På NRK radio i morges ble vi presentert for to SSB-nyheter, som på sett og vis hang sammen:
Den ene nyheten var at gjennomsnittsnordmannen nå er et netto tapsprosjekt for det offentlige. Vi mottar i gjennomsnitt mer fra enn vi bidrar med inntekter til offentlige kasser. Grunnen til at det overhodet er mulig, i hvert fall på kort sikt, er oljeinntektene, som gir oss et “gratis” overskudd, utover den skatten vi betaler til det offentlige.
Den andre nyheten var at innvandring ikke lønner seg, fordi innvandrerne etter noen tid vil bli som nordmenn, dvs. at de vil koste mer for det offentlige enn de bidrar med inntekter til det offentlige. Dette var riktig nok ikke noen egentlig nyhet, siden den stammer fra en utredning SSB gjorde for det såkalte Brochmann-utvalget, men jeg skal la det fare her.
La oss i stedet se litt nærmere på SSBs påstand.
Det SSB sier, er at innvandring lønner seg så lenge innvandrerne jobber.
Når det gjelder flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente tar det ofte tid før de kommer i arbeid, bl.a. fordi de ikke har den kompetansen som kreves i arbeidsmarkedet når de kommer. De har også en lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen generelt.
Når det gjelder arbeidsinnvandrere er situasjonen annerledes. De blir raskt integrert i arbeidsmarkedet og gjør det, i hvert fall på kort sikt, bedre enn andre innvandrere når de arbeider – ved at de tjener mer, stiger raskere “i gradene” osv. Gjennomsnittlig har de også i dag en høyere sysselsettingsgrad enn befolkningen generelt, noe som bl.a. skyldes at de er yngre. Disse innvandrerne er lønnsomme for Norge – de bidrar med mer til offentlige kasser enn de henter ut av de samme kassene, noe som vil vedvare, dersom de opprettholder den høye sysselsettingen.
SSBs hypotese er imidlertid at disse innvandrernes barn og barnebarn vil bli som nordmenn, dvs. at de vil bli like “late” og “velferdshungrige” som oss – og til slutt derfor blir en netto kostnad for offentlige kasser, slik gjennomsnittsnordmannen allerede er. De blir det, dels fordi de blir som oss – dels fordi de, i motsetning til dagens arbeidsinnvandrere, lever hele sitt liv i Norge og derfor også som ikke-yrkesaktive barn og gamle.
Det er imidlertid flere sider ved SSBs resonnement som kan problematiseres:
* For det første er det påfallende at det (igjen) er innvandrerne som skal få skylden for et problem som egentlig har med vår velferdsstat å gjøre. Hvis gjennomsnittsnordmannen er “ulønnsom” for det offentlige, så må vi gjøre noe med det, fordi det ikke er bærekraftig. Det er altså ikke innvandrerne som gjør at velferdsstaten ikke kan overleve slik den er. Det er velferdsstaten selv som ikke er bærekraftig slik den er. Vi må altså reformere den, helt uavhengig av om vi har innvandring eller ikke.
* For det annet kan SSBs påstand om at arbeidsinnvandring på sikt ikke vil lønne seg, etterlate inntrykk av at Norge hadde greid seg bedre uten slik innvandring. Men det er ikke tilfellet. Arbeidsinnvandrerne er svært godt integrert i arbeidsmarkedet, hvilket betyr at det er bruk for arbeidskraften deres. Hadde vi ikke hatt denne arbeidskraften, hadde økonomien vært satt under større press – eller vi hadde hatt et lavere velstandsnivå.
* For det tredje kan man få inntrykk av at vi kunne ha valgt ikke å ta imot flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Et lite stykke på vei er det nok riktig at vi kunne nedjustert antallet, men ikke mye. Norge innførte en innvandringsstopp i 1975, men det ble bare en arbeidsinnvandringsstopp – ettersom intet demokratisk land kan fraskrive seg ansvaret for å ta imot mennesker på flukt eller tillate, på visse premisser, at familier som er splittet, kan få komme sammen.
* For det fjerde er SSBs påstand basert på en antagelse om fremtiden som tross alt bare er en antagelse. SSB tipper at etterkommerne av innvandrerne blir som de innfødte. Jeg er enig i at mye kan tyde på det, men det er også tegn på at det ikke nødvendigvis blir slik. Etterkommere av innvandrere er f.eks. bedre representert i høyere utdanning enn befolkningen generelt. Og hvis de i større grad tar høyere utdanning, kan det kanskje også føre til at de i mindre grad belaster offentlige kasser enn gjennomsnittsnordmannen i dag gjør.
* Min femte og siste innvending mot SSBs regnestykke er at det, på en og samme tid, både er for langsiktig og for kortsiktig. Å måle og beregne hvordan Norge, innvandrernes etterkommere og barn av etterkommerne ter seg i 2100, altså om ca. 90 år, er i seg selv en nesten umulig oppgave. Det er f.eks. utenkelig at vi har de samme velferdsordningene om 90 år som vi har i dag. Men samtidig er SSBs betraktning ganske kortsiktig, nettopp fordi vellykket integrering tar tid. Det er nesten ikke spor etter nordmenn i Brooklyn nå, og hvor mange spor vil vi se etter dagens arbeidsinnvandrere i Norge i år 2100 eller 2200? Å “beregne” slike ting er nesten like dumt som å beregne når “nordmenn kommer i mindretall”. Såvidt jeg kan skjønne, må den norske urinnvåneren, hvis han finnes, ha kommet i mindretall forlengst. På sett og vis er vi jo alle et resultat av at mennesker vandrer.
Helt til slutt er det grunn til å minne om at SSBs regnestykke kun ser på hva som (kanskje) skjer med Norge som følge av den økte migrasjonen. Et land som påstås å være opptatt av utvikling, fattigdomsbekjempelse og solidaritet, og som attpå til er verdens rikeste land, bør også “regne” på virkningene for verden. Økt migrasjon fra fattigere til rikere land vil nemlig føre til raskere utvikling, økt velstand og færre fattige i verden. Det vil i sin tur redusere behovet for migrasjon som skyldes at innvandrere ønsker å skape seg et bedre liv.
SSB har tidligere blitt beskyldt for å være for innvandringsvennlige. Nå vil kanskje noen mene at de er for innvandringsfiendtlige. Jeg tror ikke SSB er noen av delene. De lager statistikk, og den kan diskuteres.
Men etter at vi har diskutert statistikken, gjenstår det én diskusjon til – og den handler om verdier. I den skal ikke SSB delta, men det skal vi andre – og den handler om hva slags samfunn vi vil ha.
Som borgere av Norge tilhører vi verdens absolutte overklasse. Vi er rikest i verden, og vi kan bevege oss nesten helt fritt. Vi kan studere, reise, jobbe og feriere omtrent akkurat hvor vi vil. Vi nyter også godt av at det stort sett er fri bevegelse av varer, tjenester og kapital – slik at vi kan høste fruktene av et handelssystem som nå i utstrakt grad favoriserer Norge.
Da bør vi også tåle innvandring, selv om ikke alle innvandrere “lønner seg” med en gang.
Å ta vekk oljeinntektene fra regnestykket blir å si noe slikt som at disse pengene kommer fra ingensteder og ingen normenn produserer denne statlige inntekten. dett er jo faktisk feil. Altså er hypotesen til SSB feil i utganspunktet. Blir som å si at 2+5=4 hvis du ikke regner med mesteparten av 5eren!
Grunnen til at Arbeidsinnvandring lønner seg på kort sikt er jo at disse, arbeidsinnvandrerne kommer ett i jobb eller ikke komemr i det hele tatt. Igjen driver man dobbelt bokføring. Skal man sammenlikne innvandrer i jobb med alle nordmenn elel rmed nordmenn i jobb. I så tilfelle kommer jo nordmennene minst like godt ut.
At det er en demokratisk plikt å ta imot mennesker på flukt kan diksutteres, men hvorvidt dette er permanente løsninger eller i en fluktsituasjon, altså midflertidig kan man jo diskutere. det skal også sies at antallet kvoteflyktninger her i landet kun utgjør 2% av innvandringen. Hvis man, som f.eks USA, hadde begrenset fanmiliegjennforeningen til personer med lovlig opphold og arbeidstillatelse med inntekt til å forslrge de familiemedlemmene i rett oppad eller nedadgående linje som var akktuelle, så ville også dette tallet blitt meget lavere. jeg kjenner personlig til familiegjennforeningssaker hvor slektskapet var så fjernt at det ikke finnes navn på det i det norske språk og hvor de gjennforente personer aldri før hadde møtt hverandre. det samme er tilfelle med arrangerte ekteskap med tanke på å uttnytte familigjenforenings systemet.
Det at etterkommer etter innvadrere er bedre representert innen høyere utdanning skyldes ene og alene kvotteringssystemer, forskjellsbehandling og i værste fall “omvendt” rassisme.
Du sier statistikk kan diskutteres. Ikke bare kan den diksuteres, men den kan også bestilles. Jeg har selv tatt faget “statistikkog metode” som en del av grunnfag Statsvitenskap og lærte der at man skulle vekte statistikker i forhold til forventet resultatt. På Norsk kalles dette å jukse med tall. Siden vi kan regne med at mange av SSB sine statistikker også har statsvitenskap må vi også gå ut i fra at de harlært den samme juksemåten å lage statistikk på.
det er en direkte feiloppfatning å sammenlikne innvandring med fattigdomsbekjempelse. Man må annta at det er de mest ressurssterke som har ressurser til å reise til Norge når man vet hvordan den veien er idag. Således tappes de fattige landene for ressurspersoner som heller kunne gjort en god jobb i sitt hjemland, gjerne med hjelp gjennom f.eks vårt uttdanningssystem. det finnes et gammel ordtak: “Gi en mann en fisk og han er mett i en dag, lær en mann å fiske og han er mett gfor livet”. VI har gjennom vestlig kulturimperalisme innført en tredje varriant. Lær enn mann å fiske og få han så til åkomme til deg å bli din private fisker så slipper du å fiske selv og barna hans før av sult der hjemme”.
Inntil vi akspeterer at vi alle er verdensborgere og klarer å bry oss om menesker og bruke ting og ikke bruke mennesker og bry oss om ting vil aldri mennesker bli en løsnnsom buisness. Men da kan man spørre…Hva er verdien av et barnesmil fra en to år gamme jente som våkner opp og kommer inn til pappa og er glad for å se ham. Tror aldri SSB klarer å lage statistikk på den og inntil det er mulig vilaldri regnestykket gå opp!
Det er ingen dårlig prestasjon å skrive så langt om SSBs beregninger uten å berøre de radikalt forskjellige makroøkonomiske virkningene av vestlig og ikke-vestlig innvandring, særlig tatt i betraktning at forskerne nevner det allerede i sin innledende oppsummering av rapportens konklusjoner.
Mange gode poenger, men jeg savner noe: At det er forskjell mellom Norge og den norske staten, mellom statlige finanser og den norske økonomien. Kristin Klemet skulle kunne skrive om dette bedre enn noen. Dette er såvidt nevnt i noen få linjer i Brochmann-rapporten, som så det ikke som sitt mandat å utdype, men blir fullstendig glemt ellers. Et kort eksempel: Oljesektoren har og har alltid vært fra starten av, avhengig av innvandrere av all slags. Uten oljesektoren hadde statlige finanser sett helt annerledes ut.
Christian Skaug: Joda, dette er i høy grad berørt. Vi har fri arbeidsinnvandring i EØS – og nesten ingen arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Ergo er arbeidsinnvandrere stort sett fra det du kaller vestlige land – mens flyktninger og asylsøkere, og i stor grad familiegjenforente, stort sett kommer fra det du kaller ikke-vestlige land. Min inndeling er derfor jevngod med din – men bedre, mener jeg, fordi innvandringsgrunn er viktigere enn landbakgrunn når man skal vurdere hvordan det går i Norge.
Dette er en meget svak analyse.
1. Flyktningepolitikken er definitivt noe som kan styres nasjonalt – praksis er såvistt ikke lik fra land til land. Det er på ingen måte konsensus i samfunnet om at asylsøkere faktisk er reelle flyktninger. Svært mye peker i retning av at få til ingen er reelle flyktninger. ID-juks, triksing med historier, og en urimelig raus innvilgelsesmetode er stikkord.
2. Å trekke linjene til nordmenn i Brooklyn er meningsløs. For det første var ikke USA på noen som helst måte en velferdsstat, og forøvrig var ikke nordmenn i USA på bortebane kulturelt i sitt nye hjemland. Det er urimelig å sammenligne nordmenn som bygde sine egne hus, veier og bedrifter med fremmedkulturell innvandringen Norge i dag ser, som kun fører til at det blir press på infrastruktur.
3. Velferdsstaten er ikke feil i seg selv. Den forutsetter en god forståelse av plikter i samfunnet etc. Det er gjentatte ganger vist at mange innvandrergrupper er storforbrukere av velferd, trolig skyldes dette ikke bare svakere kompetanse, men også manglende kunnskap om det norske samfunnet.
4. Å bruke det mot SSB at de ikke kjenner fremtiden 90 år frem i tid, for å snu dette til et slags argument for at ting vil ordne seg er meningsløs. Det er faktisk slik at historien renner over av eksempler på at samfunn degenererer eller endrer seg slik at det til slutt faller inn i fattigdom. Å innbille seg at Norge er immun mot lignende mekanismer blir naivt.
5. Har bare lest SSBs rapport i biter, men det er en spesiell faktor som jeg synes faller litt bort, nemlig at Norge må investere i infrastruktur mange ganger oljeformuen for å sikre at fremtidens store befolkning har minst like gode levevilkår som i dag. Allerede ser vi at befolkningsveksten bidrar tungt til at boligpriser for mindre til mellomstore boliger skyter i været, slik at unge mennesker må bo trangere enn foreldrene sine, og at mange aldri vil bli i stand til å kjøpe sitt eget hjem, noe som har vært en sentral rettighet/verdi i det moderne Norge.
Det er mer jeg kunne tatt opp, men sola skinner.
Med eufemismen “lavere sysselsettingsgrad” får man inntrykk at det dreier seg om nyanseforskjeller. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av de to typene innvandring er jo som natt og dag.
Det virker som Kristin Clemet mener det meste SSB har å si om saken til feil og tullprat.
Det virker også på meg som Kristian snakker i favør av et globalt verdenssamfunn. Siden hun blander inn verdier og andre subjektive elementer inn i en sak om kun handler om fakta og økonomi, hvordan kan hun da la være å dra inn spørmålet om kulturforskjell? Er det virkelig så gjennomtenkt å blande så mange ulike kulturer, og så tvinge igjennom en integrasjon av borgere som ikke kjenner seg igjen med “våres” måte å gjøre ting på ?
Når det gjelder statistikk,tall, og økonomi generelt for Norge, stoler jeg langt mer på SSB enn noen andre instanser eller personer i dette land. La oss heller diskutere tallene SSB fremlegger.
Alt annet enn det blir en annen debatt.
Dette var for meg en helt glimrende artikkel! Ikke ofte jeg er så enig med Kristin Clemet:-) Men når det gjelder innvandring er jeg nok liberalist og internasjonalist på min hals!
Der mistet Høyre min stemme. FrP har mye rart i seg, men den ideologiske tanken om at innvandring, ikke-vestlig medregnet, i seg selv er av det gode og en forpliktelse, som Clemet tar til orde for, kjøper jeg overhodet ikke.
De økonomiske følgende som er dokumentert i rekke vestlige land er en ting, men lang verre er den volden som vi har fått og de store konfliktene langs religiøse/etniske grenser som vi etterhvert dessverre har fått i Europa.
Viktig med nyanser, Cristin Clemet. Det kan virke som om du for enhver pris unngår utfordringer med innvandring/asylsøkere/familiegjenforening. Det er fint med gode motforestillinger til SSB, men i likhet med TRI i Minerva bør de økonomiske konsekvensene av innvandringspolitikken vies større oppmerksomhet.
Nå har arbeidsøkonomene funnet store forskjeller i sykefravær i fra bedrift til bedrift selv om de er helt like. Det betyr at ledelse spiller minst like stor rolle som velferdsordninger.
Derfor så blir det kanskje feil å søke etter årsaksforklaringer i norsk latskap, hos innvandrere eller velferdsordninger, når det er ganske høy sansynlighet for at det er ganske enkle organisatoriske prinsipper som skal til for å få ned sykefraværet.
Nå kan selv enkle grep være vanskelig nok. Et eksempel på det er at på tross av over ti år med diskusjoner om å overføre røntgenbilder mellom sykehusene digitalt, så går det forsatt i 2012 med hele 42 årsverk med til transport noen kilometer mellom Oslo sykehusene. Den eneste årsaken meg bekjent er at folk ikke vil overføre røntgenbildene, det har ingenting med tekniske problemer eller medisinsk usikkerhet å gjøre. Folk vil bare ikke.
”netto tapsprosjekt for det offentlige” 🙂
Jeg er ihvertfall tilbøyelig til å snu litt på den setningen 🙂
“Som borgere av Norge tilhører vi verdens absolutte overklasse. Vi er rikest i verden, og vi kan bevege oss nesten helt fritt. Vi kan studere, reise, jobbe og feriere omtrent akkurat hvor vi vil. Vi nyter også godt av at det stort sett er fri bevegelse av varer, tjenester og kapital – slik at vi kan høste fruktene av et handelssystem som nå i utstrakt grad favoriserer Norge.”
Fire nye år?
Fortsatt rødgrønn regjering fra 2013 er visst lurest:-)
“Hadde vi ikke hatt denne arbeidskraften, hadde økonomien vært satt under større press – eller vi hadde hatt et lavere velstandsnivå.”
Det fremgår vel også av SSB´s rapport gjennom at de påviser at arbeidsinnvandrere på kort sikt er et overskuddsforetagende. Men så er det en pris å betale på sikt, når arbeidsinnvandrerne blir eldre. Det er visse likheter med et pyramidespill her, som forskningslederen i SSB påpekte.
(Vet du ikke publiserer anonyme kommentarer, bare mitt innspill)
Er det lov å heie? Da gjør jeg det! Heia Kristin Clemet. Når hjernen er med på det det hjertet mener kan det bli så godt som dette.
Takk til Kristin Clemet for en vesentlig mer nyansert framstilling enn den vi fikk fra Dagens Næringsliv i går.
Rapporten til Holmøy og Strøm gir åpenbart gale konklusjoner. Det holder ikke når de på side 110 i rapporten skriver som en av sine avsluttende merknader at “Litt mindre trivielt er det at i Norge vil en ny gjennomsnittsinnbygger være et statsfinansielt “underskuddsforetagende”. Litt forenklet skyldes det at Norges gitte petroleumsformue må deles på flere”.
Fortsetter man resonnementet, forteller denne forskningen oss at dersom Norge ble rammet av en pandemi som på noen uker tok livet av 30 prosent av befolkningen, ville det være statsfinansielt meget lønnsomt.
Forskningsresultatene er rett og slett gale. Det er ikke riktig at befolkningsøkning er et underskuddsforetagende, og at befolkningsreduksjon er statsfinansielt gunstig. SSBs egne beregninger av Norges nasjonalformue fastslår helt korrekt at den helt dominerende delen av Norges nasjonalformue består av det framtidige inntjeningspotensial som arbeidskraften til Norges befolkning rommer. Til sammenlikning er verdien av petroleumsressursene en liten brøkdel av dette. Formuesberegningene bygger på den åpenbare sannhet at sysselsatte mennesker normalt er svært lønnsomme, nasjonaløkonomisk sett.
Holmøys forskning dreier seg primært om virkningen på statsbudsjettet. Men som eksemplet Hellas illustrerer så smertefullt: Det er en tett sammenheng mellom den sysselsatte befolkningens størrelse og en stats evne til å skaffe seg skatte- og avgiftsinntekter fra den samme befolkningen.
Derfor skal vi i Norge være glade for at vi har høyere fødselstall enn mange andre europeiske land, og vi får altså også en del innvandrere, som både selv og gjennom sine barn og barnebarn vil bidra til Norges og den norske statens økonomiske fundament.
Hvis ikke Norges petroleumsformue skulle gi Norges befolkning større velferd, er det jo meningsløst å ta opp oljen og gassen. Det er derfor akkurat som det bør være at statens velferdsytelser gjennomsnittlig overstiger den enkeltes bidrag gjennom skatter og avgifter i løpet av et livsløp. Det kan i høy grad diskuteres om statens bruk av inntektene er den beste, men at det brukes inntekter fra oljefondet til å supplere statsbudsjettet, er slik det skal være.
Samtidig er det viktig å innse at oljeinntektenes bidrag over tid vi få stadig mindre relativ betydning, og at mye av dem kan gå tapt i finansmarkedssammenbrudd. Fundamentet under et godt norsk samfunn vil alltid være arbeidsinnsatsen til oss som bor her. Innvandrere vil både selv og gennom sine barn og barnebarn bidra til å styrke det fundamentet.
Å rette politikken inn på at petroleumsformuen bør deles på færrest mulig, er usolidarisk og reaksjonært. “Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest”, skrev Henrik Ibsen i Peer Gynt. Det er trist at Holmøy og Strøm leverer forskning som til de grader er inspirert av det gynt’ske resonnement.. Den vil bli brukt politisk til å argumentere for at innvandrere er en belastning og en plage, og er det noe vi ikke trenger, så er det akkurat det..
Kristin Clemet: Dessverre syns jeg disse såkalte ‘debattene’ er ganske forrvirra. Man kan ikke blande idealier med realitet, dette er ikke to ting som skal “forenes”.Kan ikke annet enn å riste på hodet ovet diskusjoner som dette. Kan vi ikke bare vurdere mennesker som enkeltindivider, stole på at statlige ansatte ikke FULLSTENDIG idioter og må ha absolutt alt og hver minste detalj skal styres fra toppen ned.
Dette har bare ikke noen som helst form for bakkekontakt, det er større problemer som f.eks hvordan ha en nullvekst økonomi og kanskje til og med bruke noen statsbudsjetter på noe som kan utvikle og løfte norsk økonomi inn i fremtiden.
Mennesker er tross alt ikke så verdifulle, vi etterlatter oss en verden når vi forsvinner, både som land folkeslag og dyrerase — ingenting av dette varer evig.
Godt poeng av Nina Dessau. Staten er samfunnets servicetjener og ikke hovedhensikten. En innvandrer som drikker en halvliter pils i sommervarmen, bidrar mer til bruttososialproduktet enn Statens inntektsglede.
Hør, hør. Er det ikke også et poeng at et menneske i arbeid bidrar til mer verdiskaping for staten enn bare skattebetalingen? Den verdiskapingen det bidrar til i en bedrift fører også til arbeidsgiveravgift, skatt fra bedriften og andre ringvirkninger? Skjønner at SSB ikke kan måle alt dette, men de kan jo være litt ydmyke med hensyn til ulike modellers begrensede evne til å beskrive en mer kompleks virkelighet.
Hei Kristin C: Du har mange gode poeng. Jeg må våkne helt fra nattevaktrusen for å utdype mine tanker. Det skal du få litt senere. Bare for å si det sånn, jeg har stor respekt for deg. Du var en flink minister, synd at vi ikke har samme politisk plattform.
Kultur spiller en rolle, det er en god konservativ innsikt. SSBs hypotese er at innvandrere fra ikkevestlige kulturer vil “bli som nordmenn”. Du synes å mene at de av en eller annen mystisk grunn vil bli mer produktive enn nordmenn. Begge synspunktene virker i overkant naive. Tallene så langt forteler en helt annen historie. Innvandrere fra muslimske land, i hovedsak Pakistan er overrepresentert på uførestatistikker osv. Slik er det i alle vestlige land som har mottatt innvandrere. Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforeninger bidrar ytterligere til minus i regnestykket. Skillene er tydelige. Nye landsmenn fra vesten, India og Sri Lanka er lønnsomme, nye landsmenn fra Afrika, arabiske land er ikke lønnsome, og er i tillegg overrepresentert på krim- og familievold/barnevernsstatistiker etc. Sjekk tallene fra Oslo på dette. Norge må endre sin politikk, og føre en politikk til beste for sin egen befolkning (både gamle og nye landsmenn), heller enn å gi etter for asyl- og godhetsindustriens naive multikulturalisme.
Ja, SSB skal da ikke få være med i de kommende samtaler! Er det fordi konklusjonene ikke passer inn i dine forestillinger? Er du så sikker på at dine forestillinger passer alle oss andre, bryr det deg i det hele tatt hva andre mener og tror? Jeg har aldri hatt sansen for dine politisk standpunkter før og det blir ikke bedre av dette. Hvis du ønsker en debatt om ikke-vestlig innvandring så må jo alle innspill og argumenter få plass i diskusjonen, ikke bare de argumentene som er politisk korrekte i enkelte leire. Slik som debatten ang. nevnte innvandringsgruppe nå håndteres så fører den ingen steds hen pga. knebling og til dels forsøk på sensurvirksomhet fra enkelte hold.
Godt skrevet Kristin! Et riktig perspektiv som må komme frem.
Du konkluderer med at vi bør tåle innvandring. Det er vel ikke så mange som er prisipielt imot dette.
Denne konklusjonen antar at det på en måte bare fins to alternativer: Innvandring eller ikke innvandring. Denne konklusjonen fordekker på en måte at det fins et mengdeelement med innvadringen.
Den eksponentielle veksten av innvadrere er urovekkende. I fjor økte antall innvandrere med rundt 50.000 – det er veldig mye på bare ett år. Og tallet er eksponentielt voksende så det kan runde 100.000 i løpet av noen år.
Det virker som om politikerne i Norge fører innvandringpolitikken slik som grekerne fører gjeldspolitikken. De slår mynt på kortsiktige politiske gevinster – og overlater problemene til neste generasjon – akkurat som grekerne gjorde med gjeldspolitikken.
Her er din påstand clemet
For det tredje kan man få inntrykk av at vi kunne ha valgt ikke å ta imot flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Et lite stykke på vei er det nok riktig at vi kunne nedjustert antallet, men ikke mye. Norge innførte en innvandringsstopp i 1975, men det ble bare en arbeidsinnvandringsstopp – ettersom intet demokratisk land kan fraskrive seg ansvaret for å ta imot mennesker på flukt eller tillate, på visse premisser, at familier som er splittet, kan få komme sammen.
Her er nicolay wilson sin virkelighetsoppfattning
At det er en demokratisk plikt å ta imot mennesker på flukt kan diksutteres, men hvorvidt dette er permanente løsninger eller i en fluktsituasjon, altså midflertidig kan man jo diskutere. det skal også sies at antallet kvoteflyktninger her i landet kun utgjør 2% av innvandringen. Hvis man, som f.eks USA, hadde begrenset fanmiliegjennforeningen til personer med lovlig opphold og arbeidstillatelse med inntekt til å forslrge de familiemedlemmene i rett oppad eller nedadgående linje som var akktuelle, så ville også dette tallet blitt meget lavere. jeg kjenner personlig til familiegjennforeningssaker hvor slektskapet var så fjernt at det ikke finnes navn på det i det norske språk og hvor de gjennforente personer aldri før hadde møtt hverandre. det samme er tilfelle med arrangerte ekteskap med tanke på å uttnytte familigjenforenings systemet
Kan du ikke mere om det du uttaler deg om? eller prøver du å være politisk korrekt å tåkelegge fakta?
Hva er din agenda for å påstå det du gjør, når du blir avkledd i innlegget til Wilson?
Kan du samtidig forklare meg hvordan 200 tusen fattige innvandrer har råd til å bo i oslo med dagens boligpriser når norsk ungdom med jobb ikke har det?
Betaler kanskje staten ved husbanken boligene til innvandrerene?
Ser du ikke engstelsen bak SSB’s rapport, de skriver at dette kan ikke fortsett på den måten det gjør idag, pengene renner ut og oljefondet kan være borte om 30-40 år .
flyktninger , asylsøkere, og i stor grad familiegjenforeninger vil nå uante høyder og det er vel ikke bare positivt vel ?
Uff Kristin! At du får deg til dette. Det er alltid ubehagelig å kjenne gufset fra veltalende ordførere for den blinde profitthunger som herjer landet, – nå også med utilslørt folkeforakt om vår “latskap”. Hvor har du det fra? Har du funnet det i stjernene ? Det er som sørpe i bunaden. Vi fant olje. Det er hele historien. Vi trengte flere hender for å maksimere rikdommen som man trengte hender for å maksimere rikdommen i sørstatenes Usa for noen hundre år siden. Dit stjal man slaver. Hit hentet man underbetalte innvandrere. For profittens skyld, mest til de få og minst til de mange. Som nyrike gikk politikerne amok og ga full gass uten tanker om konsekvensene. Få mest mulig olje opp fortest mulig! De var rispet i øyet og så ikke klart. Ditt parti var vel et av de som ropte høyest. Fór folket med sukkersøte floskler ! Ikke at folket har noe å si, men i et demokrati må man gjøre det likevel. Med en fornuftig utvinning, ville landet ligget tifold bedre an. Men nei. Alt på en gang, sa kapitalinteressene og slik ble det og det er deres interesse du taler Kristin. Ikke interessene til det norske folket. Det forstår du ikke.
Er arbeidshest- enslig mor og innfødt fra Oslo vestkant. Vet du , jeg har jobbet nesten like lenge som “folketrygden ” og resultatet er at min innsats i arbeidslivet ikke har vært lønnsom . Det ser jeg på min pensjon som er blitt mindre og mindre. Derfor må jeg nå jobbe helst til fylte sytti år . Kanhende vil jeg belønnes med litt mer i kassen. Det negative er, etter 70 år har jeg kanskje 10 år igjen i levealder ! Altså positivt for staten. Nå har jeg barn og barnebarn. Barnet har en utmerket jobb – det vil si -det var – inntil arbeidsinnvandring og EU direktiver medførte sosial dumping. Man snakker om den sosiale arv – den kulturelle arv – Si hva du vil Clement – jeg er bekymret , for hva skal vi leve av ? Klippe hverandre ?