt etnisk norske utover forskjellige klasser for å oppnå en form for etnisk balanse? Burde ikke skolen da også få en smule kritikk for sin apartheid-praksis?

    4. Apartheid skriver Clement og så stivner vi alle. Er det typisk ved norsk debatt at dersom man evner å klistre en merkelapp på sine motstandere så har man vunnet debatten? Skulle Clemet mene at Wright er rasist så må hun vel mene det. Andre kan mene noe annet. Hva er forøvrig en rasist? Urdu er et språk som snakkes i Oslo Øst. På det språket er ordet for neger det samme som for slave. Problemet Clement er at en gruppe norske barn må betale prisen for innvandring av mennesker med fremmed kultur. Disse innvandrerne vil ikke gi slipp på sin kultur. De norske barna (jeg sa norske) blir da fremmede i sitt eget land. Men det er vel ok i begeistringen for det “multikulturelle”. Jeg kjenner norske barn som har vokst opp i Afrika og Asia. Ikke så sjelden har de problemer med å finne seg til rette i Norge. Vil barn som i dag vokser opp i Oslo Øst om noen år oppleve det samme?

    5. Høyre-eliten er livredd for bussing og alle andre integreringstiltak. Da vil de måtte forholde seg til slike fæle kulturer på Slemdal, Ris, og Vinderen skoler også. Nei, fysj a mei!
      Da er det bedre å dikte opp noen liberalistiske argumenter for krampaktig å holde dem man ikke liker på andre siden av byen.

    6. Jeg ønsker gjerne teoretikerne velkommen til Stovner. Faktum er at det blir færre og færre norske å integrere med. Barnefamiliene flytter. Da har ikke integreringen fungert som vi ønsker det. Våre norske barn sorteres etter ordre fra politikere. De får ikke gå sammen med de som er kjent fra barnehagen, eller de som bor i nabolaget fordi de skal være politikernes integreringsalibi.
      Jeg vet også hva som er politisk korrekt. Samtidig regner jeg med at jeg har grillet flere halal pølser på barnebursdager enn de fleste av de politisk korrekte.

    7. Fikk forøvrig ikke slippe til å svare Torger Ødegaard om antall generasjoner som må til… Min far var dansk og gjorde alt som var mulig for å bli norsk. En del av våre nye landsmenn nekter sine egne å bli integrert. De kulturelle skillene dyrkes gjennom generasjoner. Da kan det ta mange generasjoner. I gata hvor jeg bor hilser jeg konsekvent på alle jeg møter. En gruppe hilser konsekvent aldri tilbake. Jeg får besøk av barna deres men oppnår tross iherdige forsøk aldri kontakt med foreldrene.
      Mange har vært her i generasjoner, likevel er foredremøtene nesten hvite mens klassen har annet utseende.
      Jeg er redd dette tar lang tid.
      Hvor blir det forøvrig av foreldrenes valgmuliheter som er så viktig for Høyre? Vår valgmulighet ligger i å flytte til Oslo vest og slippe hele problematikken. Da får man de gettoene som dessværre dyrkes frem.

    8. Det var interessant å høre nærmere om hva som står skrevet i denne Nou’en …
      Kristin Clemets barn har såvidt jeg vet trådt sine barnesko på Vinderen skole, en av skolene i Oslo med færrest minoritetsspråklige. Hvordan kan hun i det hele tatt gå inn i en slik diskusjon hun gjør her uten å ta forbehold om at hun faktisk ikke aner hvor skoen trykker? Slik som Robert W gjør.
      Å snakke om apartheid blir meningsløs i denne forbindelse, verken Robert W eller andre, som undertegnede, som bor i Oslo Øst har ønsket velkommen den utviklingen som nå skjer i Oslo Øst.
      Igjen, hvordan kan du Kristin Clemet kalle oss som bor sammen med innvandrerne for rasister? Og hvorfor er det galt å ønske seg å kunne gå på nærskolen med barn som har noenlunde samme bakgrunn slik dine barn og dine venners barn alltid har kunnet gjøre? Er de mer verdt enn våre barn? Er du mindre rasist enn alle på Oslo Øst? Neppe, du må jo bære på en stor fremmedfrykt som bosetter deg på blendahvite Vinderen.

    9. Kristin Clemet, bosatt på beste vestkant med barna sine, kan bruke de uttrykk hun vil. Det endrer ikke sakens faktum.
      Etnisk norske foreldre på Oslo Øst må forholde seg til denne virkeligheten, da er det befriende at noen snakker rett fra levra, som Robert Wright.

    10. Takk for kommentarer, som jeg har prøvd å lese nøye for å sortere argumentene.
      Til Solon: Det foreligger meg bekjent ingen politiske styringssignaler eller vedtak som instruerer skolene til å sortere barna etter etnisitet – enten det er for å blande elever med ulik etnisk bakgrunn eller det er for å holde elever med ulik etnisk bakgrunn fra hverandre. Etter min mening bør etnisitet og hudfarge være irrelevant, mens språklige ferdigheter kan være relevant.
      Til Jan Johansen: Du ser ut til å være opptatt av begrepsbruken. Apartheid er, ifølge Wikipedia, et begrep som i dag brukes om “segregerte samfunn, gjerne basert på rase, etnisitet eller religion, og gjerne i sammenhenger hvor denne segregeringen er en del av en offentlig politikk”. Begrepet etnisitet brukes gjerne for å beskrive en gruppe som enten selv opplever å ha eller antas å ha en felles identitet – basert på en rekke ulike forhold som kultur, språk, økonomi, historie, religion og politikk, men i praksis også nasjonalitet, folkegruppe og rase. Jeg mener på denne bakgrunn at det er relevant å reise spørsmål om ikke apartheid er et dekkende uttrykk for den aktive adskillelsespolitikk som her ble etterlyst.
      Robert Wright brukte for øvrig i NRK selv uttrykket “etnisk rensning” om den politikken byrådet/Oslo kommune fører, men det virker svært søkt. Etnisk rensning er i det hele tatt et begrep som passer svært dårlig i debatten om bosetting og skolepolitikk i Oslo i 2010.
      Til Robert Wright: Du skriver om flere problemer i nabolaget ditt, knyttet til foreldremøter, det å hilse osv. Jeg kan ikke påstå at dette ikke er sant, eller at innvandringen og integreringen er problemfri. Det mener jeg heller ikke. Mitt poeng er bare at man ikke kan ta hvilke som helst virkemidler i bruk, selv om man har et problem. Slik er det også på alle andre områder.
      Etter min mening bør politikken konsentrere integreringstiltakene, og målet på graden av integrering, til to forhold – nemlig innvandreres deltakelse i arbeid og utdanning. Man kan like eller mislike ulike religioner, klesdrakter, mattradisjoner og ekteskapsmønstre, men dette er lite velegnede kriterier for å måle grad av integrering eller for å føre en god integreringspolitikk. Civita har skrevet et eget notat om dette, som jeg anbefaler – og som kan finnes på vår hjemmeside. Det er Civita-notat nr 4/2008 og heter Integrering av innvandrere – et liberalt perspektiv.
      Flere av dere hevder for øvrig, direkte eller indirekte, at jeg bør være diskvalifisert fra å delta i debatten, fordi jeg ikke har den riktige personlige og private bakgrunnen for å delta. Det er en type debatt jeg av flere grunner ikke ønsker å delta i.
      Men: Den underliggende påstanden – om at mennesker som selv har kontakt med innvandrere, vet hvordan det er og derfor naturlig blir mer negative – mens de som ikke har kontakt med innvandrere, kan tillate seg å være mer positive – er ikke uten videre gyldig. Undersøkelser viser, ifølge Statistisk sentralbyrå, at “personer som har kontakt med innvandrere, har gjennomgående mer “innvandrervennlige” holdninger enn personer uten slik kontakt.” Og “jo flere arenaer kontakten utspilles på, desto større er velviljen”. Sagt med andre ord: Det er liten grunn til å tro at folk som har lite kontakt med innvandrere, er mer positive til innvandrere, fordi de ikke har kontakt med dem. Motsatt er det heller ingen grunn til å tro at de som har mye kontakt med innvandrere, er mer negative, fordi de har kontakt.
      Hilsen Kristin Clemet

    11. Det er flott at Robert Wright setter dette på dagsorden. For faktum er at etniske norske flytter fra Oslo øst i et forrykende tempo. Jeg tror ikke at Kristin Clemet og hennes allierte forstår hva som skjer og hvorfor etniske nordmenn ikke lenger vil bo i et område hvor de blir en minoritet. Det handler om folks hverdag og liv, og hva slags oppvekst og utdannelse vi ønsker for våre barn. I likhet med Kristin Clemet ønsker jeg det beste for mine barn. Er det da så rart at jeg frykter en skoleklasse hvor mange av elevene ikke behersker norsk? Hvor foreldrene kommer fra en helt annen kultur – en kultur som ikke innbærer å stille på foreldremøter, dugnader i idrettslaget, eller hvor barna ikke legger seg før midnatt? Et trøtt, uopplagt og ukonsentrert barn er som kjent ikke mottakelig for kunnskap. Det er klart at det gjør noe med et bo-og skolemiljø når flertallet har ulik bakgrunn og kultur, preferanser og mening om hva som utgjør et trygt og godt bomiljø. Vi snakker om barn som ikke har gått i barnehage, som ikke har lært nødvendige sosiale koder, og barn som har store problemer med å innrette seg. Eller foreldre som ikke klarer å gjøre det, eller som har en helt annen formening av hva som er god oppdragelse enn hva jeg har. Jeg frykter at mitt barn ikke skal få den undervisning, kunnskap og oppmerksomhet som barn på f.eks Nordstrand får. Fordi mitt barn vil gå i klasse med så mange barn som ikke har samme forutsetning for å følge undervisningen som de burde. Jeg frykter at mitt barn ikke får lært det hun skal, fordi elever med ekstra behov vil legge beslag på lærerens oppmerksomhet. Fordi læreren ikke kan følge undervisningsplanen i det tempoet som kreves. Det er det ALLE frykter, og derfor flytter folk. Jeg kan ikke se at det fremmer integreringen. Hvis man ikke ser det og gjør noe med det nå, så har vi snart samme problemer som i f.eks Malmø. Det er lett for Kristin Clemet å kritisere de som tør ytre noe politisk ukorrekt – det er lett når man ikke vet hva man snakker om.

    12. Staten eller kommunen kan ikke tvangsflytte mennesker. Det er grenser for politikk. Kristin Clemet har rett i at hovedutfordringen i Osloskolen er den alt for store forskjellen internt når det gjelder norskkunnskaper. Nasjonale prøver (på ungdomstrinnet) har vist en skremmende korrelasjon mellom resultater og ungdomsskolenes beliggenhet. Dette må det arbeides videre med, selv om det allerede er etablert en rekke gode tiltak.
      Politiske vedtak kan også virke motsatt: Det er dokumentert at kontantstøtten slik den nå praktiseres, bidrar til å forverre situasjonen for barn som kommer fra hjem der det ikke snakkes norsk.
      Så tror jeg det er lurt å lytte på de som føler at det er en utfordring når hele nabolaget transformeres kulturelt og man selv føler seg fremmedgjort.

    13. Til Kristin Clement: Mitt ærend er ikke å gi definisjonen av apartheid. Det vesentlige er for meg at man kan diskutere åpent uten å klistre merkelapper på hverandre. Slik jeg forstår Wright er han en mann som er bekymret for læresituasjonen til sine barn. Norge har hatt en betydelig innvandring av mennesker med en kultur som er svært forskjellig fra vår. Det skaper tydeligvis problemer. Problemer som bl.a gir en vanskeligere skolesituasjon for de norske barna som går i klasse med de nyankomne. Er det da helt greit at Wrights barn skal tilføres et problem de ikke er skyld i? Hvorfor mener du og mange andre at blandede klasser er det beste for såvel de norske som de nyankomne? Hvorfor mener du at kulturblanding er av det gode? To eksempler som viser noe annet er vel Jugoslavia og Midtøsten.

    14. Takk for mye uventet støtte i kommentarene. Det er jo lett å ta livet av budbringeren i en slik blogg. Man skal vokte seg for å være politisk ukorret. Kristin og Høyre er jo forkjempere for den enkeltes frihet og valgmuligheter. Det virker som det ikke gjelder her på annen måte enn å flytte vestover i byen. I Oslo rekalmeres det med fritt skolevalg. Det er mest en utopi. Hadde det eksistert en privat kristen grunnskole i Groruddalen ville den trolig vært stappfull. Er ikke det også et tankekors?

    15. Tusen takk for raskt tilsvar. Jeg er helt enig med deg i at hudfarge og etnisitet bør være irrelevant. Du har sikkert rett i at det ikke er gitt noen politiske styringssignaler om at barn skal sorteres etter etnisitet. Hvis imidlertid den enkelte skole/rektor allikevel gjør dette – det er slik jeg forstår Wright (jfr. gårsdagens Aftenposten hvor Wright hevder at de såkalt etnisk norske er fordelt jevnt utover tre førsteklasser på Stovner skole) – så må hans utspill forstås som en reaksjon på skolens linje/politikk med å fordele barn på klasser etter etnisitet. Hvis skolene rent faktisk bedriver en slik fordeling av “etnisk norske” for å oppnå balanserte etniske klasser – ville det ikke da være på sin plass med et politisk styringssignal/vedtak slik at skolen slutter med å fordele barna etter etnisitet?
      Med vennlig hilsen

    16. I et ideellt samfunn er det selvfølgelig irrelevant med etnisitet og hudfarge. Men Oslo 2010 er ikke ideell. Det er nå éngang slik at mange av de med annen etnisitet og hudfarge ikke er integrert, ikke behersker språket. Det ER et problem!
      Kristin Clemet synes det er sjokkerende at Wright mener at ” politikerne skal ta beslutninger som skiller mennesker på grunn av deres etnisitet og kultur.” Men er ikke nettopp det som er politikernes ansvar – det å løse problemer, å tilrettelegge og å sørge for en by som gir like muligheter for alle uansett bakgrunn, hudfarge og etnisitet?
      Politikerne kan jo begynne med å legge flere sosiale boliger også i vest. Men Kristin Clemet og resten av byens politikere er kanskje ikke så interessert i nye naboer?
      Hva med å frigi tomt til å bygge moské på vestkanten, ikke bare i øst? Vi vet at innvandrere i Oslo ønsker seg dette, og mange bosetter seg i nærheten av moskeén.
      Boligstøtte for de som ønsker å bosette seg utenfor Groruddalen? Jeg bare tenker høyt…
      Politikerne gjemmer seg bak parolen “vi kan ikke tvinge folk til å flytte”. Nei, men de kan gjøre tiltak for å gjøre resten av byen tilgjengelig for flere enn de med direktørstillinger.

    17. I Finland innretter man undervisningen etter barnas kunnskaper og ferdigheter. Man forventer ikke at alle skal ha samme progresjon. I tillegg har man gitt mye spesialundervisning. De har respekt for at elever kan være veldig ulike. Det har gjort de finske skolene til de alle beste.
      I Norge skal alle uniformeres mentalt, plasseres i samme klasse enda de har ulike forutsetninger. Det har gitt elendige skoleresulteter. Elever med svake norskkunnskaper kan ikke forventes å få gode resultater på skolen.
      Hadde norsk skole hatt mer karakterer, hadde man hatt mer presise kriterier for å samle elever med mer like forutsetninger. Så kunne undervisningen tilpasses bedre. Etnisitet er enklere måte å skille elever ut med hensyn til språkkunnskaper. Resultatene kunne blitt noe av det samme som med språktester og karakterer.
      Når klasseinndeling på grunnlag av etnisitet stemples som apartheid, under jeg på hvor grensene mellom apartheid og tilrettelagt unervisning skal trekkes: Driver Finland apartheid med sin spesialundervisning? Er det apartheid å tillate private skoler ut fra foreldrenes livssyn? Er det apartheid å godta egne skoler/klasser for samisktalende? Er det apartheid å ha egne skoler for døve (vi har minst to i Norge) ?
      Jeg trodde hensynet til elevene var viktigere enn ensretting i sosialistisk ånd og at apartheid var livslang adskillelse mellom folkeslag med tilhørende krenkelser av menneskerettigheter.

    18. Hvite (jeg sa hvite) på østkanten kunne jo fått statsstøtte a la Finnmark, for å opprettholde bosettingen?
      Jeg får kanskje også tilogmed et svar, i motsetning til Jarle Berg, som skal ties ihjel?

    19. Jeg skulle gjerne hatt direkte kontakt med Mai Granøien og Robert Wright, dere virker som fornuftige mennesker med rimelige og gode resonnementer – og ikke minst konkrete erfaringer. Nå kan det jo faktisk hende at Kristin Clemet og jeg har fundamentalt forskjellig syn på hva et samfunn er og at vi aldri kan bli enige i det spørsmålet. Jeg tror ut fra erfaring fra andre land og historisk erfaring at et samfunn aldri kan fungere godt for flesteparten av innbyggerne om det ikke finnes en god del felles verdier i bunn. Vi har vel også ganske godt dokumentert at de skandinaviske landene har lykkes svært godt – med og uten olje og gass – å skape gode samfunn for et stort flertall av innbyggerne. Mange felles verdier og grunnholdninger og små økonomiske forskjeller har kjennetegnet disse samfunnene. Civita jobber ikke for noen av delene.
      Det er jo ikke sant at ekteskapsmønstre eller f eks klesdrakt ikke sier noe om integreringstakten (da tenker jeg på antrekk som representerer skille mellom kvinne og mann som ulik grad av tilsløring av kvinne, men også religiøse antrekk for menn). Utdanning og jobb er ikke alt – definitivt ikke. Det hjelper selvsagt.
      Jeg er sjokkert over politikere og andre som synes det er helt greit at Groruddalen og Søndre Nordstrand, områder med kanskje opp mot 200 000 innbyggere, tømmes for urbefolkningen og de verdiene den representerer. Når jeg sier urbefolkningen så tenker ikke jeg at man må ha vært nordmann i generasjoner. I min familie har vi både etnisk spredning og spredning over land og kontinenter – men vi har felles referanser i livet og grunnverdier; kvinner og menn er like mye verdt, barn skal integreres i sitt nærmiljø, gå i bursdager, ha fritidsaktiviteter, få en utdannelse, velge ektefelle osv.
      Innvandrere er jo ikke en homogen gruppe; min venninne fra Kroatia er like bekymret for sin datter i fremtidens Oslo som jeg er for min. Hun leser norske bøker for sin datter, inviterer både på overnatting og i barnebursdager og er sosial sammen med både nordmenn og andre med innvandrerbakgrunn. Det er mer som forener oss enn som skiller oss, men tilhørigheten til Norge er naturlig nok sterkere hos meg. For hennes datter og min datter vil forskjellen i tilhørighet være mindre.
      Hun ville aldri ha bosatt seg i Groruddalen og sendt datteren på en skole med 80 pst minoriteter, mange muslimer eller fra svært annerledes kulturbakgrunn, like lite som meg og Kristin Clemet.
      Det er de store forskjellene i levesett og foreldrenes manglende evne til å integrere seg og akseptere det vi kan kalle det vestlige levesettet (men som man også kan finne utenfor Vesten) som gjør at det blir umulig å bli værende i disse klassene og på disse skolene. Når barna dine ikke har venninner, halvparten eller færre kommer i barnebursdager, ordet mose eller skjærgård fortsatt er fremmedord etter 6 år på skolen fordi de aldri har sett det … Dette er sanne eksempler fra folk jeg har snakket med på Oslo Øst. En mor sa til meg; endelig kan vi leve en normal, norsk hverdag med bursdager, fotballkamper, lek i hagen …

    20. Og bare en kommentar til slutt; jeg stusser også over SSB som stadig henviser til at de som har mest kontakt med innvandrere er mest positive osv. Konkrete tall viser jo at Groruddalen tømmes for mennesker med norsk og dels vestlig bakgrunn. Over 7000 skrev noen her (eller et annet sted) de siste årene. Kontakt er jo så mye, jeg har kjenner flere hyggelige innvandrere jeg – men det er også de som engasjerer seg og ønsker at deres barn skal være en del av det samfunnet de har kommet til. Når det blir for mye av det motsatte, blir det ikke hyggelig lengre, men svært slitsomt …

    21. Endelig en morsom debatt!
      Jeg må innrøme at jeg antagleig er enda mer diskvalifisert til å mene noe om saken enn Kristin Clemet; Jeg er akademiker (eller teoretiker som Robert W vil kalle det), bosatt på Frogner (innvandrerne her er stort sett ambassadører), oppvokst i Gudbrandsdalen (det nærmeste vi kom innvandrere var ett og annet adoptivbarn fra Asia), og Høyremann med tro på foreldrenes rett til selv å velge.
      Jeg mener i utgangspunktet at dersom man ikke liker nabolaget sitt, må man flytte seg selv og ikke forlange at politikerne skal flytte nabolaget. Bostedsmånstre og befolkningssammensetning endrer seg hele tiden, og jeg tipper at mange innfødte her på Frogner synes det er synd at miljøet forsøples av dialektsnakkende bønder uten Ralph Lauren skjorte som meg.
      Vi kan diskutere om det er et problem dersom mange med samme etniske bakgrunn bosetter seg samme sted. Jeg syns ikke at det er noe problem med “gettoer” i seg selv. Jeg ville selv definitivt søkt mot norske eller europeiske miljøer om jeg hadde måttet flytte til for eksempel Pakistan, og syns ikke det er rart om personer som har annen bakgrunn enn hvit/norsk/kristen finner sammen i samme område av Oslo.
      Dette kan kanskje lede til problemer knyttet til språkkunnskaper, deltagelse i arbeidsmarkedet osv, men da må politikken rettes inn mot problemet og ikke mot hudfarge, religion eller om folk hilser til Robert Wrigt på gata.
      Så med min klart diskvalifiserende bakgrunn for å delta i debatten mener jeg at dersom Robert Wright og andre har et problem med naboene sine eller skolen barna går på, må han gjøre noe med problemet selv. Segregering har vært forsøkt før, og de fleste mener nok at forsøkene ikke var så vellykkede.

    22. Jeg har merket meg at Robert Wright danske far gjorde alt som sto i hans makt for å bli oppfattet som heilnorsk. Dette synes jeg er noe underlig, for da jeg bodde i Købehavn en tid på slutten av 1970-tallet. Da gjorde jeg nemlig alt jeg kunne for å virke så norsk som mulig.
      Og tro dere meg meg når jeg sier at jeg ikke ble mindre populær i Danmark på grunn av mine heller “supernorske” holdninger.
      Kristin Clemet’s liberale standpunkt i denne saken versus Robert Wright’s meget høykonservative stillingstagen, indikerer at det ikke akkurat blir lett å få i stand en samlingsregjering på den borgerlige side til neste valg. Ja selv innad i Høyre er nok synet på denne saken ganske så betent, ja faktisk egnet til å splitte partiet i to fraksjoner.
      Takk gud jeg stemmer FRP
      Med vennlige hilsninger – fra den liberale berserken
      Ps! Berserken tror ikke på gud.

    23. Kristin clemet henviser til SSB, men de fleste vet akkurat hvor troverdig SSB er i innvandringsspørsmål. SSB har i årtier bommet på alle analyser om innvandring. I tillegg, vet de fleste at statestikk er såre enkelt å manipulere.
      Ellers skriver hun at hun ikke ønsker å delta i en debatt, hvor hennes bakgrunn på Vindern trekkes frem. Hvorfor ikke? Her virker det som om Kristin clemet vil tie ihjel mennesker med erfaring, til fordel for diffuse statestikker fra SSB og andre like troverdige undersøkelser.

    24. Det finnes faktisk de av oss som er født og oppvokst i Groruddalen, med både foreldre og besteforeldre og sågar oldeforeldre fra dalen. Det er utrolig trist å se flukten av etniske nordmenn, både gamle kjente og nye. Det er ingen som ser fordeler med skoler der så stor andel er innvandrere/fremmedspråklige som ikke behersker språk, sosiale koder eller ønsker å integrere seg mer enn de må. Slik det er nå skapes det grobunn for enda større skille og enda mindre kontakt mellom kulturene. Det er faktisk ikke sånn at stor overvekt av andre etnisiteter fremmer integrering, forståelse og ønske om brobygging. Desverre. Det skaper altfor store problemer i deler av byen, på skoler og i nabolag. Det går for sakte med tiltakene og de fleste ser for seg slike skrekkeksemplarer fra Sverige og Paris etterhvert. At politikerne ikke klarer å ta de som kjenner dette mest på kroppen alvorlig er arrogant. Selvfølgelig skal man innføre tiltak som ikke fremmer rasisme eller ekskludering og forslaget fra Wright er kanskje mer et utslag av frustrasjon enn et gjennomførbart forslag, men finn tiltak som fungerer RASKERE enn det man har opplevd til nå.

    25. Tina, jeg er enig i alt du skriver og snakker gjerne mer med deg..
      Nils-Ola Widme,hvor enn underholdende og godt du fører pennen, så må jeg nok konkludere med at du lever i en rosa boble på Frogner. Ta deg gjerne en tur hit, så kan du se om du ikke endrer mening om ghettoer. Mulig ville jeg også søkt mine likesinnede hvis jeg hadde flyttet til Pakistan, men jeg er samtidig overbevist om at jeg hadde søkt å lære språket, lokale skikker og etter beste evne forsøkt å tilpasse meg. Jeg hadde innrettet meg etter de regler som skolen hadde, deltatt på foreldremøter, fulgt barnet mitt på treninger og ellers levd et liv i forening med hva mine nye landsmenn gjorde. Jeg hadde ikke slått opp 5 parapolantenner på huset, rasert hagen og dekket til alle vinduer med tepper. Ja, bunaden hadde vel blitt brukt på 17.mai, men ikke i gymtimene. Etter hva jeg vet så har f.eks nordmenn som bosatte seg i USA tilpasset seg amerikanske normer. Knapt en 3.generasjons “norsk-amerikaner” kan vel norsk, og ingen krever vel heller å få egen morsmålopplæring på High School.
      Du sier at det bare er å flytte fra området. Det er like lettvint og naivt sagt. Mange oss har, som nevnt av kloke Laura, røtter og tilhørighet i området. Tro det eller ei, men Stovner var for 60 år siden like mye landsbygda som Gudbrandsdalen hvor du har dine røtter. Tror du det bare er å flytte fra et sted man har hele sin familie, hvor man har investert utallige arbeidstimer i hus og hage og hvor man har tråkket sine barnesko. Nei, det er ikke “bare” å flytte. Og hvorfor skal JEG flytte? Hvorfor skal jeg og mine presses ut fra et nabolag hvor vi i utgangspunktet trives? Et sted hvor vi (ja, tro det eller ei igjen) bor i landlige og grønne omgivelser, nær skog og mark og likevel nærhet til byen. Og hvor skal jeg flytte? Dessverre har jeg ikke økonomisk frihet til å bli naboen til Kristin Clemet på Vinderen. Så dumt av meg. Gudbrandsdalen kan jeg heller ikke dra, for jeg har jobben min i Oslo.

    26. Bare én liten ting til; folk synes å misse hovedpoenget som jo er at kvaliteten på skolen faktisk blir dårligere når så mange ikke behersker språket eller klarer å følge undervisningen. DET er det vi frykter for våre barn først og fremst.Ikke at de skal leke med barn fra en annen kultur. Men at de ikke skal få samme kvalitet på utdannelsen sin som andre får. Det gjelder jo innvandrerbarna selv også. Er det i deres interesse å gå på skole med 90 % andre elever som strever med de samme grunnleggende prinsipper? Våkn opp!

    27. Nils-Ola Widme; jeg har møtt noen som deg, på fester f eks, og en diskusjon om fremtidens Oslo og Norge blir jo da umulig. For vi har jo da helt ulike syn på hva som har gjort Norge til et godt sted å bo og hvordan vi ser på et godt samfunn. Hvis vi ser på USA som er et land med minimale universelle velferdsgoder og store ghettoer, så er det også et land med svært stor barnedødlighet og barnefattigdom, på topp sammen med Storbritania av såkalt vestlige land. USA er et land som stadig møter større utfordringer og problemer – men det er et kontinent og for noen er det fortsatt mulig å “gjemme seg vekk” fra problemene.
      Slik er det ikke i Norge, vi bor i et lite land. Så i tillegg til en utrolig arrogant holdning i forhold til de menneskene som faktisk har like stor tilhørighet til sitt hjemsted som du har til ditt, så er det en skremmende holdning i forhold til å bygge et godt samfunn. Slik Norge nå utvikler seg, vil det bli et klassedelt samfunn, med store motsetninger, fattigdom, etterhvert høy ledighet i mange grupper (når oljen tar slutt) og med en krympende velferdsstat.
      Det kan også ramme deg og dine evt barn.
      Slik ønsker jeg ikke at samfunnet vårt skal utvikle seg.

    28. Påfallende hvor mange som er opptatt av hvor fælt det er for norske barn som vokser opp som en minoritet i en fremmedkulturell bydel. Er det ikke like ille eller verre å være et fremmedkulturelt barn i en slik bydel? Mange glemmer at disse barna også er norske, og har har krav på den beste barndommen det offentlige kan tilrettelegge for. Og de fleste bør være enig i at det ikke er å måtte gå i en etnisk sortert klasse, hva nå det innebærer.

    29. Arbeiderpartiet har den udelte skylden for dagens klasseskille mellom innvandrere og etniske nordmenn. I tillegg til å slå døra på fullt gap i en alt for lang periode har de sørget for å bygge heslige drabantbyer perfekt egnet til gettofisering. Akkurat som med kraftlinjene de er i ferd med å bygge nå, mangler de helt evnen til å se konsekvensene av dårlig estetikk; stygge byggverk påviker samfunnet negativt i mange generasjoner, for de blir bare stående. Hadde ikke Arbeiderpartiet vært så opptatt av å sikre seg ‘valgkveg’ ved å stue folk inn i kummerlige leiligheter og dermed få folk til å føle seg som arbeidere, hadde kanskje Groruddalen mm. ikke vært like stygg som den er i dag, og kanskje boligprisene i Oslo hadde vært litt jevnere. Slike ting er selvforsterkende; hvis et område først får dårlig ry synker prisene ytterligere, og til slutt vil ingen bemidlede mennesker bo der. En langsiktig satsning på å forskjønne østkanten hadde bidratt til bedre integrering og mindre klasseskille enn noe annet.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg