Armadillo for voksne

Vi har fått “vårt Armadillo på papir”, uttalte forsvarsminister Grete Faremo i går, etter at vi ble presentert for enkelte soldaters sterke uttalelser til magasinet Alfa. Soldatene omtaler kamphandlinger i Afghanistan som “bedre enn sex”, og offiserer sier at hensikten med oppdraget er å drepe.

Jeg er enig med dem som sier at det er litt rart at man blir så sjokkert. Forfatteren Henrik Hovland har uttalt seg klokest av alle. Han forsvarer ikke uttalelsene, og han heroiserer dem ikke, men han forklarer hvilken ekstrem situasjon soldatene befinner seg i og hvordan slike følelsesmessige reaksjoner kan komme.

Mange har også blitt sjokkert av å se den danske filmen Armadillo. Også det syns jeg er litt vanskelig å forstå. Den viser ikke mer enn vi må forvente når vi sender soldater i slike skarpe oppdrag. At det oppstår kamphandlinger kan ikke forbause noen.

Derimot var det én side ved filmen som gjorde spesielt inntrykk på meg, og det var å se hvor unge soldatene faktisk er. På mange måter lignet Armadillo veldig på de mange krigsfilmene vi har sett før. Forskjellen var bare at Armadillo ikke er fiksjon, og at soldatene er mye yngre enn skuespillerne pleier å være. Det alene gjorde at Armadillo etterlot sterke inntrykk.

En av de beste krigsfilmene jeg har sett i det siste, er Libanon. Den er forferdelig og virker veldig virkelig, men soldatene – som altså er skuespillere – virker klart eldre enn de er i Armadillo.

Forsvars- og sikkerhetspolitikk er ikke min sterkeste side. Men burde man ikke diskutere en høyere aldersgrense for å bli sendt ut i så farlige oppdrag?

Kanskje alder og modenhet også ville gjøre noe med refleksjonsnivået og den etiske standarden forsvarsministeren etterlyser?

 

2 kommentarer
    1. Heisann,
      Når man tar samtaler, bilder og snutter ut av en kontekst og viser det for et publikum det IKKE er ment for, så blir det alltid feil. Dette kan sammenlignes med mange andre lukkede miljøer, tilogmed den privat sfære. Man snakker kanskje mer åpenhjertig til sin kone privat, enn i offentlighetene? Det som har blitt avdekket er soldater som skaper motivasjon for hverandre.. en motivasjon til å jobbe døgnet rundt i en krigssone med konstant fare for å bli drept. Hvordan kan vi i det hele tatt moralisere over hva de har på seg, eller hva de sier.. når de i neste sekund kan bli drept på oppdrag for Norge?

    2. Leit at fokus flyttes fra selve krigen på denne måten. Kanskje er det egentlig ikke så rart siden vår forsvarsminister og den militære ledelsen ikke har filla greie på krig. For Norge har jo heldigvis ikke opplevd noen riktig krig siden 1945. Og selv under den siste verdenskrig var det bare ytterst få nordmenn som virkelig opplevde å få noen direkte feltkjenning, utover våre stakkars sjøfolk da som ikke kan sies å ha vært soldater i tradisjonell forstand.
      Jo da, det er korrekt at Norge et flertalls ganger siden siste verdenskrig har sendt FN-tropper til krigssoner. Men i alle tidligere konflikter har soldatene våre vært såkalte ?fredsbevarende? styrker mellom to stridende parter. Også slike oppdrag kan være i tøffe nok, men ingen av våre tidligere FN-oppdrag kan sammenlignes med helvete nede i Afghanistan der våre norske gutter faktisk en krigende part.
      Nå er krig noe dritt som alltid vil få frem det verste i oss. At våre soldater kan få seg til å si de vil hevne sine drepte venner, synes jeg imidlertid er både forstålig og naturlig. Det hører nemlig til saken at kameraten(e) de har sett dø, like lett kunne vært sidemannen eller for den saks skyld – dem selv. Og det gjør jo hatet mot fienden enda mer personlig – og uforsonlig.
      Jeg stor empati for de unge gutta våre som kriger nede i Afghanistan, og for hva de går igjennom. Jobben de utfører er farefull og fortjener vår udelte respekt, ikke sjikane og refs som deres krigsminister og den dummeste delen av forsvarsledelsen nå har gitt dem. Denne kritikken er rett og slett uhørt og kan bare bidra til å undergrave deres kampmoral.
      Og så noen ord om våre soldaters alder og modenhet. Med pressens hjelp (les dårenes hjelp) etterspørres det nå om flere eldre og mer erfarne soldater. Og det høres sikkert greit ut for de fleste av oss, men det er totalt feil. For i alle tidligere og nåværende kriger og konflikter er det stort sett bare ungdom under 30 som tar del i aktiv fronttjeneste. Noen godt voksne har selvfølgelig lederoppgaver, men ikke som frontsoldater. Se bare på alderen til våre egne kjente motstandsmenn fra andre verdenskrig…
      Det styggeste med denne saken er at fokus nå er trukket bort fra det som virkelig er et problem, nemlig at mye i utgangspunktet fin norsk ungdom i dag rekrutteres til krigsoppdrag, ikke er blitt grundig nok testet for sine medfødte egenskaper til å holde ut det psykologiske presset en krig medfører. De av dem som overlever vil være skadet for livet når de returnerer til fedrelandet. Det er nemlig bare et fåtall som tåler presset med å være med på en krig, ikke hvem som helst.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg