Stortingspresidenten beskylder Senterpartiets vararepresentant til Stortinget, Erlend Fuglum, for rolleblanding. Etter min mening er det stortingspresidenten selv som nå blander roller, og som har tatt et oppsiktsvekkende standpunkt, som absolutt bør føre til debatt.
Erlend Fuglum er blitt kritisert fordi han har møtt som vararepresentant til Stortinget, samtidig som det er klart at han snart skal begynne å arbeide i PR-byrådet First House. Jeg antar det er denne kritikken som har fått ham til å henvende seg til Stortingets president for å spørre hvilke regler som gjelder for vararepresentanter som, naturlig nok, har et arbeid.
Men selvsagt finnes det ikke slike regler. Enhver borger kan velges inn på Stortinget, uansett hvilket yrke han eller hun har. (Oppdatering: Valgloven utelukker ansatte i departementene bortsett fra de politisk utnevnte, høyesterettsdommere og ansatte i diplomatiet/konsulatvesenet.) På Stortinget blir man heller ikke inhabil, uansett hvilket yrke man har eller hvilken sak man behandler. Konsekvensen er at en rekke stortingsrepresentanter er involvert i behandlingen av saker de personlig har økonomisk eller annen interesse av.
De fleste som blir faste representanter, slutter å utøve sitt vanlige yrke mens de er stortingsrepresentanter, men heller ikke det er noe krav, og det er da heller ikke alle som gjør det. Bønder, f.eks., fortsetter ofte å utøve yrket sitt så mye det lar seg gjøre ved siden av vervet som stortingsrepresentant.
For vararepresentanter er det helt selvsagt at de ikke kan slutte i yrket sitt. De møter jo bare på Stortinget en gang iblant og må selvsagt kunne stå i sitt vanlige arbeid når de ikke møter på Stortinget.
Dersom Stortinget nå skal innlede en ny praksis, der det på en eller annen måte blir forbudt å ha visse yrker mens man er stortingsrepresentant eller vararepresentant, krever det en meget grundig debatt. For hva skal være kriteriet for å bestemme at visse yrker ikke kan være tillatt?
Kan man f.eks. være bonde, samtidig som man er med og vedtar landbruksstøtten? Kan man være fagforeningspamp, samtidig som man vedtar å øke fradraget for fagforeningskontingent? Kan man være bedriftseier, samtidig som man fatter vedtak om formuesskatten? Og kan man være aviseier eller redaktør, samtidig som man bestemmer hvor stor pressestøtten skal være?
Svaret på alle disse spørsmålene er ja, slik situasjonen er i dag – og sånn bør det fortsatt være. Ingen bør, uansett yrke eller eiendom, være diskvalifisert fra å være medlem av det norske storting.
Det finnes altså ingen regler om hvilke yrker man kan ha som stortingsrepresentant. Ergo hadde stortingspresidenten heller ingen regler å vise til da han skulle svare Erlend Fuglum. I stedet kom presidenten med en personlig ytring, eller et råd, om at Fuglum burde unnlate å ta jobben i First House.
Det er, slik direktøren i First House har uttrykt det, oppsiktsvekkende. At stortingspresidenten bruker presidentens brevark til privat synsing er ikke bra, og det er heller ikke bra at han med dette forsøker å "stemple" en yrkesgruppe, fremfor alle andre, som uegnet til å ha stortingsverv. Begrunnelsen han bruker, om at kundelisten til First House er hemmelig, er dessuten lite prinspiell. Også advokater har hemmelige kundelister, og det har formodentlig også en rekke andre yrkesgrupper som yter tjenester og gir råd til private og offentlige kunder.
De private PR-byråene, som f.eks. First House, er dessuten sterkt oppskrytt. De er hverken særlig farlige, betydningsfulle eller innflytelsesrike som lobbyselskaper. Årsaken til det er at lobbyvirksomhet i Norge i forsvinnende liten grad foregår i form av oppdragslobbyisme eller såkalt profesjonell lobbyisme. Som andel av lobbyaktiviteten i Norge betyr altså PR-byråene forsvinnende lite – akkurat som denne aktiviteten antagelig også betyr svært lite for byråene, som tjener mesteparten av pengene sine på helt andre ting.
Den desidert viktigste lobbyaktiviteten i Norge skjer i regi av interesseorganisasjonene – altså LO, NHO, Norsk Industri, Utdanningsforbundet og Bondelaget m.fl. Vil man studere hvordan lobbyister kan ha sterk innflytelse på norsk politikk, er det altså hit man bør gå – ikke til Erlend Fuglum.
Nei, det er ikke slik at enhver borger kan velges inn på Stortinget, uavhengig av yrke. Valgloven utelukker ansatte i departementene (men ikke de politisk utnevnte), høyesterettsdommere og ansatte i diplomatiet/konsulatvesenet,
Får man til en presis avgrensning, bør nok listen utvides til å utelukke også borgere som Fuglum.
Helge B.: Du har rett, og jeg burde nevnt det – men det gjør nok ikke at jeg endrer oppfatning. At ikke høyesterettsdommere, departementsansatte eller diplomater er valgbare, syns jeg er noe helt annet enn at vanlige yrker, som f.eks. kommunikasjonsrådgivere i PR-byråer, interesseorganisasjoner eller enkeltbedrifter, skal utelukkes. Hilsen Kristin Clemet
Nei, Clemet, du tar helt feil her. Et bomskudd!! Det er en stor forskjell på de du nevner i bloggen din… du vet det når du ser en bonde, du vet hva de vil om det kommer “pamper” fra LO/NHO, du vet hva en “finanspamp” ber om osv. Du vet ingenting når de kommer fra et lobbyistfirma.Du prøver her også å minimalisere betydningen av First House og andre, mulig det er riktig, men det handler ikke om det i denne omgang. Derfor må det være lov å bruke sunn fornuft. Det gjør presidenten når han svarer på et brev, stilet til presidentskapet,hvor det blir bedt om et råd. Så bruker altså Andersen brevark fra presidentskapet, men presiserer at det er hans råd fordi presidentskapet ikke har hatt møte. Det er ikke noe å henge seg opp i faktisk, om en da ikke ønsker å kverulere litt ekstra. Fuglum bør følge rådet han fikk. Det er sunn fornuft.
Jeg skal forsøke å bøye meg ned til Helg B. og Kine’s nivå. Og da ser jeg at det er soleklart slik at heller ikke grupper som utenrikskorrespondeneter og stortingsjournalister burde ha rett til å la seg nominere til Stortinget. For det er fali det…
Og så dette med bonde da, som Kine nevnte. For noen år siden stemte jeg faktisk av taktiske hensyn på en bonde fra Senterpartiet – for om mulig å sikre et heller skrøpelig borgerlig flertall. Imidlertid viste det seg at akkurat denne bonden var sterkt relgiøs og dertil en fanatisk avholdsmann som hadde stengt alle “vannhullene” i landet vårt, om han hadde fått mulighet. Og det var faktisk en stor strek i regningen for en tørst og liberal berserk som meg selv…
Det Helge B. og Kine predikerer er faktisk det rene yrkesforbudet. Og det hører ikke hjemme i et moderne, opplyst og demokratisk land som Norge.
Kine: Det bildet du tegner stemmer overhodet ikke, og Clemet har helt rett. Ingen PR-byråer opptrer som hemmelige agenter for kunder, altså at de dukker opp til møte med en politiker uten at det kommer frem hvem de representerer. Kanskje aldri. Du får det til å høres ut som om lobby er noe for påvirkerne alene. En like sentral del er jo at politikerne faktisk trenger innspill. De trenger å høre hva ulike grupperinger måtte mene om sakene til behandling. Hvis en lobbyist da møter opp som “hemmelig agent” ville jo hele poenget være borte. De som ønsker å få endret en lov, få mer penger til sitt formål eller lignende ville i så fall vært relativt dum. Andre metoder ville i så fall vært benyttet, og de trenger man ikke noen PR-byråer for å få gjennomført
Jeg synes for øvrig det er all grunn til å henge seg opp i at stortingspresidenten surrer her. Fuglum ba åpenbart ikke om vennskapelig råd. Andersen er satt til å være leder for Stortinget, og dermed forvalte lover og regler knyttet til institusjonen. Da bør han forholde seg til regelverket. Hva han “føler er riktig” skal han være utrolig forsiktig med å uttale seg om. Hvis Fuglum trengte føling hadde han henvendt seg til partikollegaer, og ikke Stortingets president.
Et annet poeng er at alle partier bruker disse “umoralske” byråene til både valgkamper, medietrening og mye annet. De ansatte i byråene tar permisjon for å være både politiske rådgivere og statssekretærer. Absolutt alle partier har ansatte og/eller politikere som har hatt begge bena godt plantet i ett byrå. Byråene gjennomfører også større kampanjer for det offentlig.
Hvis PR-byråer er så umoralsk bør politikerne kutte alle bånd. Hele debatten bærer preg av politikere som ikke tenker før de snakker.
Man misser et par vesentlig ting. Reglen er gitt med grunnlag i om man i sitt virke kan drive politisk virksomhet eller ikke. Derfor faller ansatte i departementene og høyesterett ut.
Alle andre har lov. Pr. def svarer en representant på Stortinget utelukkende for sine velgere, og bare gjennom valg. På det grunnlaget bommer Presidenten grovt. Han burde ikke sagt noe som helst om saken.
Problemet består vel egentlig i at vi ikke aner hvem som i realiteten betaler Fuglum for å påvirke når han ikke sitter inne – på Stortinget. Større åpenhet om kunder og klienter ville gjort saken enklere.
Dessuten blir det søkt hva en enkelt bonde på Stortinget gjør ifht hele landbruksoppgjøret ifht betalte oppdrag i enkeltsaker. Det er ikke alt som bør regelfestes, og yrkesforbudet for tingrepresentantene bør ikke utvides, men Fuglum må nok leve med å bli uglesett i sine ulike roller.
Dessverre synes jeg dette var litt bak mål, da vi i dag har et kjempestort problem med inhabilitet, som gjennomsyrer Norsk politikk. ref. vår fiskeminister, og mange, mange andre som blander rollene uten å tenke seg om.
Svaret både fra First og stortingspresidenten var meget bra, godt formulert og med en anbefalning, ingen krav.
Dersom du virkelig mener at vi skal ha innhabile mennesker i nøkkelposisjoner skremmer det meg, enda jeg har vanskelig for å tro at det er slik. Men for all del, legg din lit til en som du vet har interesser som kolliderer med jobben han skal gjøre, se hvor mye tillit det vil skape hos resten.