Handlingsregelen – en del av skaperverket?

I dag var det en interessant debatt på NRKs Politisk kvarter. Ketil Solvik-Olsen (FrP) og Torgeir Micaelsen (Ap) diskuterte handlingsregelen og FrPs alternativ til denne regelen.

Debatten er aktualisert av det nylig fremlagte Revidert Nasjonalbudsjett og av at Fremskrittspartiet har fremmet et forslag i Stortinget , der det ber Regjeringen “fremme forslag om å erstatte dagens handlingsregel for bruk av oljeinntektene med et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken”, som bl.a. skal legge vekt på å definere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer som formuesomplassering, begrense veksten i oljepengebruken til forbruk, hindre at statens forbruk vokser raskere enn BNP og legge til rette for vekstfremmende satsing på utdanning, forskning og infrastruktur og en mer konkurransedyktig skatte- og avgiftspolitikk.

Forslaget vil selvsagt ikke bli vedtatt, og Finansdepartementet vil sikkert mer enn gjerne være behjelpelig med å plukke forslaget fra hverandre. Arbeiderpartiet har klokkertro på handlingsregelen nøyaktig slik den er, dels av økonomiske grunner, men også av rene taktisk-politiske grunner. “Trygg økonomisk styring” og trusselen om kaos i økonomien, dersom FrP får overta makten, er tross alt Arbeiderpartiets antatt viktigste kort i valgkampen før 2013.

Debatten i morges kan likevel tyde på at dette ikke nødvendigvis blir en “walk over” for Arbeiderpartiet. Det er flere grunner til det:

* Handlingsregelen er tross alt ikke en del av skaperverket. De fleste skjønner at det også finnes andre måter å styre økonomien på – eller at de ulike elementene i handlingsregelen ikke er eller kan være hellige.

* At ulike elementer ikke er hellige, vet vi: Norges Bank-sjefen har allerede bedt om at vi bruker en mindre del av avkastningen av Statens Petroluemsfond Utland (SPU) enn dagens tolkning av handlingsregelen legger opp til. Og Regjeringen selv har forlengst brutt med regelen når det gjelder bruken av avkastningen. Stortinget vedtok at pengene skulle prioritere utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser – men de har under den nåværende regjering gått til alt mulig annet.

Og for å illustrere hva vi snakker om:  Handlingsregelen sier at man skal bruke realavkastningen av SPU. Det ble i 2001 estimert til å være fire prosent etter inflasjon. Sentralbanksjefen viser nå til at erfaring så langt er at avkastningen er lavere, og derfor ønsker han at bruken reduseres til tre prosent. Regjeringen og Finansdepartementet, derimot, avviser dette ved å vise til at avkastningen over 100 år er på ca 4,8 prosent. Det er riktig nok lavere enn man antok i 2001, men det er høyt nok til at Regjeringen mener at fire prosent fortsatt er forsvarlig.

 * Det er også på det rene at FrP er i ferd med å justere sin egen økonomiske politikk. Mens partiet før var kjent for å bevilge mer til alt og alle, mener partiet nå at vi må ha et “ankerfeste” for den økonomiske politikken, at det må være en grense for hvor mye penger vi kan bruke, og at vi må forsøke å skille mellom forbruk og investeringer.

* Samfunnsøkonomi er ikke en eksakt vitenskap. Fremskrittspartiet har derfor rett når det hevder at f.eks. Regjeringens måte å se statsbudsjettet på, f.eks. hva som skal over og under den såkalte streken, i hvert fall er diskutabel. Det kan være Regjeringen har rett, men det er i så fall ikke en fasit som står skrevet i stjernene. 

Det nye med debatten er at Regjeringen, Torgeir Micaelsen og andre tilhengere av handlingsregelen, nå må forsøke å forklare vanlige velgere hvorfor Solvik-Olsen og Fremskrittspartiet tar feil – og hvorfor de har rett. Jeg tror ikke lenger det holder bare å harsellere med Fremskrittspartiet – man må ta seg bryet med å diskutere.

Sannheten er nemlig at heller ikke et gjennomsnittlig regjeringsmedlem fullt ut forstår og kan forklare – annet enn med innøvde setninger – hvorfor og hvordan det er vesensforskjellig å investere i lønnsomme veiprosjekter og å investere i Avinor (flyplasser) eller i tapssluket SAS. Torgeir Micaelsen forklarer det på sin blogg, men jeg er ikke overbevist om at alle forstår det han skriver eller fullt ut forstår den økonomiske virkningen av de ulike måtene å sett opp statsbudsjettet på.  Ketil Solvik-Olsen forklarer for øvrig sitt syn på sin blogg.

Forslaget fra Fremskrittspartiet om å finne et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken vil, som nevnt, ikke bli vedtatt. At det ikke blir vedtatt, skyldes først og fremst at Regjeringen har flertall, og at Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget som vil gjøre noe med handlingsregelen. En seriøs vurdering av forslaget ville nok avslørt at det inneholder klare svakheter, men ikke bare: Ikke alt FrP skriver i forslaget er feil, og det er dessuten et åpent forslag, der man tross alt ber om at Regjeringen utreder et  alternativ til dagens handlingsregel.

Men selv om forslaget ikke blir vedtatt, vil det ha en virkning.

Det arbeidet FrP nå gjør for å revidere sin egen økonomiske politikk og, slik de selv ser det, “avsløre mytene rundt ansvarlig pengebruk”, vil både føre til mer og mer reell debatt – og til at det blir lettere for de borgerlige partiene å bli enige, den dagen de eventuelt skal forhandle om en ny regjerings politikk.

FrP har nærmet seg de andre partiene, men har samtidig fremtvunget en mer reell debatt om hvordan vi skal styre pengebruken i et av verdens rikeste land.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Before we, the Norwegians, found oil in the Norwegian sea and the North sea, we were one of the poorest countries in Europe.
      That changed fairly quickly. We were quite clever, so 85 % of the profit remains in the coffers of the Norwegian state; as direct money earned through ownership in the oil and gas companies or through the tax system.
      So, what do we do with all this money?
      We put it in a fund ( the ?oil fund?) so that we can care for the elderly that is a growing group in Norway. What an empathic and noble reasoning. BUT, is it necessary?? Let?s do the math. We are only just above 5 million people and we are actually growing fast. But, the oil fund is growing faster.
      The government has a rule, called ?handlingsregel?, which means ?rule for action?. It states that the Norwegian state cannot use more than 4 % of the oil fund every year.
      BUT, as the oil fund is growing (passing 3.500 billion NOK despite the crisis in the world economy),
      I will spell it so there is no misunderstanding: The oil fund is now three thousand five hundred billion NOK.
      Norway has a number of serious challenges that the state do very little about. The key word is the economy of the Communes (Municipal areas). The state has more than enough money, but the Communes are almost all struggling. The main reason is that the state is giving them more responsibilities, but to not follow up with the necessary funds. This, of course is a simplification of the situation, but is at the hart of the matter.
      So, Norway, one of the richest countries in the world, has a long and difficult backlog when it comes to maintenance of public buildings (most important schools), caring for the elderly sick that cannot care for themselves, the road system, public transport, innovation, land based industry (in a long term perspective), the quality of our school system????..the list is long.
      Don?t misunderstand me. We are quite well off and I do understand that we cannot overuse money, but we are on the positive side when it comes to the state?s budget and foreign trade, and substantially so.
      We have MORE than enough money, and we are underusing them. ? An example. Last year, 2011, the states budget showed that we had an added profit of 29 billion NOK. Money that was not in the government?s calculations. So, what do we do? We put them in the oil fund.
      Why don?t we use this money to fix our schools, take care of those who need it, upgrade our road system, expand and streamline public transport and all the other major tasks that has been neglected for so long.

    2. Before we, the Norwegians, found oil in the Norwegian sea and the North sea, we were one of the poorest countries in Europe.
      That changed fairly quickly. We were quite clever, so 85 % of the profit remains in the coffers of the Norwegian state; as direct money earned through ownership in the oil and gas companies or through the tax system.
      So, what do we do with all this money?
      We put it in a fund ( the ?oil fund?) so that we can care for the elderly that is a growing group in Norway. What an empathic and noble reasoning. BUT, is it necessary?? Let?s do the math. We are only just above 5 million people and we are actually growing fast. But, the oil fund is growing faster.
      The government has a rule, called ?handlingsregel?, which means ?rule for action?. It states that the Norwegian state cannot use more than 4 % of the oil fund every year.
      BUT, as the oil fund is growing (passing 3.500 billion NOK despite the crisis in the world economy),
      I will spell it so there is no misunderstanding: The oil fund is now three thousand five hundred billion NOK.
      Norway has a number of serious challenges that the state do very little about. The key word is the economy of the Communes (Municipal areas). The state has more than enough money, but the Communes are almost all struggling. The main reason is that the state is giving them more responsibilities, but to not follow up with the necessary funds. This, of course is a simplification of the situation, but is at the hart of the matter.
      So, Norway, one of the richest countries in the world, has a long and difficult backlog when it comes to maintenance of public buildings (most important schools), caring for the elderly sick that cannot care for themselves, the road system, public transport, innovation, land based industry (in a long term perspective), the quality of our school system????..the list is long.
      Don?t misunderstand me. We are quite well off and I do understand that we cannot overuse money, but we are on the positive side when it comes to the state?s budget and foreign trade, and substantially so.
      We have MORE than enough money, and we are underusing them. ? An example. Last year, 2011, the states budget showed that we had an added profit of 29 billion NOK. Money that was not in the government?s calculations. So, what do we do? We put them in the oil fund.
      Why don?t we use this money to fix our schools, take care of those who need it, upgrade our road system, expand and streamline public transport and all the other major tasks that has been neglected for so long.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg