En million kroner på et offentlig budsjett er veldig lite.
Men én million kroner på et offentlig budsjett er samtidig skatten fra en vanlig arbeidstaker i ca. 10 år.
Hvis det sløses bort én million kroner på et offentlig budsjett, er det altså sløsing med en medborgers arbeidsinnsats gjennom mange år.
De nordiske land har, sammenlignet med mange andre land, en effektiv, kompetent og ukorrupt forvaltning. Men også hos oss er det et forbedringspotensiale, og det kommer til uttrykk i disse dager.
Det er en vesensforskjell på å forvalte egne og andres penger.
Det er også forskjell på å forvalte egen eiendom og å forvalte det som tilsynelatende ingen (dvs. “bare” fellesskapet) eier.
Det er tydeligvis også forskjell på å være del av en mindretallsregjering og hele tiden være utsatt for reell kontroll av mediene og opposisjonen – og å være del av en flertallsregjering, som bare er utsatt for formell kontroll, som likevel ikke får konsekvenser. Da kan man legge seg til arbeidsvaner som ikke så lett tåler dagens lys.
Lysbakkens saksbehandling og utdeling av 500.000 kroner til “selvforsvarskurs for jenter” – og håndteringen av saken etter at den ble avslørt – er nokså sjokkerende. Politisk ledelse ser ut til å ha brukt pengene som om det var deres egne private penger. Bare to organisasjoner, som begge hadde tilknytning til SV, fikk vite om at man kunne få pengene. Politisk ledelse drev dertil en svært betenkelig “saksbehandling” pr mail, visstnok uten å journalføre korrespondansen. Deretter overkjørte politisk ledelse embetsverket når det rådet ledelsen til ikke å gi penger til den ene av organisasjonene, bl.a. fordi tilknytningen til politisk ledelse var så sterk.
Sist jeg ble statsråd fikk jeg også lange notater av embetsverket når de skulle råde meg til ikke å bevilge penger. De hadde åpenbart erfart at man måtte argumentere godt for et avslag. Jeg ba departementet tenke helt motsatt, dvs. at jeg ønsket grundige og gode begrunnelser, dersom embetsverket ville råde meg til å bevilge penger.
Men det finnes også andre ferske eksempler på pengebruk som man kan undre seg over. Trond Giske, for eksempel, har brukt mange hundre tusen kroner på å få laget noe som minner om en glanset og ganske innholdstom brosjyre fra det såkalte Norge 2020-prosjektet. Det vitner ikke om stor vilje til nøkternhet eller utpreget respekt for fellesskapets midler.
Rødgrønne politikere står ofte i første rekke for å kritisere sløsing i privat sektor. De snakker ofte med forakt om slagordet “mer igjen for pengene”. Og de snakker om fellesskapets midler som om det er noe de er spesielt gode til å ivareta.
Men statsrådene eier ingen av de pengene de forvalter. De er skapt av vanlige borgere og bedrifter, som befinner seg i et arbeidsliv som mange politikere knapt har hatt befatning med.
Politikere burde derfor utvise langt større ydmykhet og omsorg i forvaltningen av disse pengene.
I tillegg burde de oppføre seg korrekt og ikke bruke departementet som sin egen private lekegrind.
God sagt Kristin, du kunne også ha føyd til misbruket av fellesskapets midler på hele 535.000.000 kr før Høyesterett fikk stoppet ranet. Her ble Riksretten og den formelle kontroll heller ikke brukt.
Om Velferdsfella – Den Norske Modellen (AP koden)
Den Norske Modellen, er en gjennomarbeidet, partipolitisk strategi for sosialistisk maktpolitikk, som skal sikre, at Arbeiderpartiet og de rødgrønne alltid vinner de to neste valgene.
Arbeiderpartiet kaller Den Norske Modellen, sitt viktigste velferdspolitiske manifest.
I korthet går Den Norske Modellen ut på, at flest mulig norske borgere, enten skal være offentlige ansatte, eller ha en viktig binding til en helt eller delvis eiet offentlig etat eller virksomhet. Hvilket NRK er et godt eksempel på.
Stoltenberg kommer til å fortsette å repetere sine velformulerte argumenter for Den Norske Modellen for velgerne, så lenge skatteinntektene og oljeinntektene øker i Norge.
I sin tale til Landsstyret i Arbeiderpartiet sa Statsministeren: ?Det er bare Arbeiderpartiet som vil kunne greie å gjennomføre de nye store, tunge utfordringene innen utbyggingen av pleie og omsorgssektoren i Norge?. Han sa dette, fordi han vet, at helsestatsråden har anledning til å ansette flere titalls tusen offentlige ansatte nå.
Men den smarte sosialøkonomen Stoltenberg vet også meget godt, at argumentene hans, for å kunne satse på Den Norske Modellen, bare virker til fordel for de rødgrønne, så lenge han og de andre sosialistene, kan fortsette å pøse ut milliarder av skattekroner og oljekroner til de offentlige bedriftene og deres ansatte.
Smarte Stoltenberg, vet meget godt, at indirekte er det nå slik, at det er ALLE vi norske skattebetalere, UANSETT partitilhørighet, som egentlig finansierer de rødgrønne sin kortsiktige, sosialistiske, maktpolitiske strategi, med det flotte navnet: Den Norske Modellen.
Genialt !
Den Norske Modellen – Hvor lenge vil den være troverdig ?
Når skatteinntektene og oljeinntektene begynner å synke, og kuttene også må komme i offentlig sektor, vil de fleste – for sent – forstå, at Den Norske Modellen til Stoltenberg, var den viktigste årsaken til at det raknet så fort for Norge.
Denne makroøkonomiske velferdskrisen kan ikke Høyre vente på !
Det blir derfor en stor utfordring, for Høyre sine politikere, å synliggjøre og avsløre disse sammenhengene allerede nå, i god tid før stortingsvalget i 2013.
Moderatene i Sverige klarte det i 2010.
Moderatene har nærmet seg sentrum i svensk politikk, og de har mer enn bare delvis ?overtatt? velferdspolitikken til de rødgrønne.
Moderatene ?slanker? nå det svenske, offentlige byråkratiet, og de har begynt prosessen med å la private virksomheter og private velferdsorganisasjoner overta staten og de rødgrønne sine ?eierinteresser? i statlige virksomheter.
Moderatene fører nå en politikk i Sverige, som vil medføre, at de rødgrønne partiene, sakte men sikkert, mister alle sine maktsentra og sine ?offentlige ansatte? velgere.
Hvis denne økonomiske og politiske suksessen i Sverige fortsetter, vil Den Norske Modellen til de svenske, rødgrønne partiene forvitre, og de svenske velgerne vil etter hvert helt slutte å stemme på sine gamle, rødgrønne partier.
Og hvorfor har ikke de rødgrønne velgerne i Norge fått med seg disse faresignalene ?
Svaret på det er tosidig.
Fordi de rødgrønne velgerne i Norge, for de flestes vedkommende, tenker kortsiktig. De stoler også fullt og helt på, at ?Skryte-Jens? ikke har noen skjult agenda med Den Norske Modellen, fordi det går jo så bra med landet akkurat nå.
Og fordi Høyre, og Høyre sine borgerlige samarbeidspolitikere ikke helt makter, eller ikke får lov til, å snakke ut om disse utfordringene, med den tyngde og tøffe argumentasjon, som må til, for at velgerne i Norge skal våkne opp, og virkelig forstå hva som vil skje med dem, dersom de fortsetter å stemme på de rødgrønne.
Hva må Høyre sine politikere fortelle velgerne i dag ?
De må tørre å si det som det er !
De må tørre å si, at Høyre får et større og større politisk handikap i forhold til sosialistene, for hvert år som går, så lenge Den Norske Modellen uforstyrret får virke og virke i Norge.
Høyre må også gå åpent ut og innrømme, at utfordringene til partiet er, at Norge har råd til å ha det slik akkurat nå. Fordi Norge akkurat nå, er et av verdens rikeste land, og det passer utmerket med Den Norske Modellen til sosialistene.
Høyre må også åpent fortelle alle velgere i Norge at:
Den rødgrønne regjeringen bare pøser på med flere og flere offentlige ansatte, for å sikre sine to neste valgseire. Dess flere offentlige ansatte det blir, dess vanskeligere blir det for Høyre å vinne de kommende valgene. De offentlige ansatte, blir på en troverdig måte, ?de rødgrønne sine ansatte?, som naturligvis også helst stemmer på ?sin politiske arbeidsgiver?, ved fremtidige valg.
Denne geniale strategien til Stoltenberg, som han alltid så varmt omtaler som Den Norske Modellen, må Høyre sine politikere åpent og tydelig avsløre for velgerne. Hvis Høyre ikke synliggjør og avslører disse farlige, sosialistiske strategiene godt nok, vil Høyre få store problemer med å vinne de fremtidige valgene i Norge.