Tigging: Sosial dumping i stor skala

Det er noe rart med debatten i Norge.

Hvis det kommer en ufaglært EØS-borger til Norge, tar en ledig jobb i byggebransjen, skaffer seg et bosted, tjener 120 kroner timen, betaler skatt og dermed får tilgang til basale velferdsordninger, kalles det sosial dumping.

Etter Regjeringens mening er det sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når det skjer brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når lønn og andre ytelser er “uakseptabelt” lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder.

Det er sosial dumping også dersom den det gjelder, selv opplever en form for sosial jumping. Ifølge norske regler er det nemlig sosial dumping, selv om vedkommende tjener fem ganger mer enn han gjorde i hjemlandet, og selv om inntekten og levestandarden stiger raskt etter ankomst til Norge.

Sosial dumping er et sterkt negativt ladet uttrykk. Det likestilles med “utnytting” og “utbytting”, og det betraktes som svært “nedverdigende” for dem det gjelder. Derfor er det forbudt..

Hvis det derimot kommer en ufaglært EØS-borger til Norge og tar jobb som tigger til 10 – 20 kroner dagen i et fullstendig “svart” og uregulert arbeidsmarked og uten å kunne skaffe seg et bosted eller forsørge seg selv, kalles det ikke sosial dumping, og det er ikke forbudt.

Det er ikke forbudt, selv om de det gjelder, aldri – ved hjelp av tigging – vil kunne ha håp om å oppleve noen form for sosial jumping.  Tigging bidrar ikke til sosial mobilitet, og det løser heller ikke noen grunnleggende problemer for dem som tigger.

De fleste som reiser mye i fattige land, vet dette: Man gir ikke til tiggere, selv om det skjer unntak, fordi det ofte er veldig vanskelig å la være. Grunnen til at man ikke gir, er ikke, som Dagsavisens redaktør Kaia Storvik skrev i går, at vi har begynt å “hate fattige” eller har sluttet å være solidariske. Vi gir ikke, fordi vi vet at det ikke løser noen problemer, men snarere forsterker dem.

Å tillate en utlending å jobbe hvitt for 120 kroner timen, er det samme som å gi han sjansen til en klassereise. Å gi penger til de utenlandske tiggerne i Norge, er det samme som å være med og skape en permanent underklasse.

Så hvorfor er det første forbudt – og det andre tillatt?

En kjettersk tanke kunne være denne: Det er ikke slik kommentatorer som Kaia Storvik tror; at vi ikke orker å se på eller hater de fattige. Kanskje er det tvert om; at vi så inderlig vel, tåler den urett som ikke rammer oss selv. Bygningsarbeideren som tjener 120 kroner timen, derimot, er, slik mange oppfatter det, en trussel mot vår egen rikdom. For som Regjeringen påpeker: Sosial dumping er forbudt også fordi det “er uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge, fordi det kan føre til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press på opparbeidede rettigheter” for norske arbeidstakere.

Sagt med andre ord: Bygningsarbeideren som tar til takke med litt lavere lønn enn tariffen i Norge, er en trussel for norske arbeidstakere. Tiggeren er det ikke.

En annen forklaring er at man ikke forutså denne utviklingen den gangen Bondevik II-regjeringen opphevet tiggerforbudet, slik også tidligere justisminister Odd-Einar Dørum nylig har uttalt. At tilstrømningen av tiggere til mange av Europas byer skulle ta form av en slags uformell arbeidsinnvandring, sto nok ikke klart for alle.

Så kan man spørre: Er tigging et arbeid?

Enkeltstående tilfeller av tigging er selvsagt ikke et arbeid – ei heller farlig for noen.

Systematisk tigging, derimot, slik det nå bedrives i Oslo og i andre byer i Europa, er et arbeid, som både er tidkrevende, strevsomt og antagelig også ganske kjedelig og – ja – tidvis nedverdigende. Problemet med dette arbeidet er imidlertid at det ikke er noen som har etterspurt det, at det er totalt uproduktivt, at det kaster svært lite av seg, og at det er helt uregulert. Her er det ingen myndigheter eller fagforeninger som passer på, hverken arbeidstid, arbeidsmiljø eller lønn – eller om det er noen “arbeidsgivere” som står bak, som grovt utnytter sine “ansatte”.

Jeg har i utgangspunktet vært mot å forby tigging, ut fra den liberale grunnholdning at mennesker må få gjøre hva de vil, så lenge det er frivillig, og de ikke skader andre. Men jeg er blitt mer usikker. Jeg syns at motstanderne av forbud, som f.eks. Kaia Storvik, gjør det altfor lett for seg selv når de nøyer seg med å stemple sine meningsmotstandere som “farlige”, “populistiske”  eller “usolidariske”. De har muligens et poeng når de sier at et forbud i seg selv ikke vil løse noen grunnleggende problemer – men er det ikke også motsatt? Løser tigging noen grunnleggende problemer?

De gjør det også altfor lett for seg når de selektivt plukker forskning – ofte svært overfladisk forskning – for å “bevise” at det som foregår bak og rundt tiggerne, egentlig er nokså uskyldig. Det forundrer meg bl.a. at så få viser til denne grundige artikkelen, som sto i Aftenposten for en tid tilbake. Etter min mening virker det godt dokumentert at det i det minste også forekommer menneskehandel, kriminalitet, grov utnyttelse av barn, seksuelle overgrep og bakmenn som ikke bare organiserer, men som også utnytter tiggerne på det groveste.

Romfolkets situasjon er tragisk. Heldigvis er både Europarådet, men særlig EU i stigende grad engasjert i å forsøke å gjøre noe med den. Det er et svært vanskelig arbeid. Men når norske politikere viser til at det er utfordringer som primært må løses på europeisk nivå, betyr det ikke at de fraskriver seg ansvar. Norge, og Oslo kommune, tar selvsagt del i dette arbeidet! Norge er en del av Europa – dets fortid og fremtid – og vi deltar heldigvis i alle slike programmer, selv om vi har valgt å stå utenfor EU. Norge er bl.a. blant de store bidragsyterne til arbeidet for romfolket i deres hjemland.

Spørsmålet som nå diskuteres i Norge, betyr antagelig lite i den store sammenhengen, men likevel: Vil et forbud mot tigging (i en eller annen form) gjøre situasjonen for romfolket bedre eller verre – eller spiller det ingen rolle?

Jeg tror ingen kan si noe sikkert om det. Jeg tror likevel at det å gjøre det vanskeligere å tigge, kan gjøre det lettere å hjelpe og motivere til å forsøke å finne andre og bedre måter å livnære seg på, slik man f.eks. har greid med dette pilotprosjektet. Samtidig vil det selvsagt kunne ramme kriminelle bakmenn og andre som profiterer på tiggerne. I tillegg er det en påminnelse til regjeringene i Europa om at EU-systemet ikke bare er et system for “fri flyt”. Det er også et system som forplikter landene til å sørge for sine egne borgere. Fordi noen land i Europa er fattigere enn andre, mottar disse landene store overføringer fra EU-fellesskapet. Noe er direkte øremerket tiltak for bl.a. romfolket. Og adgangen til reell arbeidsinnvandring gjelder fortsatt alle borgere i EØS.

I parantes bemerket: Lederen for aksjonen “Folk er folk” sier til VG i dag at han vil forsøke å konstruere en type jobber som raskt skal gi romfolket adgang til en rekke norske velferdsytelser. Det gjenstår å se hvorvidt dette er mulig (det vil jo bl.a. antagelig være sosial dumping), men en ting er sikkert: Blir det mulig, vil det få innvandringsmotstanden i Norge til å eksplodere. Jeg tror det er viktig å innse at det er en potensiell konflikt mellom en sjenerøs velferdsstat og en liberal innvandringspolitikk. Jeg er blant dem som mener at denne konflkten kan løses, slik jeg mange ganger har skrevet om på bloggen min før. Men det kan ikke skje med aksjoner – kun med langsiktig arbeid og gjennomtenkt og fornuftig politikk.

Et argument, som av de fleste kommentatorer anses for illegitimt, er hensynet til andre som ferdes i byen. Jeg syns ikke dette er et helt illegitimt eller irrelevant moment.

Byrommet – vårt fellesrom – er for alle. På samme måte som vi bør begrense antall forbud mot handlinger som ikke plager andre enn en selv, må det være visse restriksjoner på hva vi kan gjøre i det rommet som vi skal være i sammen. Det må og skal tas hensyn i fellesrommet: Vi kan ikke forsøple, bygge, bråke eller ta oss til rette slik vi vil, der andre ferdes med like stor rett som oss selv. Det må være et mål at flest mulig kan trives og finne sin plass i det åpne fellesskapet som byen representerer.

Det er ingen selvfølge at byrommet er åpent for alle –  eller at alle vil ferdes i byen. Den som har reist litt rundt i verden, har sett utallige byer, der de mest velstående har trukket seg tilbake fra fellesrommet – inn i sine private hager og rom – i verste fall med skremmende vakthunder og piggtråd på gjerdene. Tilbake i byen er de fattige, farlige og forlatte.

Noe slikt vil ikke skje i Norge. Men det illustrerer betydningen av å ta vare på fellesrommet, og at alle vil ønske å ferdes der.

Romfolket og tiggerne utfordrer våre liberale holdninger.

Det sier noe om kvaliteten på samfunnet vårt hvordan vi håndterer dem som ikke passer inn i flertallets foretrukne samfunnsmodell.

Samtidig er det hjerteskjærende å se hvordan barn frarøves sine fremtidsmuligheter og dømmes til en evig tilværelse som tiggere.

Derfor må vi spørre: Er tilrettelegging for tigging virkelig en god og verdig måte å hjelpe medmennesker på?

 

 

 

 

 

21 kommentarer
    1. Sosial dumping er et uttrykk som LO har funnet på for å verne om sin lønnskamp. Under dekke at man skal beskytte utenlandske arbeidere mot utnytting, er den egentlige hensikt å hindre konkurranse om lønninger.

    2. Jeg er enig i at tilrettelegging for tigging er en merkelig utvikling som man må kunne ha meninger om. Å importere tusenvis av tiggere fra andre land er absurd.
      Men du skriver også dette: “De fleste som reiser mye i fattige land, vet dette: Man gir ikke til tiggere, selv om det skjer unntak, fordi det ofte er veldig vanskelig å la være. …Vi gir ikke, fordi vi vet at det ikke løser noen problemer, men snarere forsterker dem.” Jeg har en viss, om enn begrenset, erfaring med reising i fattige land, og er ikke enig med deg i denne virkelighetsbeskrivelsen. I noen fattige land er tigging eneste måte å skaffe penger på. Det løser problemet med å skaffe seg mat. Og de mer velstående i disse landene gir penger. I islam er det dessuten tilrådet at man skal gi til tiggere. Selvfølgelig hadde det vært bedre om man endret det politiske systemet i mange land, og innførte en kjekk velferdsstat samtidig, men å la være å gi til tiggere gjør ikke veien til veldferdsstat kortere.

    3. “Jeg har i utgangspunktet vært mot å forby tigging, ut fra den liberale grunnholdning at mennesker må få gjøre hva de vil, så lenge det er frivillig, og de ikke skader andre.”
      Helt enig, men er det å tjene penger eller kjøpe utenlandske matvarer skadelig for andre? Det er ekstremt langt mellom det som trengs for å sikre en trygg hverdag for innbygerne i landet og det som kreves inn i skatter og avgifter. Denne politikken støttes fra NKP til FrP. Burde ikke den liberale grunnholdningen sørge for motstand av dette?
      “Jeg tror det er viktig å innse at det er en potensiell konflikt mellom en sjenerøs velferdsstat og en liberal innvandringspolitikk.”
      “Romfolket og tiggerne utfordrer våre liberale holdninger.”
      Dagens understatement.
      Det er ikke Romfolket som utfordrer våre liberale holdninger, det er _velferdsstaten_. Enhver som kommer hit uten å kunne ta vare på seg selv innenfor det som velferdsstaten regner som “verdig”, blir automatisk en utgift for hele folket, om de ønsker det eller ikke. Dette skaper konflikt og stor irritasjon hos mange som blir påtvunget denne utgiften.
      Jo større velferdsstat jo større grobunn for intern konflikt i et land. Det sterke følelser når man blir fratatt ~70% av verdiskapningen sin og i tillegg er blant de 49% helt uten makt. Når offentlig administrasjon i tillegg er latterlig lite effektiv og også selvfølgelig mangler den informasjon som skal til for å levere det folk trenger, blir resultatet bare tragisk.

    4. Takk for kloke og tankevekkende refleksjoner.
      Jeg tenker at alt du skriver er valid, og ikke minst synes jeg refleksjonene rundt at “byen er for alle” er interessante. Jeg har eldre personer i min omgangskrets som ikke lenger tør benytte seg av byens velferdstilbud (kino, teater, restauranter) på ettermiddag- og kveldstid fordi de opplever det truende, med rette eller ikke, med alle de pågående tiggerne.
      Så kan man argumentere med at det ikke er noen reell fare eller at en eventuell slik fare er en liten pris å betale for at folk får bidrag til livets opphold ved hjelp av tigging. Jeg kan love at en slik argumentasjon ikke når frem hos de dette berører – personer som gjennom et langt liv har bidratt til fellesskapet og har en rett til å kunne ferdes fritt i fellesrommene våre.
      Ellers er vel “de kjetterske tankene” rundt sosial dumping vs. sosial jumping for “farlige” til at dine meningsmotstandere tør realitetsdiskutere dem….?

    5. Dette er som tatt ut av mine tanker. Og videre snakkes der om at vi må vise raushet. Joda, men er det raushet å legge til rette for at folk skal leve på gaten og tigge småpenger? Etter gårsdagens twitterdiskusjoner har jeg skrevet innlegg om hva jeg synes om å bli avspist med beskyldnigner som “Rasist” o.l. når man vil diskutere saken.

    6. Det er jo forståelig at nordmenn ikke ønsker å bli utkonkurrert på lønn. Alternativt må gå ned i lønn. Så krav om tarifflønn for alle er lett å forstå. Men at det skal tilrettelegges for tigging, det er meg helt uforståelig. Skal man hjelpe mennesker, så er ikke en slik befestelse av deres stilling på samfunnets stige særlig smart.
      I denne sammenheng savner jeg mer fokus på hva som gjøres for romfolket i hjemlandet. Norge bidrar med 2,3 milliarder i EØS-midler, hvor vi visstnok har sikret oss stor inflytelse på hvordan disse brukes. Nå skal ikke alt gå isolert til romfolket, men bl.a. justissektoren også.
      Det bekymrer imidlertid at Kaia Storvik i Dagsavisen skriver at midlene øremerket romfolket ikke kommer fram. Og jeg undrer meg over at ikke Dagsavisen i sitt engasjement for romfolket ikke har fulgt opp dette på redaksjonell plass. Har det noe med den sittende regjering å gjøre?

    7. Det høres ut som om du mener at 120 kroner timen og brudd på HMS og AML burde være greit fordi tigging er verre. Den er det vanskelig å godta. Det bør kunne gå an å jobbe for å unngå sosial dumping samtidig som man jobber for å bedre levevilkårene for mennesker som ikke har annet valg enn å tigge.
      Som en rom sa i et intervju: “Forby tigging? Det er ikke forbudt å være fattig, og det er ikke forbudt å hjelpe fattige.”
      Såvidt jeg har sett, er det ingen av de rom som er intervjuet som opplever å tjene mer enn 100 til 150 kroner dagen på tigging og panting av flasker. Med prisnivået i Norge holder ikke dette til særlig mye mer enn å holde seg i live. Derfor tror jeg ikke, som du antyder, at et forbud mot tigging kan anspore flere til å skaffe seg vanlige jobber – eller, som du skriver: “gjøre det lettere å hjelpe og motivere til å forsøke å finne andre og bedre måter å livnære seg på”. Det er ikke slik at tigging er så lukrativt at en vanlig jobb med ordentlig lønn ikke frister.
      I det hele tatt blir debatten for/i mot tigging forsvinnende lite viktig (og dessuten smålig) når man ser på hvilken utfordring Europa, og særlig minoriteter som romfolket, står ovenfor. Disse utfrodringene løses ikke ved at vi forbyr folk å ha et pappkrus i hånda, det kreves samarbeid i hele Europa og på et helt annet nivå.

    8. Regjeringen har bestemt at de som er delvis uføre og jobber mer enn 2/3 stilling skal miste 10000-12000 kr i nettolønn pr år. Jeg synes det også er sosial dumping. Ingen andre yrkesgrupper utsettes for det samme.Jeg ser at andre grupper kanskje har det værre, men jeg synes ikke det er god politikk å sette svake grupper opp mot hverandre.
      Folk burde ha andre og bedre muligheter til livets opphold enn tigging. Men jeg har enda til gode å se noe politisk parti som har en god løsning på dette problemet. Når tiggingen blir organisert blir den jo et større problem enn når enkeltmennesker tigger. Men likevel er det et problem som ikke er lett å bekjempe. At noen faller utenfor er ganske sikkert i ethvert samfunn. Men hvis et samfunn ikke klarer å ta seg av de som tross alt klarer å jobbe litt så er det vel ikke stort håp om at de klarer å ta seg av de som faller helt utenfor.
      Tilrettelegging av tigging løser ingen problemer. De som har beveget seg rundt i Oslo i en del år ser jo bare problemene vokse med økt liberalisering. Med ytterligere innstamming ovenfor de delvis uføre vil det kanskje komme enda en gruppe tiggere ut på gatene. Da kan man jo se det slik at det kan bli vanskelig å tjene til livets opphold om en ikke skal ha noe igjen for å jobbe og samtidig heller ikke får lov til å tigge.
      Romfolkets situasjon synes jeg er litt uklar. Hva ønsker de selv? Ønsker de å bosette seg et sted, skaffe seg jobb og “integreres” eller har de andre ønsker?

    9. Har aldri sett bedre argumenter for å kunne overse mennesker. Enhver holdning har utgangspunkt i innsikt, mangel på innsikt og/eller benektelse. Slik jeg ser det, er denne kronikken fundamentert på det siste: ren benektelse – som en form for overlevelsesstrategi. Det gjør godt med god samvittighet!

    10. Flott at noen tør å ta i bruk ressoneringsevne i en slike typer følelsesladede problemstillinger. Logikk er nærmest politisk ukorrekt i temaer som dette. Man blir lett sett på som kynisk, iskald og følelsesløs om en velger å ta i bruk kognisjon i et emosjonellt tema….

    11. Jeg har reist verden rundt og sett utallige former for tigging.
      * I New York hender det at tiggere kommer inn i restaturanter og klager sin nød til de som hadde tenkt å nyte et hyggelig måltid. Det er menneskelig å føle synd på disse, men om man gir penger oppfordres det samtdig til denne type adferd. Altså vil jeg, om jeg gir penger, indirekte sørge for at også fremtidige gjester plages og at restauranter taper omsetning. Det vil jeg selvsagt ikke og avstår derfor fra å gi.
      * En annen “tigger” velger heller å åpne døren for meg i den samme restauranten. Det er frivillig for meg om vil gi penger eller ikke, men hvorfor ikke gi ham litt vekslepenger? Det er jo hyggelig at noen gidder å åpne døren for en, og selv om personen er fattig gjør han noe nyttig for folk.
      * På undergrunnsbanen er det også to typer tiggere. Noen klager sin nød over at datteren trenger penger til behandling av kreft eller at sønnen ble lemlestet i Irak (kun naive turister tror på disse historiene). Men andre sprer glede ved å spille musikk og danse eller ved å selge sjokolade.
      * I Latvia er det endel fattige gamle enker som tigger. Disse sitter helst på kirketrappen og gjør minst mulig ut av seg. Det er tydelig skam forbundet med å tigge, men de er helt sikkert svært fattige, så hvorfor ikke gi dem noen mynter?
      * I Singapore tror jeg tigging er forbudt, men med ett unntak. Utenfor ‘food courts’ er det som oftest noen pensjonister som selger servietter. Disse koster gjerne ti cent i butikken, men man gir jeg dem gjerne en dollar. (Overpris, men i prinsippet kommers og veldighet blandet sammen. Hvorfor ikke? Slikt kan gå hånd i hånd)
      Helst burde folk få et bevisst forhold til tigging. Gir du penger til tiggere som plager deg, bidrar du til at de samme tiggerne plager også andre i fremtiden. Husk at tiggerne, uansett hvor langt nede de er, har mulighet til å gi en bitte liten tjeneste tilbake. Dette er ikke bare bra for oss, men helt sikkert bedre for deres egen selvfølelse også. Har/hadde ikke Oslo et prosjekt der narkomane selger aviser? Slikt er kjempebra!
      Å forby tigging med lov vil kanskje bli alt for ressurskrevende for politiet? Da går vel vinninga opp i spinninga?

    12. “Er tilrettelegging for tigging virkelig en god og verdig måte å hjelpe medmennesker på?”
      Motspørsmålet er: “Er forbud mot tigging virkelig en god og verdig måte å hjelpe medmennesker på?”
      Andre tiltak kan gjennomførast sjølv om ein ikkje innfører noko tiggeforbod. Eit slikt forbod ville ikkje løysa særleg mange problem.

    13. Det er aller mest trist at vi i Europa har en slik misforstått innstilling til at det å “være i Norge” eller et annet land med veldferdsgoder som er bygget opp gjennom tiår av landets skattebetalende befolkning- skal løse alles utfordringer. Staten hadde vel ikke hatt de ressurser den disponerer uten gjennom arbeidende mennesker? Vi må ta ansvar for den velferden vi har bygget opp og forvalte hjelpen ikke til enkeltgrupper eller personer som kommer tilfeldig inn- men søke å ha gode og fornuftige mennesker som forvalter hjelp der det trengs. Kanskje vi forsømmer å samarbeide med regjeringer og ledere på en mer fast og retningsbevisst måte? Jeg er bare så inderlig redd for at vi igjen i 2013 ikke klarer å få en stabil,retningsbevisst,ny regjering…men det er noen måneder til da..

    14. Jeg forstår etter å ha lest dette at jeg må bli enda dummere enn jeg er nå for å kunne stemme borgerlig. Hvis det skal være ok å ansette utenlandske ufaglærte i byggebransjen for å jobbe for ca 25 kroner mindre enn de med norskstatsborgerskap. Hvem tror du blir vraket til å utføre jobben den utenlandske eller den norske? Da har vi sosial dumping. Det blir veldig vanskelig for nordmenn uten utdanning å bo i Norge om politikkere skal tenke “det er jo bedre enn tigging å gi dem ufaglært jobb for 30 kr timen, enn å la dem tigge” Det funker i noen år, før dem begynner å klage over at dem har lavere lønn enn sine ufaglærte kollegaer og ingen krav til feriepenger. Les heller http://www.dagbladet.no/2012/07/20/kultur/debatt/kronikk/romfolket/jobb/22608487/ mindre rør enn dette.

    15. Der minstelønn i Norge Clemet om du ikke viste det. Vi i Norge har krav selv om vi ikke har utdanning. Du åpner for at folk skal ta jobben vår bare fordi dem er fattige å desperate. Hvorfor skal jeg som er ufaglært født og oppvokst i Norge, godta at bare dere fisefine høyrefolk synes tigging er plagsomt godta at jeg må ned 30-70 kroner ned i lønn for ha sjans på få ny jobb et i fremtiden? Minste lønna i Norge er på 152 kr. Du åpner for polaker for 120 og romfolk jobber for 30 kr timen. Dette er grunnen for at Arbeiderpartiet vinner valget, dere må se utafor Oslo vest og innse at alle mennesker ikke er like selv om vi ikke har utdanning.

    16. Å gi penger til tiggere i Norge er feil vei å gå.
      Vi må hjelpe romanere i Romania med utvikling av samfunnet slik at de vil greie å ta være på seg selv og vil ikke trenge å komme for å tigge i Norge.

    17. Det er et enkelt spørsmål: Kan man forby mennesker å spørre andre mennesker om penger? Det høres absurd ut i mine øyne, og jeg forstår ikke hvordan en selverklært liberaler kan svare “ja” på det spørsmålet.
      Å trekke sosial dumping inn i det hele blir idiotisk. Sosial dumping handler om å verne om et organisert og godt arbeidsliv for alle. Tigging er ikke en del av noe “arbeidsliv”. Tigging er å spørre om en tjeneste, å spørre om penger.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg