På frokostmøte i morgen lanserer Civita boken Konservatisme. Boken er bygget opp etter samme mal som boken Liberalisme, som vi lanserte for et par år siden. Liberalisme-boken var redigert av professor og prosjektleder i Civita, Lars Fr Svendsen. Konservatisme-boken er redigert av Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse. Sistnevnte er medlem av Civitas fagråd. Førstnevnte er medredaktør i Minerva og har vært tilknyttet Civita en periode før han ble stortingsrepresentant. Bøkene blir utgitt på Universitetsforlaget, og de har fått støtte fra Fritt Ord.
Slike bokutgivelser er et stort løft for Civita, men det er også bøker vi er stolte av. Det er ikke bøker som noen tjener noe på, hverken når det gjelder penger, stemmer eller kortsiktig innflytelse. Skulle vi bare tenkt på å vinne debatten her og nå, burde vi gjort noe helt annet.
Men det er kanskje nettopp i slike stunder at en tankesmie kan vise at den har en funksjon i samfunnsdebatten utover det dagsaktuelle og matnyttige. En tankesmie er selvsagt ikke avskåret fra å delta i dagsaktuell debatt – det gjør vi bl.a. i et innlegg om Brochmann-utvalget i DN i dag – men vi skal også engasjere oss i det som ligger forut for politikken – i det blant annet Lars Roar Langslet har kalt det prepolitiske – i ideer, verdier og mer grunnleggende og langsiktige spørsmål.
“Et samfunn som ikke har slike miljøer (som Civita), blir et fattigere samfunn”, sa Torbjørn Røe Isaksen til DN i helgen. Oppslutningen om aktivitetene våre kan tyde på at han har rett. Det er nemlig ikke bare en liten krets av politiske og enige nerder som deltar på arrangementene våre eller oppsøker våre publikasjoner. I skrivende stund har et par hundre mennesker med vidt forskjellig bakgrunn meldt seg på til et frokostmøte som i veldig stor grad handler om “hvite døde menn” – men som i virkeligheten altså handler om mye mer.
Spørsmål som vil bli stilt, er bl.a. hva konservatismen har å gjøre med dagens politiske stridsspørsmål? Og om hva det betyr i 2011 å ville “reformere for å bevare”? Hva skal reformeres, hva skal bevares? Og hvorfor trenger vi ideene i praktisk politikk?
At en liberal tankesmie som Civita, som er grunnlagt av næringslivet, befatter seg med slike spørsmål er i pakt med tradisjonen.
I Europa var det en næringslivsleder som la grunnlaget for den første liberale tankesmien. Den tidligere jagerpiloten Anthony Fisher leste en forkortet versjon av Hayeks Veien til trelldom i 1945 (en versjon trykket i Reader`s Digest). Han ble så inspirert at han oppsøkte Hayek, som underviste på LSE. Fisher ville gjerne bidra til større interesse for Hayeks budskap om begrenset statsmakt og fri økonomi. Derfor ville han bli politiker. Men Hayek frarådet han å bli politiker. Hans råd var å heller starte en liberal tankesmie som kunne nå ut til de intellektuelle “for å påvirke de som påvirker”. Og i 1955 hadde Fisher midlene som skulle til for å starte den nå nærmest legendariske tankesmien i London: Institute of Economic Affairs (IEA). Fishers inspirasjon var Hayek og den amerikanske tankesmien Foundation for Economic Education.
Institute of Economic Affairs inspirerte senere en rekke tankesmier i hele Europa. Fisher bidro selv til opprettelsen av paraplyorganisasjonen Atlas Foundation i USA, som støtter liberale tankesmier over hele verden. (De senere årene har de også jobbet mye med å støtte liberale intellektuelle miljøer i Øst-Europa og Midt-Østen.) Gjennom 60- og 70-tallet var IEA den ledende leverandøren av det politiske tankegodset som ble de konservatives politikk under Thatcher og dermed høyrebølgen på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet.
I Washington DC er det et vell av tankesmier som konkurrerer om å ha størst mulig politisk innflytelse. Respekterte og veldig store Brookings Institution har eksistert siden 1916. Brookings kan plasseres i USAs politiske sentrum. Tydelig plassert på høyresiden finnes blant annet Heritage Foundation, som hadde veldig stor innflytelse på Ronald Reagans politikk. Enkelte intellektuelle i USA, som Anne Applebaum og Ayan Hirsii Ali, har tilknytning til konservative American Enterprise Institute, en tankesmie som hadde innflytelse på George W. Bush i de første årene ( her fant man mange av de såkalte “neo-konservative”). En spennende tankesmie med innflytelse Obama-administrasjonen er Center for American Progress, som ble startet i 2003 av den tidligere stabssjefen til Bill Clinton, John Podesta. Og en annen, etter norske forhold liberalistisk tankesmie, er Cato Institute, der Civita’s Marius Gustavson for tiden har et forskningsopphold.
I Civita er vi stolte av at vi har mange av Norges ledende intellektuelle “på laget”, og at intellektuelle, som kanskje ikke er enige med oss, syns det er verdt å bruke vår arena til debatt. I morgen kan vi se frem til å høre flere av dem fortelle hva de mener om konservatismen og den nye boken Konservatisme.