Regjeringen har bestemt seg for at de omstridte kraftlinjene i Hardanger skal bygges ut. I den forbindelse prøver SV nok en gang å ri to hester: Partiet har ansvaret, men vil ikke ta ansvaret. Men det går naturligvis ikke.
I Norge er man enten medlem av regjeringen, eller man er det ikke. Vi har riktig nok et institutt som heter dissens, men det er ikke tradisjon for å bruke den muligheten ofte. I saken om kraftlinjer i Hardanger, har da heller ikke SVs regjeringsmedlemmer tatt dissens.
I stedet tillater SV seg å være uenig med resten av Regjeringen utad. SVs regjeringsmedlemmer har visstnok kjempet en innbitt kamp mot vedtaket innad i Regjeringen, men tapt. Men dermed er selvsagt ikke SV fritatt for ansvar.
I alle regjeringer kjempes det mange kamper, der regjeringsmedlemmene – og av og til partiene – er uenig. Det inngås mange kompromisser, men ofte må man også gi og ta, være vinner eller taper. Det er ikke nytt.
For et regjeringsmedlem – og eventuelt for et regjeringsparti – vil det derfor på ethvert tidspunkt være spørsmål om man kan stå inne for regjeringens beslutninger, eller om man må forlate regjeringen fordi man ikke kan stå inne for beslutningene. Mellomposisjonen finnes ikke: Man kan ikke fortsette å være medlem av en regjering, hvis standpunkter man ikke kan innestå for – medmindre, altså, man har tatt dissens.
Men det er dette SV forsøker seg på. Det kan også se ut til at partiet delvis lykkes, siden en del av kritikerne nå bare kritiserer to av regjeringspartiene. Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund, f.eks., mener at "Ap og Sp velger å valse over naturverdiene og lokaldemokratiet".
Men nei, Lars Haltbrekken, hvis dette er sant, er det Ap, Sp og SV som valser over naturverdiene og lokaldemokratiet.
Enkelte mener sikkert at SVs posisjon avtvinger respekt. Jeg syns det er tvert om. For enten er posisjonene og taburettene blitt viktigere for SV enn motstanden mot kraftlinjene i Hardanger, eller så driver partiet en form for leke-politikk, der det partiet gjør, ikke er helt alvorlig ment.
Kristin Halvorsen har ofte begrunnet denne typen dobbeltkommunikasjon fra SVs side med at det tross alt er bedre at partiet er med i regjering og påvirker litt – enn at partiet ikke er med i det hele tatt. Men det er et tynt argument. I så fall er det ingen saker som kan få SV ut av regjering, og det er vel heller ikke noen regjering SV ikke kunne være medlem av.
Skal SV ha respekt som regjeringsparti, må partiet stå oppreist og forsvare de beslutningene partiet er med på å treffe.
SV prøver nå å skape inntrykk av at partiet har sagt nei til å bygge kraftlinjer i Hardanger, men tapt saken.
Sannheten er at SV nå har sagt ja til å bygge kraftlinjer i Hardanger.
Glimrende Kristin!
Det kan godt være at makt beruser så til de grader at SV ofrer sine idealer. Og det er betimelig at noen påpeker det.
Det gjenstår å se om det er noen andre norske partier som vil ha “guts” til å gå imot denne utbyggingen. El-industrien svømmer i penger. Er det virkelig umulig å stille krav om å legge sjøkabler med et krav om gjennomføring av et adekvat vedlikeholdsprogram? At det er et så umulig alternativ som Riis-Johansen sier, stilles det heldigvis nå spørsmål ved. Dersom det er slik at valget var helt uunngåelig for å sikre energisikkerheten til Bergensregionen, ja så er tiden inne for både politikere og miljøvernorganisasjonene til litt selvransakelse. Energiunderskuddet har oppstått fordi den kraftkrevende oljeindustrien bruker elektrisitet fra den begrensede ressursen vannkraft istedenfor å produsere sin egen kraft. Hadde gasskraftverk vært tolerert, så hadde det neppe vært noe strømunderskudd i Bergensområdet.
Nå er kanskje ikke Høyre det rette partiet å komme med slike utfall. Under bondevikregjeringen var dere vel ikke alltid enige? Jeg registrte SJELDEN dissens.
Når det gjelder kraftlinjen i Hardanger, vet du selvsagt at Høyre er FOR denne linjen. Og ikke bare for den, men aktivt jobber for andre kontroversielle kraftlinjer, uten å ta noe som helst spesielle miljøhensyn. Det er da rart å kritisere et annet parti for at de ikke er NOK imot. Jeg tror både Clemet og Cevita (appelsinen?) skader Høyre med slike utspill. Å bare skyve prolemene framfor seg, som Bodevikregjeringen gjorde, er lite framsynt. Statnett burde blitt pålagt å utbedre nettet sitt allerede for 10 år siden, da hadde man sluppet “kriseutbyggingen” og konfliktene vi ser idag. Hipp hurra for framsynte politikere!
Skal dere ved neste regjeringsperiode avskaffe distriktene også, som Civita gå inn for? Alle vet at jorbruksstøtten og importvernet er grunnlaget for mye av nordnorge og mesteparten av “dalstroka innafor”. Det er ikke en ønsket situasjon, men så lenge EU fastholder sine landbrukssubsidier, og med erfaringene fra Sverige, har Høyre bare to realistiske valg; videreføre dagens politikk, eller drastisk fraflytting med dertil en mengde prolemer. Skal man samarbeide med andre parti enn frp, er det bare førstnevnte som er aktuelt. Det samme gjelder EU spørsmålet, det er dødt og begravet både pga folkeavstemningen og på grunn av den politiske avhengigheten av sentrumsparti. Eu-medlemskap i framtiden blir også i praksis innføring av Euro, med mindre den norske kronen blir for presset, blir det vanskelig (umulig) å selge til det norske folk.
Høyre og Clemet vil altså få SV til å trekke seg, slik at dere selv kan komme i bedre posisjon… Jeg er på ingen måte forbundet med SV, og støtter dem heller ikke, men det kan være en fordel å la dem selv drøfte og bestemme når det er på tide å kaste håndkledet.
Ellers er det vel fint å ha jobbet for våre fine gasskraftverk, som går så bra økonomisk? Smart å bygge dem der vi IKKE trenger dem.
@ Roger
Hva er det for en kommentar? Clemet ser på SV sin posisjon i regjering og partiets syn på saken, og dermed paradoksene i Sv sine handlinger i ettertid. Eneste hun faktisk sier i innlegget er; “bestem dere, stå opp for hva dere faktisk er med på å bestemme, eller forlat regjeringen”. Regjering må ha et prinsipp som må følge “en for alle, alle for en”. Sv liker dette selvsagt ikke, et ironisk paradoks med tanke på partiets røtter, og er villige til å kjøre sololøp på bestemmelser de selv har vært med på, og der de ikke har tatt dissens. Hykleri kalles slikt. Nokså vanlig i politikken, men det er altså nå Sv som er ansvarlige og blitt avkledd.
Hadde jeg sittet i Sp eller Ap hadde jeg blitt glødende forbanna på en slik oppførsel. På samme måte som jeg hadde blitt forbanna om jeg satt i H eller KrF om V skulle ha gjort noe av det samme.
Gasskraft på Mongstad er vel et sted der man trenger det forsåvidt. Som også bedrer forsyningssikkerheten til Bergensområdet. Så. Man har altså bygget det der man trenger det.
….men SV vil sikkert bli med på å ta æren for å ha sikret strømforsyningen….
SV blir fremstilt som et miljøvennlig parti. Hva er retorikk og hva kan vi vente oss av SV? Partiet har ikke sitt utspring i “miljøbevegelsen”, men i et ønske om et sosialistisk samfunn. Sosialistiske land fra SV venner i DDR gjennom Sovjetunionen til dagens China, Nord Korea og Cuba, har gitt blaffen i miljøet. Da DDR dumpet industrigifter i Østersjøen og Nordsjøen var SV opptatt av at det atomvåpenfrie Norden skulle erklære seg atomvåpenfritt. Dette etter ønske fra USSR. Hvorfor skal vi i det hele tro på SV når de fremstiller seg som et “miljøparti”? Er det ikke, etter erfaring, å tro at sosialister ved makten betyr store miljøskader? Bergen og Vestlandet har mangel på strøm fordi: 1) linjenettet er bygget for å transportere strøm fra vest til øst, 2)politisk vedtak om at oljeindustrien skal nytte elektrisitet og ikke gass, 3) utbygging av store kraftkrevende petroliumsinstalasjoner. Kabelkostnadene kunne lett dekkes ved statens profitt på økt strømpris og nettleie. Kanskje er ikke Vestlandet interessant hverken for SV eller AP? (SP er fornøyd så lenge landbruket unngår omstilling).
SV er jo et lekeparti uansett! Nå bør SV si til alle sine medlemmer og velgere; ok. vi har lekt nok nå, på tide å legge ned partiet og skaffe oss ordentlige jobber.
Og her har vi fått en fastlåst utbygger-mot-aksjonist front. Se på webstedene til Statkraft og til bevar-hardanger. Det er “eyes wide shut” begge steder. Men slikt gjør seg bra i avisene.
Det åpenbare spørsmålet, om denne kraftlinjen absolutt MÅ gå gjennom Hardanger er ikke luftet i det hele tatt. For oss som har mer eller mindre vokst opp i området virker dette veldig pussig.
Vi har da traseen Kvitingen-Hamlagrø-Fære-langs RV13 til litt opp fro Granvin, og til Eidfjord på baksiden av Ulvik omtrent som i Statkrafts planer.
Ca 15 km lenger, men vesentlig mere tilgjengelig for vedlikehold, og kortere vei til byggeplassen.
Med unntak av høyfjellslinjen Kvitingen-Hamlagrø og et kort stykke ved Ulvik følger denne linjen allerede utbygde områder hele veien. Det er ikke like mye ekstra sjenanse med en kraftlinje når man går gjennom et regulert område.
Vi mangler totalt slike føringer i norsk forvaltning, å samle traseer for vei, tog, kraft og rørledninger. Dermed sitter det kontoriusser i Statkraft og finner på de traseene som passer dem best, og såkalte “miljøvernere” som går i mental blokkering når dette ender i uspiselige forslag.
Og så ender vi med bombastiske motsetninger som sjøkabel mot master (sjøkabel taper med glans, det gjør nesten dette til et stråmannsargument).
Og miljøbevegelsen oppfører seg som en aksjonsfront, istedetfor å utrede noen alternativer her. Eller kanhende det ikke er viktig med vindkraft eller å bygge ut 500 småvannfall for å få fornybar kraft ?
Morten Reistad
Kan ikke annet enn å være fullkomment enig i at SV og SP febrilsk og desperat prøver å få uttelling både i pose og sekk i denne saken. Og uansett utgang av denne saken, så tror jeg deres potensielle velgere vil straffe dem kraftig for dette ved neste valg.
Imidlertid mener jeg selve saken er av så stor viktighet for Norge og vår fremtid at det nesten er usmakelig av oposisjonen å score billige poeng mot disse to miniatyrene av regjeringspartier. Oposissjonen burde vel heller strukket frem en hånd for å få med disse mini-regjeringspartiene i sakssamarbeid. For uansett kraftkrise eller ikke i Bergensområdet, så har Norge faktisk ikke råd til å forsøple fjordene våre med enda et nytt kraftlinjestrekk.
Og styrtrike Norge burde jo kunne ta seg råd til løse Bergenregionens kraftflaskehals på en annen måte – enn med en lufttrasse over en av de fineste turistattraksjonene vi har i vårt rike?
Ber leserne vennligs observere at det var den liberale berserken som forfattet overnevnte usignerte innlegg.
@Den liberale berserken
Selvsagt kan det løses på en annen måte, om man er villig til å betale for den dyrere løsningen. Uansett er jo samfunnet bygget på elektrisitet, enten man vil eller ei. Da må man også ta konsekvensen av dette. Enten må man bruke _enorme_ ressurser for å gjøre det “pent”, eller så gjør man det mer ikkeressurskrevende for å frigjøre ressurser til andre formål. Om man dog ser på linjestrekket i hardanger er det ikke akkurat mye som man ser fra fjorden.
Skarp og korrekt kommentar. Håper du blir mer synlig i avisene og TV med denne type kommentarer. Tror det blir viktig for Erna å ta deg med på laget igjen etter neste valg!
Den vinglete oppførselen til SV er ikke et ukjent fenomen. Clemet har et poeng når hun i sin blogg fokuserer på et SV som nullstiller seg etter ja-beslutninger som er tatt i regjering og som er kraftmotstander i etterkant. SV sin Kamelonpolitikk lever fortsatt. Hvis det blir utbygging av kraftlinjer i Hardanger tror jeg en mye sterkere tverrpolitisk miljøbevegelse vil se dagens lys. Regjeringspartier vil i fremtiden få tøffere motstand, dersom disse opptrer slik SV har gjort i regjering i denne saken.
@ norskgoy
Jeg er ikke uenig at det norske samfunnet er bygget opp på elektrisitet. Eller rettere sagt, at vårt lille land i generasjoner har vært tuftet på overdrevent forbruk av billig strøm. Noe som igjen har medført at dolamper og utebelysning over hele landet sto på hele døgnet.
Men dette var før og ikke i nå etter at våre folkevalgte har gitt etter for påtrykninger fra EU og EUs kraftpool og kunstig jazzet opp el-prisene for å skape kunstig lønnsomhet for en storstilt satsning på vindkraft- og vindkraftutbygging. Men det er ikke hva denne saken gjelder, for det er hvor stor miljøødeleggelse et nytt kraftlinjestrekk over Hardangerfjorden vil bety for Norge – og lokalsamfunnene i linjestrekkets nærhet.
Nå vet jeg ikke om norskgoy kjenner til at vår ganske særnorske måte å transportere elektrisitet i uisolerte ledninger i luften over lange distanser på, faktisk bidrar til relativt ganske enorme krafttap. Slike krafttap kunne vi lett tåle i tidligere tider da Norge var et av få land i verden som hadde et stort overskudd på elektrisk kraft. Og da gjorde det fint lite at teknologien vi brukte (og stadig bruker) til krafttransporter innenlands, var resurskrevende. Vi hadde jo strøm nok å sløse med om bare sløsingen bidro til å redusere utbyggingskostnadene, noe det da også gjorde. Derfor var dette sikkert et fornuftig standpunkt for landet vårt på 1950-tallet, 60-, 70-, 80-og kanskje også en bit ut på 1990-tallet, men ikke i dag!
Velger man i stedet å isolere og grave ned kraftlinjene får man ut betydelig mere elektrisitet samtidig som unik og uberørt natur vernes for kommende generasjoner. Og Hardangerfjorden er faktisk verd å redde for ettertiden.
En god kommentar fra Clemet.
Som sentral Høyre politiker vet selvfølgelig Clemet at også hennes parti er FOR nye kraftlinjer og FOR storstilt utbygging av kystbaserte vindturbiner.
For nye kraftlinjer er i hovedsak begrunnet i storstilt utbygging av kystbaserte vindturbiner. Bekreftet av statsministeren i DN nylig.
Hardangerlinjen er også begrunnet i elektrifisering av Troll-feltet. Her skal vi altså legge KABEL ut til feltet, for så å eksportere gassen som ikke lenger skal brukes – forstå det den som kan….. Klimaeffekt blir det iallefall ikke.
Kystbaserte vindturbiner er forøvrig en økonomisk katastrofe som krever enorme subsidier. Den nye strømskatten, såkalte Grønne sertifikater skal innføres for å skape ?lønnsomhet?.
I klartekst betyr det langt dyrere strøm til et samlet næringsliv og det norske folk. Høyere nettleie kommer i tillegg som følge av behov for nye kraftlinjer.
Dette innebærer svekket konkurranseevne for norsk næringsliv og inndragning av kjøpekraft for det norske folk, med tap av arbeidsplasser som resultat. Slik det har skjedd i Spania, (kilde: Finansavisen 30.mars).
Kanskje noe å følge opp for Clemet og Høyre i tiden som kommer …?
@Den liberale berserken
Uisolert luftstrekk? Vel, de fleste luftstrekk (ac- eller dc-strekk) i denne størrelsen er uten isolasjon, i hele verden. Isolasjonen ivaretaes ved avstanden mellom fasene, og isolatorene i opphenget. I tillegg vil kabelisolasjon kreve enda større mm^2 og dermed kreve enda større master for å holde den ekstra vekten (isolasjon+større kabel+isvekt), hvis man ønsker luftstrekk. Om tap hadde vært alfa og omega hadde man brukt andre metaller enn de man bruker. Men da hadde selvsagt oljefondet ryki rett til heden på dette relativt korte strekket. Koronatap har man selvsagt. Men sjø/landkabelstrekk har andre tap som ikke luftstrekk har.
Nå er det allerede et luftstrekk over hardangerfjorden, ved Mauranger-Samnanger-linjen lenger ut i fjorden. Jeg antar du går for å bygge om den også? http://kart.gulesider.no/m/IMisp
Som alltid er det da fordeler og ulemper med de forskjellige valgene. Det hele er et spørsmål om penger. Men særnorsk er nok ikke overføringsfilosofien her i landet. Den må du lengre ut på landet med. Dessuten er det totale energiforbruket her til lands nogenlunde på middels i europeisk målestokk. Vi ligger på rundt 6 tonn oljeekvivalenter, og rundt 40% av dette er elkraft.
@Norskgoy
Selv om det tydeligvis var korttenkte og trangsynte mennesker som en gang før i tiden besluttet byggnasjonen av kraftledningen lenger ute i fjorden, så trenger vi vel ikke gjøre samme feilen igjen?
Ellers er det vel også så at det er i de innerste delene av fjorden at slike visuelle forurensinger blir mest følbare?
Nå har sikkert Norskgoy rett i at de fleste land i verden ikke bruker isolerte luftstrekk over så lange strekk som dette, men heldigvis er det ikke mange slike lange strekk i verden. Disse lange strekkene er altså unntakene mens den resterende del (størstedelen) av ledningstrekket er isolert. Så vidt jeg kjenner til er det i Europa faktisk bare Polen og Romania som konsekvent benytter uisolerte strekk, som vi i Norge.
I tillegg mener jeg at Norskgoy kraftig forsøker å undervurdere energitapet i et uisolert ledningsnett. Det er nemlig ikke ubetydelige krafttap under vinterhalvåret når kabelnettet utsettes for temperaturer helt ned til minus 20-25 grader…
Navnet mitt kom ikke frem under det overnevnte innlegg.
Mest følbare innerst i fjorden? Og hva om din nabo mener det er ytterst som er mest sårbar for et nasjonalromantisk øye?
Beklager. Sårbarhetsargumentet må inneholde litt mer substans før det blir en smule hardtslående.
Når det er minus ledes strømmen bedre forresten.
Og angående luftstrekk. Bare å titte på land i Europa, Usa og Kanada for å se at luftstrekk er litt mer vanlig enn det du prøver å gi inntrykk av.
F.eks: http://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_power_in_France
Så gå inn på kart over de forskjellige kraftverk, finn så bryterfeltet og se hvordan luftstrekkene springer utover. Gjør gjerne det samme for Japan, Tyskland og Usa. Du vil se det samme. Luftstrekk.
Men et spørsmål, hva mener _du_ hva isolert betyr i denne setting?
Mest sårbar for et nasjonalromantisk øye?:
Neida norskgoy, saken gjelder aldeles ikke nasjonalromantikk, men inntjente kroner på turisme. Og så kan dette med nasjonalromantikken komme som en ekstra bonus. Det er vel helt greit at vi får uttelling i både pose og sekk, norskgoy.
Også legger jeg meg helt flat når det gjelder dette jeg skrev om krafttap ved minusgrader. Dette vet jeg jo, så ta det som et tegn på en gryende senilitet fra min side -:).
I alle fall får du ha meg unnskyldt på dette punkt.
Lufstrekk i Europa:
Det jeg skrev om var de relativt få ekstremt lange luftstekkene som strekkes over innsjøer, fjorder, eller går over dalbunner fra fjelltopp til fjelltopp. På slike strekk er det nok mest uisolert kabel som benyttes i verden, men ikke på de resterende deler av kabelnettene. Og det er strekk med standardlengde mellom mastene som utgjør størstedelen av alle kraftnettene i verden.
Henvisning til “Nuclear power in France#:
Her gledet du mitt gamle hjerte stort. Det minnet meg om min fortid som en av lederne for norske FFUA (Folkebevegelsen for Fredelig Utnyttelse av Atomkraft)
Hva jeg mener med isolert:
Bare hva jeg har snappet opp fra folk jeg kjenner i bransjen, d v s fra folk som jobbet i gamle NVE, eller i Institutt for Energiteknikk. Jeg er selv ikke teknikker eller ingeniør og har heller aldri jobbet med el eller i kraftindustrien.
Til bl.a. John M og Roger: Min kommentar dreier seg ikke om substansen i kraftlinjespørsmålet – ei heller om det selvsagte at det ofte er uenigheter i enhver regjering før et standpunkt er tatt. Det kommentaren dreier seg om, er et regjeringsparti som ikke er villig til å ta det ansvaret det har. Det er hverken særlig moralsk eller konstitusjonelt – syns jeg. Hilsen Kristin