Norges frekkeste parti

SV må være Norges frekkeste eller mest glemsomme parti. Det foregår utrolige hamskifter i partiet, men det virker nesten som om de ikke merker det selv.

La meg bare ta tre eksempler:

SV har blitt en varm forsvarer av den nordiske modellen. Ifølge SV er modellen truet av bl.a. Høyre og Civita, mens SV vil trygge modellen og nærmest påberoper seg æren for at modellen fremstår slik den gjør i dag.

Påstanden er komisk når man tar i betraktning at SV ikke så dagens lys før på 1970-tallet og ikke kom i regjering før i 2005.

Men påstanden virker utrolig når man tar i betraktning SVs nokså nære fortid. På 1970- og 80-tallet var det nemlig ikke den nordiske modellen SV var opptatt av. De modellene SV da studerte og snakket om i positive vendinger, var bl.a. den øst-tyske modellen, den rumenske modellen og den nord-koreanske modellen. Og fortsatt er SV så begeistret for den cubanske modellen at fremtredende tillitsmenn foreslår å gi Nobels fredspris til Fidel Castro, mens partiet sender gratulasjonshilsener til Hugo Chavez.

Så når SV nå fremhever den nordiske modellen som et ideal, har det i sannhet skjedd en politisk snuoperasjon av dimensjoner.

Slik er det også med økonomien. Det er kun kort tid siden SV var motstander markedsøkonomi og i stedet ville innføre planøkonomi. Da Erik Solheim, som den første, for cirka ti år siden uttalte at markedsøkonomien var uovertruffen alle andre kjente økonomiske systemer, var dét meget kontroversielt i SV. Det er ikke like kontroversielt i dag, men fortsatt er det mange i partiet som kjemper for noe som ligner planøkonomi.

Hva nestlederen i partiet, Audun Lysbakken, mener er uklart. Men Kristin Halvorsen selv er tydeligvis nå enig med Solheim. Da finanskrisen herjet og SV hadde en historisk sjanse til å fremme forslag om et systemskifte, kunne vi nemlig høre en Kristin Halvorsen som nærmest hyllet kapitalismen og resultatene den skaper – mens hun bestemt avviste at det var behov for å tenke fundamentalt nytt.

– Det er alt for tidlig å felle noen dom over beslutningen om å øke (petroleums)fondets aksjeinvesteringer, sa Kristin Halvorsen i november 2008 og fortsatte:

– Vi står nå midt oppe i en finanskrise av historiske dimensjoner. Fallet i verdens aksjemarkeder gir et umiddelbart verdifall på de aksjer fondet allerede eier, men reduserer samtidig prisen på de nye aksjeinvesteringene. Erfaringsmessig har en på lang sikt fått godt betalt for å holde fast ved en investeringsstrategi og påta seg investeringsrisiko i perioder med markedsuro og høye risikopremier, sa Halvorsen.

Deretter forklarte hun hvor godt kapitalismen virker:

– Forrige århundre var bl.a. preget av to verdenskriger, økonomisk depresjon, oljeprissjokk og aksjemarkedskrakk. Likevel var hundreåret samlet sett preget av en svært positiv utvikling i de internasjonale verdipapirmarkedene. En kan ikke utelukke at det i framtiden vil kunne oppstå nye kriseperioder der tapene ikke gjenvinnes like raskt i etterfølgende perioder som det som har vært tilfelle i de foregående hundre årene. Men man må kunne legge til grunn at investorer over tid fortsatt vil få betalt i form av høyere forventet avkastning for å ta risiko. Dermed vil tapene før eller senere kunne gjenvinnes for investorer som har evne og vilje til å tenke langsiktig og holde fast ved sin strategi også når markedene er urolige.

Snuoperasjonen er altså ganske formidabel også her: Ledelsen og flertallet i SV har kastet vrak på planøkonomien og forsvarer nå kapitalismen mot angrep, selv når den har problemer.

Mitt siste eksempel gjelder skolen. PISA-resultatene fra 2009, som ble offentliggjort i går, viser at noe av den negative trenden for norsk skole nå er snudd, og at det går i riktig retning. SV og Ap ville gjerne ta æren for dette og for at Kunnskapsløftet nå gir resultater. At Kunnskapsløftet både ble utviklet og foreslått av Bondevik II-regjeringen, er, forutsigbart nok, forsøkt redusert til en historisk parantes.

Det kan hende at SV har glemt at de var mot deler av Kunnskapsløftet og mente at det var et skolepolitisk tilbakeskritt. De har antagelig også glemt at de før valget i 2005 lovet å stanse gjennomføringen av reformen.

Det mest oppsiktsvekkende er likevel at SV tydeligvis ikke husker noe av sin meget nære skolepolitiske fortid. For det er bare noen få år siden SVs eneste bidrag til den skolepolitiske debatten dreide seg om mat og penger: Elevene skulle få mer og bedre mat, og skolene skulle få mye mer ressurser. Men ingen av delene har kommet.

Det som derimot har kommet, er helt nye skolepolitiske standpunkter. Tidligere på 2000-tallet har nemlig SV vært mot karakterer, mot eksamen, mot klare kompetansemål, mot opptakskrav til lærerutdanningen, mot nasjonale prøver og mot felles timeplan. Ingenting av dette gjelder nå.

Også på dette området har altså SV foretatt en stor snuoperasjon, som nå ser ut til å være glemt, både av dem selv og av de fleste journalister. Mange av journalistene har vel for øvrig gjennomgått mye av den samme metamorfosen selv, så det er vel derfor de er så glemske.

SV har sagt og ment utrolig mye dumt. Derfor er det all grunn til å glede seg over at SV det siste tiåret har gått med syvmilssteg mot høyre.

Å bøye seg i støvet i takknemlighet over alt SV nå mener at de har æren for, er vel kanskje likevel å trekke det litt langt.

17 kommentarer
    1. Korrekt beskrivelse, dessverre!
      Helt tragisk at Kristin Halvorsen fortsetter som SV-leder!! Man kan lure på om hun noensinne har vært sosialist.
      Ellers forundrer det meg at Hugo Chavez til stadighet nevnes i samme åndedrag som verdens diktatorer. Han er da virkelig demokratisk valgt, i motsetning til Castroene og Nord-Koreas ledere.

    2. Grete Jønsby: Du har helt rett i dette med Hugo Chavez, men hvorfor han fortsatt sitter skyldes vel at han har endret landet konstitusjon og en form for ny-feudalisme som styreform. Det samme gjelder vel også gamle frihetskrigeren som stadig klamrer seg til presidentstolen i Zimbabve. For også han var en gang i tiden valgt på demokratisk vis.
      Og så kan man undre om disse to herrene vil fremstå som helter og landsfedre, eller som ødeleggende despoter i historiebøkene om 100 år fra i dag. Selv er jeg nemlig langt fra sikker på “dommen” over disse, sett i historisk perspektiv, vil være like harsk som hva dagens vestlige ledere mener om deres adferd som statsledere, som fattigdomsbekjempere – og som samfunnsbyggere?
      Jeg vet selvfølgelig ikke om jeg har helt rett, men når man lever i utfattighet i et land der toppen av lykken er å få seg en datter som er pen nok til å bli hore. Når dette er et mål i seg selv for å sikre et minste overlevelsesgrunnlag for sin familie. Ja da er man vel fattig nok til å se på folk som Hugo Chavez og Robert Mugabe – aom ekte befriere?

    3. SV er Norges mest hyklerske parti.
      De har uendelig mange gode formål
      å bruke penger på, og da er det nyttig
      med en markedsøkonomi som gir god avkastning til
      statskassen. De vil gjerne ha pengene, og ta æren når bevilgningene deles ut.

    4. Five er da udsedvanlig treg i oppfattelsen. Frekkheten til SV er noe jeg har kommentert i flere ti-år nå. De – SV – har hukommelse som en mus. De anekjenner aldri argumenter av motparten – de, sier de – er kjøpt og betalt når kilden navngis. Frekkheten til dette partiet kan bare fortsette så lenge de har pressen med seg (70 – 80 % i følge egne målinger). Måtte bare dette partiet forsvinne ut av norsk politikk for godt.

    5. Clemet juksar når det gjeld SV og kommunistiske land. SV har aldri gått inn for ein austtysk eller rumensk eller nordkoreansk samfunnsmodell i Noreg. Heller ikkje forsvart eittpartisystemet i desse landa. Da får ho komme med kjeldene – kva ansvarleg organ i SV har vedtatt noko slikt, noko gong?
      Derimot har ho rett i at SV utviklar seg. Det har no andre parti gjort òg, ikkje minst Clemet sitt parti Høgre, som oppstod i kampen MOT det parlamentariske demokratiet og allmenn stemmerett.

    6. Når alt kommer til alt, har alle partiene blitt frekkere. Det kastes beskyldninger mellom partiene på lik linje som unger kaster sand på hverandre i en sandkasse. Når det kommer til å ta uberettighet ære for resultater, så forgår det på samme vis. Resultatet er at folk mister tilliten til sine folkevalgte. Aldri før har folkemunet kunne fortelle så mange historier om dårlig forvaltning av skattepengene våres. Jeg vet rett og slett ikke om jeg vil at noen av de folkevalgte skal lede og få bruke min stemme. Den generelle gjennomføringsevnen er alt for lav. Jeg betaler gledlig til felleskapet når jeg ser at det blir forvaltet fornuftig og kommer tilbake til felleskapet. Ta dere sammen alle sammen!

    7. At kunnskap defineres av politiske partier, er ikke nødvendigvis et uttrykk for at kunnskap har høy verdi i Norge.

    8. Var det ikke Øystein Djupedal som en gang sa at “nøkkelen til et lykkelig liv er kombinasjonen av en god helse og en dårlig hukommelse”?
      Dette synes å være relevant i denne sammenhengen også;-).

    9. For to aar siden var jeg i Kina og foreleste over hvordan frihet, trygghet og rettferdighet forklarte 95% av variasjonen i per capita inntekt over hele verden. Den samme ligningen viste ogsaa at hvis hadde Kina vaert like fri, trygg og rettferdig som sin egen koloni, Hong Kong, siden 1989, ville Kinas per capita inntekt vaert ca. $45,000.00 heller enn den virkelige $5,700.00. I debatten etterpaa ble det klart at Kina er faktisk meget interessert i den nordiske modellen, og studerer anvendelsen av aspekter av den paa kinesiske forhold.
      I fjor foreleste jeg paa Kommunistpartiets egen skole i Nanning, og ble forbauset over den positive reaksjonen til disse tankene,som jo karakteriserer store deler av den vestlige verden.

    10. Noen burde gi ut bok om SV historsike og dagsakutelle dumheter. Det blir en tjukk bok, men antakelig et viktig bidrag til å få utradert dette latterlige “partiet” en gang for alle. Passende utgivelsesdato kunne vært ca noen mnd før valget i 2013. Problemet er bare at det må en dyktig historiker til for å skrive et slikt verk, og det er vel vanskelig å finne en sådan som ikke har sympatier med disse revolusjonære radikalerne. Håper dog jeg tar feil.

    11. Jeg er enig i mesteparten av bloggskribentens innlegg. Ja, SV er et utrolig frekt parti, det frekkeste på Stortinget. Og det er ikke bare av de grunner som bloggskribenten hevder. Innstillingen deres til private skoler er til å rive seg i håret av. Enda verre deres forhold til menneskerettigheter. Det er virkelig skremmende. Pussig nok var de imot Datalagringsdirektivet, og der har Høyre noe å lære.

    12. Tor Dahl:
      For meg må du gjerne tro hva du vil, men i din omtale om Kina er du ikke bare er på jordet, men på galt jorde. Du tar nemlig totalt feil når du påstår at Kinas nasjonalprodukt kunne vært på USD 45000 bare dette landet hadde hatt samme demokratiutvikling som Hong Kong har hatt siden 1989.
      Det beste man kan si om din påstand, er akademisk runk. Ja faktisk klarer jeg ikke å oppfatte den som annet enn rent akademisk sludder satt i pennen av en person med en høyere filologisk eller humanistisk bakgrunn. Altså av en type akademikere som totalt er blottet for evne til å oppfatte hvordan verdensøkonomien egentlig fungerer. Og dette vil jeg utdype nedenfor:
      For det første så er Kina, i motsetning til Hong Kong ikke bare et land, men mer som en verdensdel å regne med sine 1,3 milliarder innbyggere ? mot Hong Kongs fattige 7 millioner. At Kina også er inndelt i 22 provinser og 5 autonome soner med ulike folkeslag, ulike språk, samt ulik kulturell bakgrunn, gjør ikke saken bedre. Økonomisk sett har Kina også et problem ved at mer enn 80 prosent av landarealet er jordbruksland der bøndene stadig lever sine liv nær sultegrensen. På den andre siden har industrialiseringen i byene bidratt til etableringen av et nytt klassedelt samfunn der bedriftseiere og sjefer har status som middelklasse, mens arbeiderne (arbeiderklassen) stort sett består av relativt ulærte, uorganiserte og dårlig betalte langtidspendlere.
      La oss så anta at Kina hadde tillatt markedsøkonomi fra 1989 og gått samme vei som Hong Kong. Hva hadde så hendt, jo en ren katastrofe. Det er nemlig ikke mulig for noe land å omforme et ikke motorisert bondesamfunn med nesten 1 milliard bønder til en velferdsstat på 20-25 år. Dette er helt elementært og noe en skolert mann som Tor Dahl burde vite. Industriutvikling og industrivirksomhet krever nemlig minst et minimum av lærdom og faglig dyktighet. Derfor er det ganske enkelt umulig å omvandle et helt folk med 1 milliard bønder til erfarne industriarbeidere på så få år.
      Nå tror jeg ikke Dahl lyver når han skriver – at kineserne han foreleste for var oppriktige og ærlige når de viste stor interesse for foredraget hans. Men i ærlighetens navn burde nok herr Dahl ha lest opp seg på kinesisk kultur og tradisjoner – før sin forelesning. Da hadde han nemlig ikke vært så skråsikker og forblindet av all rosen at han blindt hadde svelget alt som studentene sa til ham?
      Som sluttord må jeg selvfølgelig opplyse at jeg selv bare er en liberal berserk blottet for emebetseksamener. Men som forretningsmann og seilende berserk kjenner jeg faktisk en del til Kina…

    13. Sv opererte og fremsto med ,, saueull” under valget. Etter valget da maktens potensiale plutselig er tilgjengelig, mister hele SV sin politiske fungsjon og grunnlag.
      SV er et miniparti som ikke har noen fremtid og et parti for de bittesmå grupper med spesielle inntresser.
      Tragikomisk hamskifte etter hvilket “politisk vær” det er?
      Vær-dame ? : Lo&Ap – Flåthen

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg