Det er åpenbart at de rødgrønne partiene gjerne vil ta æren for velferdsstaten, og at mange av politikerne deres blir veldig sinte, hvis noen andre antyder at de også syns at velferdsstaten er en god idé.
Nå er det riktig nok ikke alt i velferdsstaten som virker slik det var ment. Men når det blir snakk om å fordele skyld, er ikke partiene like ivrige på å få eierskapet. Da skylder man ofte på hverandre.
Men i Kveldsnytt i går fikk vi høre en ny vri. Da presenterte NRK et problem, altså noe som ikke er helt slik det var ment å være. Det viser seg nemlig at forskjellsbehandlingen i helsevesenet er større enn mange tror. Forskere har funnet ut at ressurssterke og taleføre kvinner – og kvinner som selv er ansatt i helsevesenet – i langt større utstrekning får keisersnitt enn andre, mer ressurssvake fødende kvinner. (Hvorfor det er “finere” å få keisersnitt enn å føde på vanlig måte fremgikk ikke av reportasjen, og det virker kanskje litt gåtefullt, men jeg lar det ligge her.)
Denne gangen var det Fremskrittspartiet som gikk til angrep på forskjellene, mens Regjeringen var innkalt for å forsvare seg. Regjeringen var representert ved statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet, som presterte å lire av seg følgende egenerklæring:
“Regjeringen har nettopp som hovedprioritet å sørge for at vi har et system hvor det er lik tilgang til helsetjenester uavhengig av alder, bosted, hjem, inntekt osv. Og det er det vår regjering som har satt på dagsorden.”
Et helsevesen hvor det er lik tilgang til helsetjenester for alle ble altså for første gang satt på dagsorden i 2005. Underforstått: Forskjellene er ikke helt borte ennå, men det vil de bli, siden denne regjeringen – som første regjering – har satt dette på dagsordenen.
Selvbildet er det tydeligvis ingenting i veien med blant de rødgrønne.
Er det ikke godt at vi har et parti som Arbeiderpartiet. ja et parti som uhemmet, hårdnakket og freidig (les. frekt) igjen og igjen serverer samme gamle vise. Nemlig at AP alene har æren for all velstandsutvikling i Norge siden tidlig på 1930-tallet. Og det dumme er at alle AP-representantene også har klokketro på at dette er den hele og fulle sannhet…
Min forlengst avdøde morfar stemte nok aldri på AP, og dette selv om han var et produkt av en enslig mor og hennes elsker. Denne elskeren var riktignok en redersønn fra Vestlandet. Men han hadde gjort dumheten å rømme tilsjøss med en av sin far båter, noe som kostet den unge gutten dyrt siden han både ble gjort arveløs og deretter tvangssendt til Nord-Norge av sin far.
Nå hører det med til historien at min morfars enslige mor ikke akkurat var ubemidlet siden hun egenhendig hadde bygget opp en god forretning med skinnvarer på på midten av 1800-tallet. Og morfars far ble også etter hvert en respektabel og formuende murermester i samme nordnorske by. At denne oppveksten har preget min morfar er ganske utvilsomt, for alt på slutten av 1890-årene hadde han startet sin egen fabrikk og selv blitt en av byens samfunnsstøtter. Min morfar var nok en fabrikkør av sin tid, men etter sin tidsregning hadde han også rykte av å ta godt vare på sine ansatte, noe barn av hans tidligere ansatte senere har bekreftet. På sine eldre år ble morfar helt henrykt over Vebjørn Tandberg og hans eventyrlige suksess som grunder og leder av Tandberg Radiofabrikk. Ja faktisk ble han etterhvert stolt av alle Tandberg-brødrene siden de alle hadde vist stor guts og startet egne fabrikker innen ulike bransjer. ? Disse Tandberg-brødrene er gode de – og det er slike driftige unge menn Norge trenger, sa morfar ofte i de siste årene av sitt liv som endte i 1940.
Av min mor har jeg langt senerer fått vite at hun lenge var heller overrasket over morfars henrykkelse overfor Vebjørn Tandberg og brødrene. Nei dette kunne hun ikke for sitt bare liv forstå, for da hun var ungpike hadde nemlig morfar strengt nektet henne å leke med Tandberg-brødrene hans. ? Det passet seg ikke, hadde han sagt – for disse oppløpne rampungene var jo sønner av en simpel nordnorsk landhandler.
Hva er så moralen i denne delen av min slektshistorie. Jo nemlig at store menn (som min morfar), kan ta feil og deretter endre seg og sin oppfatning om saker eller mennesker når de oppdager at de har tatt feil. Imidlertid eier tydeligvis ingen av APs fortroendevalgte representanter evne til å tenke på nytt og kanskje bytte standpunkt når de oppdager at de har tatt feil.
Her er det altså all grunn til å heie på bestefar, samt pipe ut AP-gjengen.
At folk med gode formuleringer og de som jobber der selv får “mer” er jo helt vanlig. Det kommer til å være sånn uansett hvem som sitter i regjering.
Klag heller på den økonomiske politikken deres, der skulle de vært arrestert for bedrageri hele gjengen.