Det kan være mange gode grunner til ikke å engasjere seg i heltidsverv i politikken. At det er for lite å gjøre er ikke en av dem.
Derimot kan man bli veldig lei av “spillet” i politikken – og særlig det spillet som utspiller seg i og mellom mediene og politikken. Enkelte politiske journalister har tydeligvis gått så lei av selve politikken at de blir manisk opptatt av spill, skuespill og skandaler og formidler så mye politikerforakt at det ofte bare er trist. En typisk øvelse er f.eks. å bruke et bilde av en nesten tom stortingssal som et “bevis” på at stortingsrepresentantene ikke følger med eller gjør jobben sin. Journalistene vet selvsagt bedre, men det spiller tydeligvis ingen rolle.
I et absurd oppslag av denne typen i VG forleden ble fire stortingspolitikere forsøkt skandalisert, fordi de har greid å studere ved siden av ombudet som stortingsrepresentant. I en hårreisende dum kommentar skriver Eirik Mosveen at disse representantene “tjener seg selv, ikke folket”, at du ikke skal studere når du er stortingsrepresentant, men “vie all din arbeidstid til oppgavene du har som folkevalgt”. Ifølge Mosveen “finnes det ingen unnskyldning” for at man studerer på si når man er valgt inn på Stortinget!
Jeg tror ikke det bare var jeg som syns denne kommentaren var utrolig dum. Man kan få inntrykk av at også Mosveens kolleger for en gangs skyld syns det ble for mye av det onde fra Mosveens hånd. I dag skriver i alle fall Olav Versto – men typisk nok uten å henvise til Mosveens kommentar – at han syns det er ok at man studerer og avlegger eksamen mens man er stortingsrepresentant.
Det å være stortingsrepresentant er ikke det samme som å ha en jobb. Det er et ombud. En stortingsrepresentant har heller ingen arbeidstid, men er unntatt fra alle arbeidstidsbestemmelser. Arbeidstiden kan således avvike fra normalarbeidstiden, men generelt arbeider politikere langt mer enn det som er vanlig for andre. Og svært mye av arbeidet må skje til tider som for andre som regel er fritid – dvs. i kvelder og helger. For de fleste stortingsrepresentanters del gjelder også at de ikke kan bo hjemme, men må pendle mellom Stortinget og valgkretsen, der de også har mange oppgaver.
At Stortinget har møtefri, betyr ikke at representantene har ferie. De har svært mange oppgaver i form av møtevirksomhet og reiser, men i tillegg skal de også holde god kontakt med sitt lokale parti og de velgerne som har valgt dem. Stortingets arbeidsordning er for øvrig slik at alle representanter har et saksansvar, og slik er det ikke i mange andre parlamenter.
Er det så ok at enkelte representanter får tid til å gjøre noe i tillegg? Selvsagt er det det!
Formelt er det helt i orden. Formelt er det nemlig slik at man godt kan beholde både jobb og verv ved siden av, dersom man ønsker det. En advokat kan fortsatt være advokat, og en bonde kan fortsatt være bonde – selv om de blir stortingsrepresentanter. Og man kan inneha tillitsverv og styreverv utenom politikken, dersom man ønsker det. Når stortingsrepresentantene i svært liten grad opprettholder slike virker ved siden av vervet som representant, skyldes det i hovedsak to ting: Det er ikke tid, og det vil fort bli kritisert – bl.a. av journalister som Mosveen. Bare bøndene ser i stor utstrektning ut til å holde fast ved det som tross alt var tradisjonen før – at man beholdt kontakten med sitt sivile virke, samtidig som man var stortingsrepresentant.
Et resultat av at det ikke lenger er tid til eller legitimt å gjøre noe ved siden av vervet som stortingsrepresentant, er at politikken fjerner seg fra samfunnet for øvrig. Vi får et sjikt av profesjonelle karrierepolitikere med liten erfaring fra “det virkelige liv”, og politikken blir en “bransje” med sin egen innforståtte sjargong, omfangsformer og stil – som lett kan virke ekskluderende for andre som kunne tenke seg å engasjere seg i politikk. Nåløyet blir veldig trangt for dem som ikke “går gradene”. Og det er synd, ettersom politikken nettopp ikke er en bransje for spesialister, men en viktig del av demokratiet, som er for alle.
De stakkars uthengte representantene i VG var imidlertid enda mer “uskyldige” enn som så: Fire dyktige representanter fra henholdsvis FrP, Høyre, SV og Ap ble “hengt ut” fordi de hadde greid å ta noen eksamener mens de var representanter. Jeg har et godt inntrykk av alle fire – som dyktige og arbeidssomme representanter. Men et par av dem kjenner jeg spesielt godt til, og i lys av det jeg vet om dem, er oppslaget i VG fullstendig malplassert.
Ine Marie Eriksen Søreide og Heikki Holmås er to stortingsrepresentanter, som for tiden også er komiteledere, som arbeider svært seriøst og mye i sine verv og for sine velgere. Og kanskje er det typisk at nettopp disse svært gode representantene også er de som makter det nesten umulige – nemlig å ta en eksamen ved siden av “jobben”. Ine Marie, som jeg kjenner svært godt, brukte netter og helger for å få ferdig sin juridikum, og hun skulket ikke unna noen debatter eller reiser for å få det til.
Jeg skjønner egentlig ikke hva Mosveen henger seg opp i. Det er mulig det er at disse representantene med nødvendighet har fått litt fri eller permisjon for fysisk å kunne være til stede på studiestedet og/eller avlegge eksamen. I så fall syns jeg det er helt rimelig. Det er normalt, på enhver arbeidsplass, at man i utgangspunktet ser positivt på muligheten for å kvalifisere seg og utdanne seg mer – både som ledd i ens egen personlige utvikling, som noe virksomheten kan dra nytte av, og noe som kan hjelpe en videre i karrieren. Når det gjelder stortingsrepresentanter kommer det andre hensyn i tillegg: At man kan fullføre et utdanningsløp selv om man er stortingsrepresentant gjør det mulig å la seg velge, selv om man ikke er ferdig med studiene – og uten at det betyr at man må avbryte studiene for godt eller risikerer å stå uten utdanning den dagen man går ut av Stortinget. I så fall blir det enda vanskeligere å unngå Stortinget som en livslang karrierevei.
Mosveen betrakter tydeligvis vervet som stortingsrepresentant som enn jobb man tar etter at man er ferdig med studiene eller etter en annen jobb – og før man går til neste jobb. Men slik er det ikke. Et stortingsverv er noe man bør kunne ta og få når som helst i livet og uten at man avslutter det man gjorde før, dersom man oppnår den fornødne tillit. At mye må settes “på vent”, fordi det i praksis ikke er mulig å få til så mye ved siden av, er en annen sak.
Politikerforakt av den typen Mosveen her formidler, bør ikke stoppe unge dyktige stortingsrepresentanter fra å forsøke å fulleføre sine studier ved siden av vervet som stortingsrepresentant.
Tiltredes. Det er vel det motsatte som burde hylles.
Mvh Odd Roar Lange
Nå har jo mange også opparbeidet en rimelig stor grad av forakt overfor journalister. Oppførsel som du beskriver her, viser at slik forakt også kan være noe berettiget 🙂
Etter min mening er den største feilen en stortingsrepresentant kan gjøre; å tro at han/hun er uunværelig. De skal rett nok være folkets tjenere, men det finnes jo alltid en varamann eller kvinne som på en utmerket måte kan ta deres plass når dette synes nødvendig. Ja som kan tre inn i tilfelle av sykdom, ferier, eller hardpugging før eksamner.
Og når varamenn som oftest også blir fremtidige stortingspolitkere, så er det vel bare lærerikt for disse å få bryne seg på litt stortingsarbeide i ny og ne. Selv om jeg ikke er noen venstremann, så er jo Abid Raja et stjerneeksempel på varamenns kvaliteter.
Jeg tror mange har merket seg Mosveen i VG. Han har mange uspiselige artikler om politikere og samfunnet.
Det er underlig at VG kan holde seg med en slik mann.
I naturen har vi de som skaper, og de som lever av de som skaper. Media må vel sies å høre til sistnevnte. Egon Friedell er inne på problemet i sitt verk “Den nyere tids kulturhistorie”. Han påpeker hvordan den psykologiske belastning av parasitisme resulterer i negativitet. Resultatet blir da gjerne mangel på empati og forståelse. Selvfølgelig finnes det unntak, men de bekrefter bare regelen.
er ikke enig i dine betraktninger rundt hva en representant på stortinget kan eller bør bruke sin tid til,uavhengig av hva Mosveen har skrevet, Mosveen som kommentator i VG er nok ikke verre enn mange andre kommentatorer,tvertimot treffer han spikeren ofte på hodet,en arbeidsgiver vil reagere og oppdage at en arbeidstaker tar eks juridikum ved sia av jobben, det finnes muligens noen få supermennesker som kan gjøre dette uten at det går utover det en har som levebrød,Søreide i H vet jeg ikke om er av dette kaliber,synes dine synspunkter er veldig personlige,kan være du tok et studium da du var statsråd da det er mye flyt i en politiker sin hverdag,med det så mener jeg og muligheten til å stikke seg unna for å muligens studere.for å opprettholde respekten for våre fremste folkevalgte må vi faktisk betrakte den oppgaven de gjør som en jobb,selv om de er ombudsmenn,det er også rett,jeg er helt enig i at det er viktig å holde kontakt med andre miljøer enn det politiske, at en kan ta jegerprøven ved sia a statsrådsjobber er jo også dokumentert av Mosveens avis, men der bør grensen gå.. av hensyn til det å være student.. og politiker.. en bør gjøre et valg.. alt til sin tid..eller alt har sin tid..
VG bruker vel Mosveen som en slags hitman: Når det skal slås til mot enkeltpersoner over bagateller er det som regel han som får jobben.
Jeg skulle ønske at VG kunne konsentrere seg om viktigere saker.
Dette var tanker som må modnes litt… har selv akkurat tatt steget ut i lokalpolitikken, deltid på vite…