Jeg har tidligere skrevet om SV som landets mest glemsomme parti. Både SV og mange på venstresiden generelt har en lei tendens til å “glemme” hva de selv har stått for historisk og hva andre har stått for og gjort.
Noen gjør det helt bevisst. Andre, litt yngre krefter blir antagelig forledet til å tro på det de sier. De tror, for eksempel, at partiet Høyre, som har eksistert i nesten 130 år, har vært mot velferdsstaten og derfor også er en trussel mot dagens velferdssamfunn. Og de tror at partiene Rødts forløpere og SV, som bare har eksistert i ca. 35 år, har en gloriøs fortid og representerer selve opphavet til den norske velferdsmodellen – hvilket gjør dem spesielt godt egnet til å ta vare på dagens velferdssamfunn.
Om Kristin Halvorsen er blant dem som taler mot bedre vitende eller faktisk har glemt hva SV har stått for og ikke vet hva Venstre og Høyre har stått for historisk, vites ikke. I julen har hun i alle fall uttalt at SV har en “pådriverrolle” i norsk politikk,og at SV er “et lag der folk tør, får kjeft og blir latterliggjort”, men ikke er “naive”. For som hun sier: “Vi vinner jo til slutt!”
Det er nesten så man må gni seg i øynene. Vet hun ikke hvilket parti hun leder?
Det er et parti som ikke så dagens lys før den nordiske velferdssmodellen var et faktum.
Det er et parti som den gangen var aktiv motstander av bl.a. trepartssamarbeidet.
Det er et parti som har flørtet med despotiske regimer, og som fortsatt hyller Cuba og Venezuela.
Det er et parti som vil melde Norge ut av NATO, og som har sett på USA som den største trussel mot verdensfreden.
Det er et parti som har ønsket å innføre planøkonomi.
Det er et parti som har ønsket at staten skulle overta produksjonsmidlene, og som følgelig ønsket at den private eiendomsretten skulle avskaffes.
Det er et parti som ville avskaffe karakterer, eksamen, fag og opptakskrav i skolen.
Det er et parti som, kort sagt, har villet innføre en sosialistisk samfunnsmodell i Norge.
Det ble ikke noe av, og det kan umulig skyldes at SV pleier å “vinne til slutt”. Sannheten er vel at det stort sett har forholdt seg helt motsatt: SV har stort sett tapt til slutt.
Sannheten er vel at SV, under Kristin Halvorsens ledelse, er avskaffet som sosialistisk parti. SVs ideer har tapt, og partiet har derfor ikledd seg en ny rolle som et alternativt sosialdemokratisk parti – et sosialdemokratisk venstreparti. Partiet har, i løpet av sine 35 år, gradvis dreid mot høyre – en høyredreining som ser ut til å fortsette når partiet nå snart skal vedta nytt prinsipprogram.
Det er en utvikling som det god grunn til å glede seg over – selv om det av og til kan være på sin plass også å reflektere litt over historien.
At SV er et parti med en mørk fortid, ser imidlertid ikke ut til å plage så mange. “Alle” liker Kristin Halvorsen, og det er kanskje ikke så rart. For som hun sier i det samme juleintervjuet: “Jeg har godt humør og dårlig hukommelse.”
Det siste skal hun antagelig bare være glad for.
