Etter min mening trengs det reformer i den nordiske velferdsmodellen for at den skal være bærekraftig på sikt. Også i fremtiden må modellen ha legitimitet, og den må kunne finansieres.
Statistisk sentralbyrå er inne på noe av det samme. I en analyse konkluderes det med at det er “grunnlag for å hevde at Norge har et uløst langsiktig problem med å finansiere velferdsordningene”.
Ingen partier demonstrerer stort mot i denne debatten. Det er for eksempel ingen (les: ingen) partier på Stortinget som vil gjøre noe med sykelønnsordningen. Likevel er nok venstresiden minst villig til å diskutere endringer i velferdssystemet. Mange av dem nøyer seg med å advare mot “høyrekreftene” som etter sigende vil rasere hele velferdssystemet og den norske modellen.
En av dem som ikke vil diskutere endringer av betydning, er LO-leder Roar Flåthen. Han er intervjuet i siste nummer av magasinet Aspekter, som er fagbladet til Arbeidsgiverforeningen Spekter. Hans løsning på de utfordringer eldrebølgen fører med seg, er at vi må “utnytte de naturgitte fordelene vi har til samfunnets beste”, “utnytte vårt hjemmemarked og våre naturressurser”, og “eksportere den innovasjon og teknologi som vi har utviklet for å forvalte våre naturressurser”.
Dette er det vel ikke så mange som er direkte uenig i. Spørsmålet er om det er nok og om det er konkret nok. Det synes åpenbart også intervjueren, som tillater seg å følge opp med ett spørsmål til:
“Med flere eldre får vi behov for stadig flere velferdstjenester. Vil det være en idé revidere noen av de velferdsgodene vi har i dag for å se om disse virker etter hensikten?”
Hvorpå Flåthen svarer:
“Vi som er født i Norge i dag har vunnet i Lotto.” Punktum finale.
Lotto er vel og bra. Spørsmålet er bare om velferdsstaten er i ferd med å utvikle seg til et helt annet spill, nemlig et klassisk pyramidespill?
I så fall går det nok ikke så hardt utover “vi som er født i Norge i dag”.
Men det kan nok ramme fremtidige generasjoner ganske hardt.
Jeg er så dritt lei av vrøvlet jeg har hørt i årevis om den såkalte ?eldrebølgen? som snart skal ramme oss. I alle fall mener våre såkalte ansvarlige politikere at den kommer til å skylle over oss og landet og feie bort hele velferdsstaten. Ja skal vi tro på våre lokale dommedagsprofeter er det riktig dystre tider Norge går i møte nå når 40-tallistene, den barnerike etterkrigsgenerasjonen, går i pensjon. Riktig synd blir det på vår arbeidsføre befolkning når dette skjer, for vårt store pensjonsfond eller oljefond, blir visstnok da bare som småpenger å regne(?)
Som om ikke dette er nok så mener disse selvopptatte politikerne våre i fullt alvor at ?eldrebølgen? også vil inntreffe samtidig med at nesten 3 milliarder kinesere og indere blir steinrike (i alle fall sett med deres øyne) – og begynner å konkurrerer ut jobbene våre. Og samtidig vil oljeinntektene våre også være på hell. Å for et land vi overlater til våre barn og barnebarn. Vi kan altså ane et tilsvarende cenario for Norge og Norges befolkning, som ?romerrikets fall?. Og da er det vel ikke rart at Kari og Ola Dunk begynner å frykte for hva fremtiden vil bringe med seg?
Som om frykten og sytet våre politikere har oppvist herover ikke er nok, så hyler de også i samstemt kor ? at strømprisen må opp radikalt for at vindkraft skal kunne bli et alternativ ? og at miljøavgifter må skjerpes tilsvarende radikalt slik at Norges og FN?s meget omdiskuterte klimamål, skal kunne oppnås. Og sist, men ikke minst så skal bedrifter og næringsliv, samt alle (eller de få) rikingene våre flåes samtidig som det allmene skattetrykket økes for at våre politikeres grensesprengende mål skal nås?
Med det overnevnte som en bakgrunns klagesang, er det da så rart at Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao med flere – nå storfornøyd titter opp fra sitt helvete og sine studier av ?det kommunistiske manifest? og stadfester unisont ? ?We got the whole world in our hands??