Aftenposten og Kunnskapsløftet

Aftenposten hadde i går en leder med et godt budskap: Det er bred støtte til Kunnskapsløftet, og det er bra.

Jeg er enig med Aftenposten: Det er bred støtte til Kunnskapsløftet, selv åtte år etter at det ble vedtatt, og det er veldig bra. Mye tyder på at evalueringen av reformen i hovedsak vil være positiv, hvilket i så fall vil kunne skille den fra reformene på 90-tallet, som fikk mye “pepper” av forskerne.

Det er likevel enkelte ting ved Aftenpostens kommentarer om skole som forundrer meg, og det gjelder også denne lederen. Skribenten formidler noen “godtkjøpsmyter” som ikke kler en avis som Aftenposten. La meg gi noen eksempler:

Aftenposten skriver: “Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har nå varslet en full gjennomgåelse av Kunnskapsløftet.” 

Realiteten er at alle store reformer i Norge nærmest automatisk blir gjenstand for en forskningsbasert evaluering, hvilket selvsagt også gjelder Kunnskapsløftet. Gjennomgangen er derfor varslet for mange år siden og skal snart avsluttes. Forskerne legger frem sine resultater i sommer. At vedkommende minister deretter, ved en passende anledning, oppsummerer i et dokument som (formelt sett) også når Stortinget, er “business as usual”.

Aftenposten skriver: “Halvorsen har tidligere gjort det klart at hun ikke har noen store reformer på beddingen. Justeringer og korrigeringer, ikke omkalfaltrende endringer, har vært hennes hovedparole etter at hun overtok som kunnskapsminister i 2009. Det har vært klokt at hun på denne måten har lyttet til ropet fra skolen om arbeidsro.”

Dette er en merkelig vurdering. Kunnskapsløftet ble vedtatt i 2004 med bredt flertall, og det ble iverksatt fra 2006. Men dermed er det jo meningsløst å snakke om en ny reform i SVs regjeringstid. Ingen har vært inne på at det ville være mulig eller lurt å lansere en ny reform før den forrige har fått virke, og derfor er mangelen på “omkalfatrende endringer”  hverken noe å rose eller kritisere. Det er selvsagt at de rødgrønne ikke har fremmet en ny reform. For øvrig er “ropet” som Aftenposten skriver om, også en slags myte: Ofte “ropes” det ikke på mindre reform, men på mer reform, og Kunnskapsløftet ble stort sett svært godt mottatt av bl.a. Utdanningsforbundet og Lektorlaget, som er lærernes organisasjoner.

Aftenposten skriver: “Vidløftige planer og svakt funderte skolereformer har det vært nok av opp gjennom årene”.

Det er sikkert mye å kritisere tidligere skolereformer for. Men at de har vært så mange, skjønner jeg ikke. I nyere tid vet jeg om M87 (som gjaldt grunnskolen), R97 (som gjaldt grunnskolen), R94 (som gjaldt videregående) og Kunnskapsløftet 06 (som gjaldt grunnskole og videregående opplæring). En omstilling ca. hvert tiende år er ikke oppsiktsvekkende, hverken målt mot arbeidslivet for øvrig eller skolen i andre land.

For øvrig varslet jeg selv, da Kunnskapsløftet ble lansert i 2004, at tiden for de store reformer var over, og at det heretter ville være snakk om “justeringer og korrigeringer”, slik tendensen var også i andre land. Ingen på Stortinget protesterte på denne vurderingen.

Aftenposten skriver: “Utfordringene (for yrkesfagene) stammer fra tiden før Kunnskapsløftet, men reformen forsterket noen av problemene.”

Dette er feil. Reformen “forsterket” ikke problemene, men gikk muligens ikke langt nok i å løse problemene. Jeg skriver “muligens” her, fordi det er helt klart at mange mener at reformen gikk langt nok, og at det er Kristin Halvorsens manglende oppfølging og gjennomføring som fører til at det fortsatt er store problemer.

Aftenposten skriver: “Selve bærebjelkene i Kunnskapsløftet, med større læringstrykk, mer vekt på grunnleggende ferdigheter og styrking av læreren….” er det nemlig bred enighet om.”

Ja, det er forhåpentligvis enighet om dette nå. Da stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet ble fremlagt, mente SV at satsingen på grunnleggende ferdigheter var uttrykk for et “foreldet kunnskapssyn”.

Aftenposten skriver: “De stadige kontroversene mellom Kristin Halvorsen og Oslos skolebyråd Torger Ødegaard kan gi inntrykk av et uoverstigelig gap (…) Stridighetene skyldes ofte Ødegaards behov for å ri egne kjepphester..”

Har Aftenposten undersøkt om forklaringen kan være tvert om? Kan forklaringen f.eks. være at Oslo kommune i svært stor grad følger opp Kunnskapsløftet og intensjonene i reformen, mens kunnskapsministeren i praksis saboterer og/eller “snakker ned” reformen eller interesserer seg mest for mindre viktige ting? Og hvis det er tilfellet: Hva er da resultatet i andre, mindre “energiske” kommuner, som kunne trenge kunnskapsministerens engasjement og driv for Kunnskapsløftet og ikke bare mot Torger Ødegaard?  

Jeg er selvsagt glad for at Aftenposten synes å være positiv til Kunnskapsløftet. Jeg ville vært enda gladere, dersom Aftenposten også satte seg mer inn i norsk skolepolitikk. Avisen hadde plagsomt gode journalister på dette feltet da jeg var minister, men nå virker ikke avisen like oppdatert.

Det bør Aftenposten gjøre noe med!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg