Høyre-koden

Det var ingen store basketak eller konflikter på Høyres landsmøte. Det er det sjelden i partier som går bra. Men det ble diskutert politikk, særlig “kvalitet i omsorgen” og “kunnskap i skolen”. Og substansløst var det ikke. 

Det er nærmest blitt et munnhell blant journalister og kommentatorer at det er helt “umulig” å forklare Høyres fremgang. Ifølge Marie Simonsen, for eksempel, er det “ingen” som skjønner hvorfor Høyre går frem.

Jeg kan være enig i at det ofte kan være vanskelig å forklare et partis fremgang eller tilbakegang. Ofte kan dessuten bildet være komplekst og dermed vanskelig å forklare og formidle for dem som gjerne vil ha klare, enkle svar. Men enkelte ganger har jeg inntrykk av at journalister ikke forstår det de ser, fordi de ikke liker det de ser. Det de liker, derimot, har de ganske lett for å forklare.

Et litt komisk uttrykk for hvor vanskelig det er å se ting fra en annen kant enn sin egen, hørte vi på NRK i dag morges. Da skulle redaktør i Dagsavisen, Kaia Storvik, analysere situasjonen. Hun konkluderte uten videre med at diskusjonen om hvordan “arbeidslivet skal organiseres” tydelig er en “vinnersak” for venstresiden. Det forekom henne åpenbart veldig fjernt at diskusjonen om organiseringen av arbeidslivet – om turnusordninger, midlertidig arbeid og fagforeningsmakt – også kunne være til gunst for høyresiden. Men det er kanskje ikke så rart når man selv har sin politiske bakgrunn i RV?

Jeg syns ikke det er så veldig vanskelig å peke på noen av årsakene til Høyres suksess.

For det første er det vel temmelig klart at Høyre vinner på de rødgrønnes problemer. Det kan dreie seg om konkrete saker, som f.eks. de mange konfliktene innad i Regjeringen og de rødgrønne partiene – eller det kan skyldes en generell regjeringsslitasje. 

For det andre skyldes Høyres fremgang, tror jeg, en ny stil. Jeg tror velgerne, enten de er seg det bevisst eller ei, reagerer positivt på at Høyre prioriterer å snakke om sine egne saker og standpunkter fremfor hele tiden å rakke ned på andre. Kaia Storvik mente at det var veldig “offensivt” av Raymond Johansen å lange ut mot Høyres landsmøte allerede mens det pågikk. Jeg er ikke like sikker på det. Det er i hvert fall en påfallende forskjell på strategi i Høyre og Arbeiderpartiet for tiden: Høyre skal snakke om egen politikk. Arbeiderpartiet skal også snakke om (eller snarere “avsløre” og “avkle”) Høyres politikk.

For det tredje tror jeg Høyre tjener på å snakke mer om velferd på en annen måte enn før. Politikken er ikke endret, men retorikken er ny. Spørsmålet er hva det betyr? Har Høyre blitt et sosialdemokratisk parti, eller har Høyre simpelthen fått selvtillit nok til å ta sin rettmessige del av eierskapet til den norske velferdsmodellen, dens historie og utforming i dag? Etter min mening er det det siste som skjer. Mange i både Ap og Høyre har trodd på den samme historiske myten om velferdsstatens fremvekst og om de respektive partienes rolle i velferdspolitikken.

For det fjerde tror jeg Høyre er i ferd med å gjenta noe av den samme suksessen som på 1980-tallet – ved at partiet går inn for reformer som “alle” ser vil presse seg frem. Partiet har med andre ord en mer fremtidsrettet politikk på viktige områder. Mer valgfrihet for borgerne. Større fleksibilitet i arbeidstid og tjenestetilbud. Flere private aktører til å være med å løse oppgavene. Alt dette vil presse seg frem, og venstresiden kommer ikke til å reversere det. Det ligner kampen for et åpnere samfunn på 80-tallet. Sakene er kanskje ikke like åpenbare som da, men det er den samme typen diskusjon og saker.

For det femte nyter sikkert Høyre godt av en “winners team”-effekt. Mange vil være med der det skjer noe, og der det er fremgang – akkurat som mange forlater synkende skuter. Også dette tjener Høyre på nå.

Jeg var ikke til stede på Høyres landsmøte selv, men vet av erfaring at slike møter er veldig hyggelige og inspirerende for dem som er til stede. 

 At det likevel er mange fallgruver å gå i før valget i 2013 er helt åpenbart – men det får jeg eventuelt komme tilbake til i en senere blogg!

4 kommentarer
    1. Helt enig i at de forholdene du trekker frem er de viktigste politiske forklaringene på fremgangen.
      I tillegg tror jeg at “indremedisinsk virksomhet” også har virket positivt. Høyre sentralt har brukt mye energi og ressurser på å pleie partiapparatet lokalt i de siste par årene. På samme måte som i Erling Nordviks tid har det bidratt til flere aktive partiambassadører i kommunene.

    2. Det kan helt klart synest som NRK har startet sitt politiske verksted før valget til høsten. Det gjelder sine egne politiske kommentatorer og de som inviteres for å analysere de forskjellige partiers utspill.Vi har sett utspill fra NRK for å lage en stor sak av noe som ennå ikke er vedtatt politisk politikk fra et parti ( ref utspill fra lokallag i FRP vedr. arbeidstidsbestemmelser. Det er jo utrolig dårlig håndverk av NRK sine journalister og redaksjon å kjøre sånt som front sak i nyhetene, uten at dette er en besluttet politikk fra partiet.
      På den andre side, så er det ikke sammenheng med analytisk evne og forstand for å være ansatt som politisk kommentator. Når man hører enkelte av dem på TV så virker forstanden slik at NAV sikkert er glad for ikke å ha dem i arbeidskø. Synd at det er mine/våre skattepenger som gir de overbetalt lønn.
      De endringer høyre gjorde på 80 tallet for et åpnere samfunn, vil ikke selv LO eller AP nå reversere, med unntak av enkelte i LO og SV.
      Høyres fremgang sammen med FRP sin fremgang, tror jeg enkelt skyldes at befolkningen ser utfordringene med at en skattefinanisiert velferdsordning krever reformer vedrørende utøvelse av tjenestene og finansieringen av disse.
      Tilbake til politiske kommentatorer:
      Mange av disse synest å ha fulgt SV skolen, evne til å prate høyt og å være stor i kjeften, men ingen krav til innhold og substans.

    3. Det virker som om du har rett i mange av løsningene du foreslår for å knekke høyre-koden. Men Høyre har da alltid preket for større valgfrihet, me rfleksibilitet i arbeidslivet og flere private aktører til å løse samfunnets oppgaver. Hva er det som får så mange av velgerne til å innse dette nå, ikke i valgene 2003-09 da Høyre fikk valgresultat på under 20%? Hvilke nye konkrete forhold er du mener får folk til å åpne øyenene privatisering og liberalisering akkurat i nå vår?
      Jeg er redd for at mange politikere ved politiske stemningsskifter overvurderer sin egen politikks ypperlighet. Av løsningsforslagene dine holder nok jeg en knapp på at Høyre vinner mest på den generelle avsmak for de rødgrønne.

    4. Høyre med Erna Solberg har uten tvil sin gullalder, akkurat nå. Og det bør alle dere Høyrevelgere glede dere stort over. MEN husk at det faktisk er nesten to og ett halvt år til neste stortingsvalg.
      Trenger jeg å skrive noe mer?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg