Halvorsen – NRK: 10 – 0

Lørdag presenterte Dagsrevyen en reportasje om norsk skole som var, for å si det forsiktig, helt “på trynet”.

I introduksjonen til reportasjen ble det påstått at “kampen for resultater” i norsk skole har ført til at “nye reformer er blitt kastet etter lærere og elever i lang tid”.

Stort mer upresist er det vel antagelig ikke mulig å si det.

I norsk grunnskole har det vært gjennomført fire reformer de siste ca. 40 år: M74, M87, Reform 97 og Kunnskapsløftet i 2006.

Videregående skole har, siden vi fikk den, vært gjenstand for to reformer: Reform 94 og Kunnskapsløftet i 2006.

I reportasjen brukte Dagsrevyen skoleforskeren Thomas Nordahl for å fortelle om alle de “reformene” som ikke har gitt resultater. Nordahl har visstnok laget en liste med over 130 “reformer”, hvorav bare noen har virket positivt – mens mange har virket negativt.

Nordahl nevner bl.a. baseskoler, ansvar for egen læring og aldersblanding som tre “reformer” som ikke har virket – mens ro og orden, tydelig klasseledelse og tydelige tilbakemeldinger er tre  “reformer” som virker.

Men ingenting av dette er reformer. Det har riktig nok vært politikere, særlig på venstresiden, som har vært begeistret for “ansvar for egen læring”, alderblanding og baseskoler, men det har aldri kommet noe pålegg fra sentralt hold om at dette var ideer som måtte settes ut i livet. Det kan like gjerne hevdes at dette er ideer som har vokst frem i pedagogiske – og riktig nok ganske politiske – kulturer i norsk skole.

Men viktigst er dette:  Ingen av de funnene som ble nevnt i Dagsrevyen er nye oppdagelser – snarere tvert om.

At ro og orden, tydelig klasseledelse, tydelige tilbakemeldinger og en nedtoning av idealet (for ikke å si fantasien) om ansvar for egen læring gir gode resultater, er gammelt nytt. Slike innsikter lå til grunn for stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet, bl.a. fordi evalueringen av Reform 97 og Reform 94 – og en rekke andre undersøkelser – viste at det var viktig.

Dagsrevyen etterlater alt i alt et helt feilaktig inntrykk av aktuell norsk skolepolitikk. “Beviset” Dagsrevyen bruker, er et par foreldre fra Bogstad skole i Oslo. Men Bogstad skole er en helt spesiell skole – en (til nå) meget sjeldent konsekvent baseskole. Men det viktige er: Ingen sentrale myndigheter har pålagt Bogstad å være en slik skole. Og: Bogstad slipper ikke unna grundige kvalitetsvurderinger, som, i Oslos tilfelle, også er helt åpne.

Elever er forskjellige. Derfor gir det mening at ikke alle elever passer på alle skoler. Og derfor gir det også mening at det bør være fritt skolevalg og anledning til å etablere offentlig finansierte friskoler. Ifølge FAU-representanten ved Bogstad, som også ble intervjuet, var de langt fleste foreldre og elever fornøyd – men altså ikke alle. Det bør ikke overraske noen.

Kristin Halvorsen er selvsagt ikke enig i betydningen av å kunne velge. Men ellers gjorde hun helt rett da hun i Kveldsnytt søndag protesterte mot NRKs fremstilling. Hun sa seg enig i at suksesskriteriene er de Nordahl pekte på, men sa samtidig at dette er en linje norsk skolepolitikk – og derfor i stor grad også norsk skole –  nå har fulgt i mange år. Nordahl fremmet altså en foreldet kritikk som politikerne og (mesteparten av) norsk skole forlengst har tatt inn over seg.

Thomas Nordahl er en respektert forsker. Det er vanskelig å tro at han selv ville redigert innslaget slik NRK gjorde. Men derfor er det også underlig at han lar seg (mis)bruke på denne måten.

Det er i det hele tatt litt for mange skoleforskere i Norge som lever litt for godt på alltid å fremme til dels unyansert kritikk – som om det er mulig å skape den perfekte skole, der ingenting er feil. 

Denne gangen fikk seerne servert en fullstendig misvisende fremstilling av norsk skolepolitikk. Derfor er det bra at Kristin Halvorsen korrigerer.

6 kommentarer

    1. Men regner man det virkelig ikke som en “reform” i videregående skole at “gymnas” og “yrkesskole” forsvant i ’78-’79 og ble erstattet med “videregående skole”.???
      For realfagene var akkurat det i det minste en knusende “reform”.
      Der de gamle reallinjen og naturfaglinjen forsvant og ble erstattet av en “naturfaglig” linje med et maksimalt timetall i realfag som lå på rundt/litt over halvparten av de tidligere.

    2. Hei Kristin
      Jeg tror du overvurderer folks oversikt av skolepolitikken. Derfor er din oversikt her nyttig.
      JEG tror at den gjengse dagsnytt titter satt igjen med to inntrykk. Den norske skole har noe forskjellige ordninger på undervisningen innenfor visse rammer. (Bogstad er en av dem)
      Det andre er at de elever som har ansvar for egen læring får dårligere resultat enn de som har lærer som tar det ansvaret og også sørger for ro i klasserommet.
      SÅ enkle tror jeg folk er at det er disse to intrykk som sitter igjen. I så måte ikke noe galt i dem

    3. Nå er Kristin på sin rette hylle, for dette kan hun. Ellers er det rett og slett tragisk at NRKs skolepolitikere, unnskyld skolejournalister – tar opp skolen til diskusjon. Ja da er det reformer og ikke sak, som drøftes.

    4. Jeg så innslaget selv, og skvatt i stolen! Det er godt du kvalitetssikrer NRK, det er altfor ofte forenklinger. Det vet noen pressefolk alt om! Det verste er at skolepolitikk og det som skjer i skolen, mener alle nordmenn at de har veldig god greie på. De har jo gått på skolen. Og nå har de barn (og barnebarn) der.
      Takk for oppryddingen. Fortsett med det.

    5. IvarE: Jeg skriver: Videregående skole har, siden vi fikk den (altså den videregående skolen), vært gjenstand for to reformer: Reform 94 og Kunnskapsløftet i 2006. I tillegg er overgangen fra gymnas/yrkesskole til videregående opplæring irrelevant ift innslaget på Dagsrevyen – som er det som er tema her. Reportasjen dreide seg primært om grunnskolen.

    6. Til info: Synes jo NRK kunne nevnt at Bogstad skole faktisk er på 5. plass i landet når det gjelder resultater på nasjonale prøver!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg