Velferdsstatens historie

Neste uke utgir Civita en bok om den norske velferdsstatens historie.

 

Målet med boken er å se velferdsstatens utvikling fra et borgerlig perspektiv, ved å tilby et korrektiv til og en utfylling av alminnelige politiske forestillinger om historien.

 

Mange av de historiske analysene av norsk politikk og nasjons­bygging som dukker opp i den politiske debatten, underspiller etter vår mening kon­servative, sosialliberale og kristendemokratiske krefter som aktører i historien. Det er en vinkling som ikke bare undervurderer dette tankegodsets betydning, men som også begrenser vår felles histo­riske horisont. Ofte har Arbeiderpartiet fått ufortjent mye, og de borgerlige partiene ufortjent lite, oppmerksomhet omkring sine bidrag til utviklingen. Boken er derfor et bidrag til debatten om de borgerlige partienes, politikernes og ideenes betydning for den nor­ske velferden. I boken tar vi ikke stilling til hvodan  velferdsstaten bør være – det kommer vi tilbake til i senere arbeid og i den politiske debatten.

 

Boken viser hvordan kompromisser er en svært viktig del av den norske velferdshistorien. Mange parter og partier har bidratt. De har ofte vært enige i hovedmålene, men uenige om midlene og de beste veiene til målet. Men partiene har også hatt forskjel­lig ideologi og ulik politikk, og bidragene fra begge leire må med hvis man skal forstå hvordan velferdsstaten oppsto og utviklet seg. Partiene ble gjensidig påvirket av hverandre – i enkelte tilfel­ler så mye at de fullstendig byttet standpunkt. På mange områder er de mest “ekstreme” standpunktene blitt moderert av andre par­tier og den politiske debatten.

 

Det har kun unntaksvis vært uenighet om grunnleggende retningsvalg – f.eks. om hvorvidt velferdsordningene burde være et ansvar for hver enkelt, for  “markedet”, familien eller det offentlige. Enda sjeldnere har det vært uenighet om hvorvidt velferdsordningene har vært nødvendige.

 

I ulike epoker har det vært tydelige forskjeller mellom borgerlige partier og sosialistiske og sosialdemokratiske partier. Men ser man historien under ett, er det vanskelig å trekke klare konklusjoner. Alle partier har stort sett hele tiden vært for mer velferd. Alle partier har variert sine standpunkter. Alle partier har ment noe annet før enn de mener i dag. Og alle partier kan nok finne noe i historien som de ikke er spesielt stolte av i dag.

 

Ser vi på de siste 20 år, er det nesten umulig å se noen forskjeller på de politiske partiene som har deltatt i regjering  – enten vi vurderer viljen til å bevilge penger eller ideologien bak velferdspolitikken. Om det er bra eller dårlig kan selvsagt diskuteres, men det er altså ikke tema for boken vi presenterer nå.

 

Alt oppsummert er det antagelig grunnlag for å si som Francis Sejersted: Det har vært stor uenighet på mange områder i norsk politikk. Men sosial- og velferdspolitikken er ikke ett av dem.

 

For et par dager siden presenterte Aftenposten boken vår. Arbeiderpartiets Raymond Johansen fikk samtidig anledning til å kommentere den. Vårt svar til Johansen er lagt ut på våre hjemmesider. Så den som vil følge debatten, kan se her: http://www.civita.no/tema/velferdsreformer/svar-til-raymond-johansen-1600

 

3 kommentarer
    1. Du greier knapt og skrive noe uten å angripe svake grupper.Hva er grunnen til det ?.En større del av disse har faktisk bare så vidt overlevd alvorlige skader og ulykker.Sliter både med varige fysiske skader og svært dårlig økonomi.Er det den primitive holdningen om at man må sparke og slå de som ligger nede som kommer inn her ?.Selv om det du skriver her er langt mere pakket inn i bomul enn det en vanligvis ser fra civita.
      Selv om folk flest aldri har hvert i nærheten av og ha så mye penger som i dag.De fattigste har falt kraftig av lasset for lenge siden i forhold til folk flest de siste 15årene og greier ikke lengre å skaffe seg et sted og bo.Men det er det du vil at folk med alvorlige fysiske skader skal bo på gata men du vil vel helst ikke se dem der heller …Da blir det ikke mange løsninger igjen.
      Men alle disse er svindlere og undermennesker i følge deg ? Ta fra dem muligheten til å overleve de er jo svært rike,ironi (grov løgn).
      Du minner meg om de som drev på med mobbing av barn som var 2 3 år yngre enn dem selv , de var naturlig nok fysisk mindre enn dem selv de fleste av dem.De risikerte lite i og mobbe disse da de selv var fysisk større.Det farlige med det du driver på med er og gjøre de som har falt utenfor til enslags jøder med civitas hat propaganda.De fleste av oss vet hva som skjedde med jødene etter en nogenlunde lignende kampaje som Civita driver på med.Du er i sannhet et svært lite menneske.Jeg regner det som mindre sannsynlig at dette innlegget blir stående.Da Civita er temmelig udemokratisk av natur og vil fort sensurere debatten.

    2. Jeg registrer at Kristin’s erfaringsbakgrunn bare strekker seg 20 år tilbake. Og det er både avslørende – og litt synd.

    3. At det pekes på offentlige bevilgninger de siste 20 år har sin naturlige årsak i at det er om lag tidsrammen som SSB har tallmateriale tilgjengelig for å sammenligne offentlige utgifter.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg