Fremskrittspartiet og bistandsbransjen

RORG heter en organisasjon, eller snarere et samarbeid mellom organisasjoner, som gjennom avtaler med Norad mottar offentlig støtte til å drive folkeopplysning i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål. Til sammen er det ca. 50 organisasjoner som mottar slik støtte.

I neste uke, nærmere bestemt 7.juni, inviterer RORG til et åpent møte om “De borgerlige og utviklingsdebatten”. Der lanseres en “intervjusamling med tolv borgerlige tenkere”, som – ifølge reklamen – sier noe om høyresidens (mangel på) tilstedeværelse i utviklingsdebatten; hvorfor den tradisjonelt har vært mindre til stede enn venstresiden, og hva vi kanskje kan forvente oss av en borgerlig utviklingspolitikk etter 2013. (I parantes bemerket: Alle de intervjuede bekjenner seg neppe til begrepet “høyresiden” eller til høyresiden, men det får så være.)

Jeg er en av de som er intervjuet. Jeg oppfattet initiativet fra RORG som oppriktig ment. De ønsker at høyresiden skal være like godt representert i debatten, i miljøet og i “bransjen”, og intervjusamlingen og møtet er, slik jeg forstår det, en slags utstrakt hånd.

Etter min mening har venstresiden – sammen med “misjonærene” (med og uten hermetegn) og KrF – lenge hatt eierskap til bistandspolitikken. Det er også disse som har befolket og ledet organisasjonene og satt sitt preg på “bransjen”. Høyresiden gjør seg imidlertid mer gjeldende nå – ettersom det blir stadig klarere at økonomisk vekst, handel og en velfungerende markedsøkonomi, migrasjon og utenlandsinvesteringer, har avgjørende, og større, betydning for utvikling enn tradisjonell bistand.

At debattklimaet er endret, har imidlertid med mer enn den politiske høyresiden å gjøre. Forskerne Øyvind Østerud og Terje Tvedt, som få forbinder med det politiske høyre, har hatt stor betydning for muligheten til å sette et kritisk søkelys på deler av bistandsbransjen og bistanden. Erik Solheim, en minister fra SV, har også betydd mye, fordi han så tydelig har anerkjent næringsutvikling, utenlandsinvesteringer og økonomisk vekst som viktige bidrag til utvikling.

At det fortsatt er et stykke igjen før alle på høyresiden blir lyttet til, fikk vi likevel et eksempel på i Dagsnytt 18 i dag. Der diskuterte de Fremskrittspartiets bistandspolitikk, men representanten for de frivillige organisasjonene, tidligere politisk rådgiver i Stoltenberg II-regjeringen, generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp, hadde ikke ett pent ord å si – bortsett fra at det var fint at FrP engasjerte seg. Her var det ingen tegn til selvrefleksjon eller interesse for det FrP mente – snarere tvert imot.

Så hva mener FrP?

FrP vil foreta et kraftig kutt i bistanden – fra 28 til 18 milliarder kroner. Det er en betydelig reduksjon, og derfor overrasket det meg at også FrPs bistandsbudsjett faktisk er meget høyt sammenlignet med andre land i Europa. Selv med FrPs budsjett ville Norge være det landet i Europa som ga mest i bistand, målt i forhold til befolkningen og i forhold til BNI. Direkte motstander av statlig bistand er altså ikke FrP.

Det andre FrP foreslår, er at mange av de frivillige organisasjonene – altså mange av de som er medlem av RORG-samarbeidet – bør få redusert statsstøtte, og at de bør gis incentiver til å samle inn penger selv. FrP vil at organisasjonene skal få maksimalt 50 pst statsstøtte, og at prinsippet skal være at de får en krone av staten når de har samlet inn en krone selv. Det gir incentiver til å forsøke å samle inn (mer) penger fra private personer og bedrifter og til økt frivillig engasjement.

Det vi snakker om her, er frivillige organisasjoner. Hva som er frivillig med dem i dag, kan imidlertid diskuteres. De har høyst profesjonelle, ansatte medarbeidere – men mange av dem engasjerer heller ikke sivilsamfunnet som givere til virksomheten. Siden 1999 har “bransjen”, som den selv kaller seg, vokst kraftig, og statsstøtten har, ifølge Aftenposten, vokst reelt med 70 prosent til oer 5,6 milliarder kroner i året.

I 1962, for 50 år siden, krevde faktisk staten 50 prosent egenandel i bistandsprosjekter. Men gradvis falt kravet til egenandel, og staten overtok ansvaret. I dag er kravet falt til 10 prosent, og heller ikke dette kravet gjelder for nødhjelp og humanitær bistand. Mange mener at organisasjonene i dag bare er en forlenget arm av departementet og Norad – nærmest for avdelinger i staten å regne.

FrP argumenterer for forslaget sitt på ulike måter: De ønsker å løsne båndene mellom stat og sivilsamfunn og skape noe mer ekte frivillig engasjement. De ønsker at organisasjonene skal være mer uavhengige av staten, departementet og regjeringen og den til enhver tid rådende “korrekte” politikk. De ønsker dessuten å effektivisere den statlige bistanden, slik at den skaper mer og bedre utvikling.

Mange av FrPs innvendinger mot dagens system – og ønsker for et nytt system – samsvarer godt med synspunkter som også har kommet fra annet hold, bl.a. fra Østerud og Tvedt. Men når synspunktene kommer fra FrP blir de ikke tatt like alvorlig.

Personlig er jeg ikke beredt til å støtte FrPs konkrete forslag. Om målet er godt, er dessuten veien frem noe som i seg selv må diskuteres. Å foreta slike omfattende omlegginger er uansett ikke gjort i en håndvending

Men prinsipielt syns jeg det er en veldig god tanke at de frivillige organisasjonene blir mer frivillige og mindre avhengige av staten, og at de har sterkere incentiver til selv å skaffe midler. Jeg syns også det er riktig å gå mer grundig til verks for å studere effekten av den politikken man fører. Det har bl.a. den svenske regjeringen gjort, hvilket har ført til en omlegging av utviklingspolitikken, der stikkordet er mer konsentrasjon: Færre land, færre oppgaver og konsentrasjon om det man kan best.

Fremskrittspartiets Peter N Myhre ble kontant avvist i Dagsnytt 18 i dag. Liv Tørres, som representant for de frivillige organisasjonene, hadde ikke engang noen prinsipielle refleksjoner omkring de problemstillingene FrP reiser – enda Myhre selv ga organisasjonene betydelig ros.

Det er antagelig denne mangelen på dialog og interesse for hva andre mener som RORG ønsker å gjøre noe med med sin intervjusamling og møte til uken.

Norsk Folkehjelp er medlem av RORG. La oss håpe at også Tørres møter opp og tar seg bryet med å lytte med mer positiv interesse, også til FrP.

 

4 kommentarer
    1. Takk for at du kommenterer på denne saken Kristin! Det er på høy tid å fornye denne politikken, vi bruker nesten 30 milliarder og det på en dypt tragisk lite effektiv måte. Bistandspotten minner mer om et maktvåpen enn støtte av viktig frivillig arbeid.
      En utfordring er at alle bidrag fra personer OG bedrifter over 12.000kr skattelegges, dermed har staten monopol på bistand til frivillige grupper. De skal dele ut pengene selv, 1. det øker risikoen for korrupsjon – som vi ser stadig skjer (ref Lysbakken), og som jeg tipper vi kun ser toppen av isfjellet av, og 2, ved store enkelttransaksjoner til begrensede kanaler vil også muligheten for svært mange små, ekstremt innovative, nye og effektive frivillige organisasjoner ikke være til stede i et tungt byråkratisk system. Jeg er medlem av en slik liten frivillig gruppe, men praktisk umulig å få støtte.
      La folk få bestemme selv hvem de ønsker å støtte og la særlig fradragsgrensen for bedrifter øke til et mer fornuftlig beløp! Dette vil sannsynligvis også øke støtten fra bedrifter (ref Skagenfondenes nylig tapte sak i Høyesterett, tipper de står over denne støtten neste gang.)

    2. Er selv det de fleste vil kalle “høyrevendt”, men til tross for det har jeg drevet med bistand i nesten en mannsalder.
      I motsetning til RORG sine organisasjoner, har jeg/vi ikke hatt noen økonomisk støtte fra hverken gamlelandet eller andre land.
      Jeg har sett mye av den ulandshjelpen som er levert av visse statstøttede organissjoner og det går stort sett utpå å vise ansikt, mingle med “de rette folka”, så dra hjem igjen.
      Nå drar jeg på åra, så jeg er ikke mye aktiv som jeg var, men med 5,6 milliarder skulle jeg klart å utrette mer med mine folk en hele RORG tilsammen.
      Håper en ny regjering tar på seg oppgaven med å kikke disse organisasjonene i kortene.
      Mvh
      Ingar

    3. Er selv det de fleste vil kalle “høyrevendt”, men til tross for det har jeg drevet med bistand i nesten en mannsalder.
      I motsetning til RORG sine organisasjoner, har jeg/vi ikke hatt noen økonomisk støtte fra hverken gamlelandet eller andre land.
      Jeg har sett mye av den ulandshjelpen som er levert av visse statstøttede organissjoner og det går stort sett utpå å vise ansikt, mingle med “de rette folka”, så dra hjem igjen.
      Nå drar jeg på åra, så jeg er ikke mye aktiv som jeg var, men med 5,6 milliarder skulle jeg klart å utrette mer med mine folk en hele RORG tilsammen.
      Håper en ny regjering tar på seg oppgaven med å kikke disse organisasjonene i kortene.
      Mvh
      Ingar

    4. Først vil jeg si at jeg er for en åpen samfunn og politisk debatt, for hvordan Norsk bistand kan bli bedre og mer målrettet riktig! For at flest mulig offentlige og private bistand kroner brukes til prosjekter i fattige land, som skaper varig utvikling og vekst og bedre livsvilkår for de som trenger det mest. Da må også de store norske frivillige organisasjonene i Norge, som mottar store bevilgede økonomiske midler fra det offentlige og private, finne seg i å bli evaluert.
      Påstanden om at venstresiden inkludert Krf har hatt eierskapet til bistandspolitikken, er fra borgerlig side, Høyre og Fremskrittspartiet en påstand med klare modifikasjoner! Fordi vi opp gjennom årene også har hatt borgerlig styrte norske regjeringer og bevilgningsvedtak i Stortinget der de borgerlige partiene selv har vært med på å stemme for og bevilge bistandsmidler, også til flere av de store norske frivillige organisasjonene!
      Fremskrittspartiet var fremme i media med sterk kritikk av norsk bistands politikk i ulike medier før forrige Stortingsvalg. Der også mange privatpersoner ansatt i offentlige og private virksomheter kritiserte Norge sin bistands politikk. Den gangen skrev jeg en artikkel, hvor jeg skrev at Norsk uhjelp er også hjelp til selvhjelp! Fordi mye av de norske bistandskronene som årlig blir brukt, blir også brukt til innkjøp av ulike varer og tjenester i Norge hos private norske næringlivs bedrifter. Og som jeg også skrev, at som kan ha bidratt til at akkurat din bedrift går bra, og at du som ansatt har en sikker arbeidsplass!
      Handel er og blir den aller beste uhjelp. Der en ny og global handelsordning vil kunne sikre en stabil og bedre varig velstandsutvikling i utviklingslandene. Men finanskrisen har også vist at de frie markedkreftene alene ikke er facit løsningen, men at visse overordnede kjøreregler og overvåking må til. Som kunne vært underlagt FN, men der FN ennå er for byråkratisk, ineffektivt og de ulike medlemslandene for inhabil.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg