Dagbladet – en liberal avis?

Er Dagbladet en liberal avis?

Sist jeg hørte Dagbladet omtale seg selv som en “liberal” avis, var da redaktøren – den tidligere etikk-redaktøren – skulle forklare (og forsvare) hvorfor Dagbladet nå igjen vil tillate de såkalte sex-annonsene. Det hadde visstnok lite med økonomi å gjøre – det skyldtes først og fremst at Dagbladet er en liberal avis, og at det følgelig nærmest var nødvendig å ta inn slike annonser.

Dagbladets redaktør bruker ellers sjelden ordet liberal når han skal begrunne avisens veivalg. Det er det heller ingen grunn til. Da han fredag, for eksempel, skulle forklare (og forsvare) hvorfor avisen i ni av de siste 12 dagene hadde hatt bilde av Anders Behring Breivik på forsiden, brukte han ikke ordet “liberal”. Den eneste forklaringen vi da fikk, var at det var journalistisk “nødvendig”.  De pårørende og etterlatte hadde riktig nok bedt avisene om ikke å trykke bilder av Breivik på forsiden hele tiden, og redaktøren hadde riktig nok ikke helt oversikt over hvor ofte Breivik likevel hadde vært på forsiden – men det hadde altså vært nødvendig. Så nødvendig at Breivik også de tre siste dagene har figurert på forsiden av Dagbladet  (eller Breivik-posten, som noen har begynt å kalle avisen).

Da jeg senere i helgen hørte NRKs programdirektør Per Arne Kalbakk snakke om NRKs veivalg i dekningen av terrorsaken, forstår man hvorfor det er viktig å ta vare på en betydelig allmennkringkaster. Kalbakk har en evne til refleksjon, selvkritikk og innlevelse som virker fraværende når Dagbladets redaktør uttaler seg. 

Heller ikke i de meningsbærende spalter har Dagbladet noen tydelig liberal profil. Det kan riktig nok skje, når f.eks. John Olav Egeland fører pennen om personvern, men som regel plasserer Dagbladet seg sammen med politiske partier som kaller seg selv sosialdemokratiske eller sosialistiske.  Det er veldig tydelig der Dagbladet tar standpunkt – men det er også tydelig i kommentarer som utgir seg for å være mer nøytrale analyser.

På side 3 i dag er det et godt eksempel. Geir Ramnefjell har skrevet om ungdommens partivalg og reflekterer over hvorfor ungdom i dag velger høyresiden fremfor venstresiden.

Jeg tror Ramnefjell selv syns det er ganske underlig.

Ifølge Ramnefjell er nemlig høyresiden representant for den kommersielle popindustrien, realityserier, maks underholdningsverdi, individualisme og materiell overflod, antifeminisme og en “skolepolitisk luring” – nei til nynorsk.

Venstresiden, derimot, står for (kamp mot) urettferdighet og skjevfordeling i samfunnet, kamp for vanskeligstilte narkomane, (Trond Giskes) sterke og profilerte satsing på popmusikk og film, idealistiske visjoner, miljøpolitikk, det flerkulturelle samfunn og antirasisme.

En tvers gjennom saklig og nøytral analyse, altså – totalt blottet for avtrykk etter Ramnefjells egne politiske preferanser.

Men redaktøren ville vel neppe kalt den liberal.

2 kommentarer
    1. Når jeg tenker på Dagbladet så er det en avis hvor politikkens nyanser kommer frem og hvor det viktige og relevante i samfunnet i motsetning til VG som bare lager en avis for hva I-pad, hvilken bjørn som tok sauene og så videre. Men på nettsidene deres (både VG og Dagbladet) så er det den samme samme type kjendiseksponering slik som Se & Hør og så videre. Jeg kjøper mest Vg og av og til Dagbladet når jeg vil gå skikkelig i dybden av det som foregår både i her i Norge og resten av verden.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg