Hege Skjeie satt kaffen i halsen da hun leste om Jonas Gahr Støre, som – i forbindelse med diskusjonen om forslagene fra Arbeiderpartiets integreringsutvalg – så ut til å fraråde unge med innvandringsbakgrunn bare å velge de høystatusyrkene som familien foretrekker.
Jeg skjønner at Skjeie skvatt litt, men jeg skjønner også hva Støre mener. Stort sett er det jo bare positivt at innvandrere, som allerede er overrepresentert i høyere utdanning, i så stor utstrekning velger det vi kan kalle krevende utdanninger, som f.eks. realfag og medisin. Det som er dumt, er at det finnes en del utdanninger og yrker som overhodet ikke kommer i betraktning, f.eks. fordi de har lav status i det opprinnelseslandet deres foreldre kommer fra. Det har f.eks. vært vanskelig å rekruttere mange innvandrerungdommer til læreryrket, og det kan ha sammenheng med at dette yrket vurderes forskjellig i f.eks. Pakistan og Norge. Derfor mener Støre at vi bør styrke informasjonen om ulike utdanningsvalg, og det er jeg enig med ham i. Studenter med pakistansk bakgrunn har i mange år gjort en formidabel innsats for å styrke informasjonen selv, bl.a. gjennom store arrangementer for de foresatte i Chateau Neuf.
Likevel betoner kanskje Støre dette for sterkt som et særskilt innvandrerproblem, slik han også gjør når han omtaler innvandrere og ulike trygdeordninger. Sannheten er jo at familien (for ikke å si mor) igrunnen betyr mye, og antagelig mest, for alle som gjør et utdanningsvalg, enten de er innvandrere eller ikke. Utdanningsvalg og utdanningsnivå går derfor i stor grad i arv. I noen familier og strøk er det utenkelig ikke å velge høyere utdanning, i andre miljøer er det utenkelig å bli lærer, og i atter andre ville man ikke drømme om å tenke på noen annet enn et praktisk yrke. Så når Støre skriver i sitt svar til Skjeie at “hele yrkeslivet (bør) oppleves som innen rekkevidde”, og at ungdom med innvandrerbakgrunn må få “bryne egne ønsker og lyster mot en større bredde enn det som oppleses og vedtas i familiekretsen”, så gjelder vel igrunnen det alle.
Det største problemet for innvandrere på arbeidsmarkedet i dag, gjelder vel antagelig ikke etterkommerne, men nyankomne innvandrere. De kan ha vanskelig for å få innpass, fordi Norge igrunnen ikke har noe velfungerende arbeidsmarked for de som har lav eller ingen kompetanse. Og det gjelder mange innvandrere, enten fordi de ikke fikk sjansen til å få skolegang der de kommer fra, eller fordi de ennå ikke har lært Norge eller det norske språk skikkelig å kjenne. Dette kunne vi kanskje gjort noe med, f.eks. ved å redusere skatten på lave inntekter.
Såvidt jeg har sett, er ikke dette med blant Ap-utvalgets 99 forslag for å bedre integreringen. Men det står noe som bør foranledige vurdering av et slikt tiltak. For som det heter: “Utformingen av norske velferdsgoder bør bidra til at det alltid skal lønne seg å ta arbeide, utdanning eller opplæring.”
Det er et synspunkt jeg deler fullt ut, og det er selvsagt noe som bør gjelde alle – ikke bare innvandrere. Og det er et synspunkt som gjør det mulig å vurdere lavere skatt for de med lave inntekter.
Det er vel først et problem hvis feks kvinner fra pakistanske familier tar medisinerutdanning og deretter gifter seg og forblir hjemmeværende. Dvs dyr utdanning som ikke kommer samfunnet til gode etterpå.
Dette er ikke bare et problem for immigranter med lav utdannelse – minst like stort problem for dem som har høy…
Jeg er gift med en dame med doktorgraden i ped hjemmefra. Men det er ikke lett å få noe i Norge likevel!
Når det gjelder de lavtutdannede er det lett å gripe til det stygge ordet “rasisme”. Men det er ikke nødvendig, det er ikke uten videre rasisme å være redd for sosial konkurranse fra utlandet for det er det som er rasismens rot – angst for den andre stammen, de fremmede. Og det finner man rikelig av andre steder i verden også, jeg har selv mødt en koptisk egypter med kors han en gang var blitt tvunget av muslimer til å tatovere på sin håndbak fordi han var kristen…
Og så er fenomenet slik at folkemengden “på gulvet” ønsker å gjøre flaskehalsen inn til arbeidsmarkedet så trang som mulig blant lavt kvalifisert arbeid, for å beskytte seg selv. På det høyere kvalifiserte markedet har man krav til språkferdighet og utdannelse å dekke seg bak slik at man slipper den stygge merkelappen “rasist”. Men årsaken er den samme, de som er inne i varmen allerede ønsker innerst inne å legge kjelker i veien for dem som banker på.
Så dette problemet forsvinner ikke samme hva Støre og andre i regjeringen gjør, folks angst for “de andre” forsvinner ikke, ei heller immigranters tilsvarende for de får den samme “oss og dem – fornemmelsen”. Det er bare slik det er.
Jeg har nesten uhyggelig forståelse for at AP, med Støre i spissen, frykter at barn av asiatiske innvandrere skal snappe opp de fleste universitetsplasser med høy status, midt for nesen til alle etnisk norske barn som også har søkte seg til disse. Ja, og er det ikke ergerlig at Ap ikke enda har klart å innføre et kvotesystem som sikrer at etnisk norske barn får fortur til å studere medisin og journalistikk, helt uavhengig om deres karakterer er dårligere enn eksempelvis norsk ungdom med pakistansk bakgrunn?
Etter høstens hjernevask vet nesten alle i Norge at folk fra Asia er 3 prosent klokere enn oss her oppe i nord. Og da må det jo være rett og riktig AP politikk å forsøke å skjerme om vår nordiske egenart og late ungdommer, ved å gi dem fortur. AP har jo lang og positiv erfaring med kvoter, som det å tvinge børsregistrerte selskaper til å velge en kvinneandel styremedlemmer uansett om disse kvinnene er langt dårligere kvalifisert enn de menn selskapene ønsket å få tak på?
Med lov skal landet bygges, var noe våre politikere etter beste evne forsøkte å etterleve før i tiden, men i våre dager kan det virke som om ordet “lov” er byttet ut med “kvoter”.
Og akkurat det tror jeg sikkert får flere enn en liberal berserk som undertegnede, til å se rødt?
Med vennlig hilsen berserken
Hvorfor lager vi i Norge problemer av ting som strengt tatt ikke er problemer?
Hege Skjeie gjør som folk flest.. nesten kaster opp over tabloide-ministere som konkurerer om å være den største klysa i Paradis-Hotel.
Støregutten min, ærlig talt, har du for lite å gjøre? I såfall burde du ta deg en tur til Rosenhoff skole og snakke med de som går i klassen for Norsk nivå 2 og 3 voksne.
Flere av dem med relevante utenlanske utdanninger, i disse klassene er allerede i full jobb med familie og barn, men må nesten slutte i jobben for å fullføre de bestemte 200 timene + samfunnsfag. Alle timene skal være godkjente i løpet av de første 3 år i landet. Uansett sosiale forhold som egentlig burde gitt dem en fair og lengre frist for gjennomføring.
Selvberging burde veiet noe for en sånn disp synes nå jeg, men det gjør det ikke. Finnes det ikke offentlig lov som omhandler slikt, eksisterer ikke problemstillingener i dagens administrative Norge.
Disse innvandrerene vet alt om tidsklemma. Det ironiske er at den pålagte språkundervisningen er godt ment slik at man skal få seg jobb, men de som alt har fått seg jobber blir nesten skviset ut av den fordi de må følge undervisningen uten for mye fravær. Skulle fraværet bli for stort blir de på papiret kastet ut av klassen, som igjen går på retten til å bli i landet. Systemet grenser til galskap, i beste fall dumskap. Og så blir plutselig valget av høyere utdanning et problem for en minister?..hallo er du våken verdensmester-minister, følger du egentlig med i timen?
Politikere: Har vi i Norge mistet det gode skjønn? Har vi råd til å bestemme “alt” ved regelskriving og byråkrati, og tolke strengest på alle sider ved innvandring?
Slik ser mine 34 år gamle øyne dagens Norge. Det ser trist ut.
Jeg er ikke engang sikker på om dette er fremskritt og utvikling i det hele tatt. Jeg synes det hele ser mer ut som en svært kostbar fest som gir nasjonal degenerering.
Det er et veldig ensidig fokus på penger på denne bloggen. Hvordan vi kan tjene penger på å hente ut humankapitalen til fattige uland.
Viktigste grunn til at noen grupper fra utlandet tar høyere utdanning enn andre, er at det er de mest ressurssterke som forlater disse landene. Og da tjener Norge penger (tja, bare delvis sant, man må ekskludere utgifter til politi mm.).
Men det denne bloggen aldri har fokus på er at disse fra Pakistan og andre land i området er ekstremt overrepresentert på alle temperamentsforbrytelser. Det er helt vanvittig store forskjeller, men når man ikke kan måle det i kroner og øre, så blir det ignorert, og det gis dermed også støtte til at vi skal fortsette å importere over 65000 innvandrere i året. Det blir bare født litt over 60000 barn i Norge i året. Vi går sakte (ikke sikker på om det er riktig ord), men i alle fall sikkert mot innvandrerflertall. Norsk kultur begår et sakte selvmord via den civita-støttede selvmordspolitikken til arbeiderpartiet.
Hei Kristin!
Jeg er ei jente født i Norge med bakgrunn fra Vietnam. Har i det siste lest en del artikler om at det er vanskelig å få seg jobb i Norge med et utenlandskklingende navn og erfart at det er utrolig vanskelig å finne seg sommerjobb selv om jeg er svært godt “integrert”.
Jeg frykter at det har med at jeg blir sett på som ikke-vestlig, med en gang, selv om jeg er godt “integrert” og føler meg norsk. Har du noen forslag til hva ungdommer slik som meg kan gjøre? Jeg skal ikke skylde på rasisme hver gang jeg ikke får jobb, men opp gjennom årene har jeg merket noen fiendtlige holdninger basert på at jeg ser annerledes ut. Det oppleves veldig urettferdig, også ift. at innvandringsdebatten sjeldent er rettet mot sørøstasiatere slik som vietnamesere i første omgang.
Og hvorfor er jeg definert i papirene som innvandrer? Jeg er jo født her, men slik termer i papirene og vide begreper slik som “ikke-vestlig” i media gjør at norskfølelsen min settes på prøve, og det er trist for jeg har jo lyst til å være en del av Norge, men tar det liksom personlig når familien og meg får indirekte kritikk via media, for vi er jo også ikke-vestlige innvandrere selv om det trolig ikke var vietnamesere media siktet til. Er det mulig å debattere hva slags rammer og begreper man bruker i innvandringsdebatten? Ord setter i bås føler jeg.
Takk for oppmerksomheten din. Hilsen Anne