Pernille Vigsø Bagge er en politiker med følelser og temperament.
Da den danske SF-representanten ble kjent med regjeringsgrunnlaget og sammensetningen av den nye danske regjeringen, ble hun åpenbart skuffet og forbannet.
På Facebook skrev hun at “det nye regjeringsgrundlag er smukt. En nye regjering er et flop, ikke mindst for meg. Og det får konsekvenser.”
Senere skrev hun at SF “gikk til valg på 5 ting: efterløn, dagpenge, kirke, ligestilling, nordjyske indflydelse. Efterlønnen er væk, dagpengene også. Kirken gik til en, der ikke er med i foreningen, og formentlig ikke aner noget om den, ligestillingen ditto. Nordjysk indflydelse er long gone… tror måske ikke, jeg er SF’er dagen ud.”
Senere på dagen beklaget Pernille Vigsø Bagge og forklarte at hun hadde skrevet dette i affekt, og at hun nok likevel ikke ville forlate partiet. At hun var skuffet over SFs manglende innflytelse i den nye regjeringen, er likevel ganske klart.
SF har nemlig måttet gi seg i forhandlingene i svært mange sentrale saker, spesielt i den økonomiske politikken. Det er det borgerlige partiet Radikale Venstre som har fått gjennomslag, og de fleste kommentatorer snakker nå om en rødgrønn regjering som skal føre en blå (særlig økonomisk) politikk. Helle Thorning-Schmidt virker ikke så veldig lei seg for det, men det er kanskje ikke så forbausende. Hun tilhører høyresiden i det sosialdemokratiske partiet.
Men selv om SF har tapt mye, er det likevel påfallende hvor lykkelige de nye SF-statsrådene er. De vil ikke høre snakk om tapte saker på seierens dag – nå når de endelig er blitt med i regjering! Den nye miljøministeren, for eksempel, Ida Auken, formerlig stråler i møte med mediene og syns åpenbart det er litt “utidig” av mediene å bringe opp spørsmål om skatt og etterlønn.
Ida Auken og Pernille Bagge er to unge, dyktige politikere i 30-årene. Begge er dessuten personlig meget populære og fikk et stort antall personlige stemmer ved siste valg. De tilhører samme parti, men så altså ganske forskjellig på regjeringsgrunnlaget.
Kommentatorer ville ha det til at Bagge egentlig var skuffet, fordi hun ikke kom med i regjering. Hun har vært regnet som en favoritt som “alle” regnet med. Da det ikke skjedde, ble hun både skuffet og sint og greide ikke å holde følelsene tilbake.
Jeg holder det for en sannsynlig forklaring. Det er typisk at de som selv blir medlem av regjeringen, er mer begeistret for prosjektet enn de som ikke er med. Det er et privilegium å være minister. Man har makt og innflytelse, er omsvermet og populær. Det er selvsagt også veldig arbeidskrevende og kan være ubehagelig, men alt oppsummert er det en svært positiv opplevelse for de aller fleste politikere. Et regjeringsmedlem vil derfor, alt annet likt, være mer tilbøyelig til å ville sluke kameler og inngå kompromisser enn et partimedlem som ikke er del av regjeringen eller av regjeringsapparatet. På innsiden ser man også bedre hvor krevende politikk kan være og hvor vanskelig det kan være å få gjennomslag. Samarbeidet ser kort og godt mer nyttig og positivt ut når man ser det fra regjeringens side enn fra stortingets eller lokalforeningenes side.
Dette er også en medvirkende årsak til at det skal mye til før en partiledelse, som sitter i regjering, vil mene at det er riktig å bryte et regjeringssamarbeid.
Dermed er nok dette også en del av årsaken til at heller ikke SVs ledelse i Norge vil mene at det er fornuftig å bryte regjeringssamarbeidet med Sp og Ap, selv om SV nå nærmer seg sperregrensen.
Noen i partiet vil nok mene det, men ledelsen vil det ikke.
PS: Jeg skrev dette i går kveld, men glemte å publisere det. I mellomtiden har Pernille Vigsø Bagge, til alles overraskelse, blitt SFs parlamentariske leder – så nå stråler også hun!
Til de som kan gi meg et svar,var i et selskap nylig hvor vi begynte og diskutere politikk,flertallet faktisk mente at politikerne i kommunen vat totalt udugelige,Er det riktig at hvem som helst kan gå på møtene de har og få høre hva som skjer?