Godt lederskap i forvaltningen

Som lesere av denne bloggen vet, har jeg en spesiell interesse for forvaltningspolitikk, for ledelse i offentlig sektor og for politisk ledelse. Denne interessen stammer bl.a. fra min tid som arbeids- og administrasjonsminister i Jan P. Syses regjering. Det er også denne interessen – og ikke politisk-taktiske vurderinger – som gjør at jeg nå følger Regjeringens håndtering av 22.julikommisjonens utredning med spesiell interesse.

Mange synes å være imponert over den handlekraft justisminister Grete Faremo nå utviser, bl.a. gjennom den talen hun holdt og de medieopptredene hun hadde i Arendal i går og i dag.  Jeg er enig i at mange av de initiativene hun nå sier hun vil ta, er gode, men jeg syns samtidig det er grunn til å helle litt malurt i begeret.

Det viktigste skillet mellom det som gikk bra, og det som gikk dårlig 22.juli fjor, er, ifølge 22.julikommisjonen, knyttet til holdninger, kultur og lederskap, særlig i departementene og i politiet. Skal man gjøre noe med det, som alle ser ut til å ville, er det dermed særlig avgjørende hva slags holdninger, kultur og lederskap lederne nå demonstrerer.

Av en eller annen merkelig grunn virker det som om mange observatører og kommentatorer mener at statsrådene ikke er ledere. Men det er de. Skal man være en god statsråd, holder det ikke å være retorisk begavet eller å imponere opinionen – man må faktisk også være en god leder for de menneskene man leder i departementet og underliggende etater – og ha evne til å gjennomføre politikk med det embetsverk og de etater som står til rådighet.

En god leder tar ansvaret og beskytter sine undersåtter når det blåser. Av og til kan det selvsagt også være nødvendig å “sparke” en medarbeider, men da har man prosedyrer for det, som gjør at vedkommende medarbeider får en minst mulig vanskelig situasjon. Det er vel kanskje det Arbeiderpartiet ville kalt “den norske modellen”.

Politidirektoratet er et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet, dvs. at Politidirektoratet er en del av staten og styres på instruks fra justisministeren, som har det parlamentariske og konsitusjonelle ansvaret for alle deler av virksomheten. Direktoratet har ansvar for den daglige og faglige ledelsen, styringen, oppfølgingen og utviklingen av etaten – slik f.eks. Utdanningsdirektoratet, som er underlagt kunnskapsministeren, følger opp den skolepolitikken Stortinget har vedtatt, og som departementet har ansvaret for å gjennomføre.

Mye tyder på at det er noe som har gått galt i Politidirektoratet, og at det må skje store endringer i politiet. Spørsmålet er hvem som har ansvaret for at det har gått galt, og hvem som er best egnet til å få etaten på rett spor.

Ansvaret har statsråden. Om direktoratet og politiet også har hatt noen ledere – som nærmest på tvers av departementets vilje, dets gode styring og ledelse – har gjort en dårlig jobb eller er uegnet til å gjøre en god jobb i fremtiden, vet jeg ikke – men i så fall er det riktig å bytte mannskap.

Spørsmålet er bare om det kan være Øystein Mæland som har gjort en dårlig jobb.  Er det rimelig av hans leder og sjef, nemlig justisminister Grete Faremo, å oppføre seg slik hun nå gjør i det offentlige rom når hun nekter å uttrykke eksplisitt tillit til Mæland, bevisst holder det åpent om han får bli i stillingen, unnlater å korrigere kommentatorer som sier at hun åpent gir uttrykk for mistillit og – totalt uforståelig – nekter å snakke med ham i Dagsnytt 18?

Det er en del som mener at Mæland ikke burde vært politidirektør – bl.a. fordi han er en nær venn av Stoltenberg, har Ap-bakgrunn, har fått barn ved hjelp av surrogati, ikke er jurist og tok fødselspermisjon etter 22.juli. 

Det er et greit standpunkt, men det er ikke det som er saken her. Alt dette var nemlig kjent av Regjeringen på forhånd, eller det skjedde under Regjeringens ledelse.

Øystein Mæland ble, slik jeg har forstått mediene, nærmest headhuntet til stillingen. Regjeringen ba ham om å søke, og de visste meget godt hvem han var og hva han sto for: Han har hatt mange verv i og ombud for Arbeiderpartiet. Han er en nær venn av statsministeren. Han var Grete Faremos meget lojale og dyktige statssekretær sist hun var justisminister. Han pekte selv, slik jeg har forstått intervjuene med ham, på innvendingene mot at han ble politidirektør: Han var ikke jurist, han hadde fått barn ved hjelp av surrogati, og han var nødt til å ta fødselspermisjon ganske snart etter tiltredelsen.

Regjeringen ville likevel gjerne ha ham. Selv etter 22.juli, da han hadde gått ut i permisjon, sa justisminister Storberget at det ikke var noe problem.

Mange vil bedømme dette annerledes enn Storberget gjorde da, men igjen: Det er ikke poenget nå. 

Poenget her er hvilket lederskap Regjeringen og justisministeren utviser når de nå nærmest holder Mæland på pinebenken, nekter å uttrykke tillit og heller ikke synes å ville snakke med mannen i et seriøst radioprogram? 

Mæland kan ha rukket å gjøre noen småfeil, men han kan umulig ha rukket å forårsake de store kultur- og ledelsesproblemene som nå avdekkes i politiet. Så hvis Mæland er feil mann på feil sted nå, er det Regjeringens ansvar og ikke hans. Sagt med andre ord: Hvis Mæland ikke kan fortsette i stillingen, er det fordi Regjeringen har gjort en feilrekruttering – ikke fordi Mæland har gjort noe galt eller vist seg å være en person de ikke visste hvem var. Alternativt har Regjeringen endret oppfatning, men det er heller ikke Mælands feil.

Forvaltningen og offentlig sektor utmerker seg dessverre ikke alltid med beundringsverdig god personalpolitikk, som er et soleklart lederansvar. Det alene kan være en del av årsaken til at det avdekkes så mye dårlig kultur og dårlige holdninger – i tillegg, selvsagt, til at fagforeningene ikke alltid spiller en konstruktiv rolle.

Men når man nå skal gjøre noe med dette, slik Regjeringen sier den vil, må den gå foran som et godt eksempel.

Da kan man ikke skalte og valte med tilliten til sine medarbeidere i det offentlige rom. 

Da må man oppføre seg ordentlig.

 

 

 

8 kommentarer

    1.  Det var godt å høre/lese noen med litt klare tanker. Jeg er Polititjenestemann, gikk ut av Politiskolen i 1983. Har jobbet i Kragerø, Oslo og nå Midtre Hålogaland. Jeg har vært Hovedverneombud i Oslo, og nå i nytt distrikt. Jeg har ikke vært involvert direkte i hendelsene 22. Juli, men kan ikke unngå å bli engasjert.
      Når skal vi bli hørt, når skal vi få lov å ytre vår mening uten å få høre at vi ikke tåler kritikk.
       
      Etter 22. juli kommisjonens rapport så ser det ut som ALT har blitt snudd mot politioperativt personell og PF.
       
      Gotschalk for lov å utpeke PF / Arne Johannesen personlig som syndebukk. ATB?n blir fremstilt som et makkverk vi har krevd som en del av lønnsforhandlinger, oppklarende møter 22-23 juli 2011 fremstilles som om vi / PF har brukt katastrofen i vår lønnskamp.
       
      Faremo skal ha et helt nytt Politi hvor all ledelse skal sentraliseres til POD/JD, der skal de lage en omvendt pyramide som distanserer seg fra den utførende tjenesten. Politidirektøren, som ennå ikke har fått ut depot pressen av uniformen, må vurderes byttet ut fordi han ?muligens har knyttet seg for hardt opp mot politiet?. For det første så har han vel ikke hatt tid til det ? og det ville jo være uhørt om Politidirektøren knytter seg opp til Politiet.
       
      En helt ny politireform er på tide, for alle de andre politireformene har jo vist seg vellykket!?
       
      En professor i skatterett, Gjems-Onstad, kommer med ?ekspert uttalelser? om Polititjenesten som utelukkende består av oppgulp.
       
      Jeg er helt enig, vi er blitt et pudding Politi, vi er blitt en gjeng med knehøner som har handlings vegring ? men hvem er det som har skapt oss, hvem er det som har fremelsket et Politi hvor enhver handling må godkjennes av operasjonsleder / jurist / NK / PM. Dette gjelder ikke bare mitt distrikt, dette er ikke ment som intern kritikk
       
      Hvor mange ganger har PF og/eller vernetjenesten påpekt mangler på opplæring, utstyr, taktikk, myndighet, beslutning på lavest mulig nivå etc. etc. Dette er ikke nytt ? men justisministeren står nå frem og skal reformere Politiet og endre holdninger og mentalitet i Politiet. Det er jo for f? politikere, JD, POD og ledelse som har tatt oss dit vi er i dag.
       
      Politiloven § 1: ?Staten skal sørge for den Polititjeneste samfunnet har behov for.?
      Politiloven § 15: Politiet er et rikspoliti som ledes av det departement Kongen bestemmer. Departementets myndighet etter loven her kan legges til Politidirektoratet.
       
      Operativt personell blir latterliggjort når de drar på seg vest og ?riggen? med håndjern, batong, pepperspray, magasintaske (uten magasin, for det er provoserende) og kanskje endog en Mag Light. For ikke å snakke om når vi har med oss operativt utstyr i bilen. Latterliggjøringen kommer fra toppen (og da tenker jeg lenger enn PM) og går helt ned til enhetsleder.
       
      Forhåndslagring blir vurdert og praktisert svært forskjellig, tohånds er uaktuelt i flere distrikter, noen distrikter har sentralisert lagring av våpen og krever 30-90 minutters kjøring for å hente våpen ved f.eks reservetjeneste ? ja også i aktiv tjeneste for den del.
       
      Det operative mannskapet har i ÅREVIS etterspurt en mer aktiv beredskap, Faremo trenger ikke endre holdninger og mentalitet i Politiet ? men hun kan begynne å lytte til Politiet.  

    2. Jeg mener at Mæland må gå. Han var kanskje riktig person før 22.7, men den nye virkeligheten trenger annen kompetanse enn en politiker som Mæland har. Det er dermed ikke det han har gjort, men det vi ikke kan forvente at han vil evne å gjøre som feller han. Kritikken om manglende politikompetanse i politiets ledelse er så fundamental at dersom Faremo ikke endrer dette så vil tiltroen til regjeringens evne til å adressert svakhetene ikke være der. Det må også huskes at Mæland i justissdep. var med å skape dagens system og kultur på toppen.

    3. Eg er einig i at Mæland bør trekkja seg, alternativt bli bedt om å gå. Det er rett at han ikkje kan få ansvaret for den ukulturen som er påvist i 22. juli-rapporten, men han har ansvaret for korleis politiet har opptrådt etter 22. juli 2011.
      Det har IKKJE vore noko godt år for politiet. Mæland har hatt den vanskelege rolla å forsvara eigne tilsette, men samtidig vera open for at politiet ikkje var godt nok førebudde og ikkje gjorde ein god nok jobb. Han har brukt kreftene på det første og ikkje det siste. Politiet seier om seg sjølv at dei ikkje kunne gjort det betre. Det er så langt frå sanninga som det kan bli. Kan ein slik leiar få tillit til den vanskelege oppryddingsjobben som ventar? Nei, her må det startast med blanke ark.

    4. Eg er einig i at Mæland bør trekkja seg, alternativt bli bedt om å gå. Det er rett at han ikkje kan få ansvaret for den ukulturen som er påvist i 22. juli-rapporten, men han har ansvaret for korleis politiet har opptrådt etter 22. juli 2011.
      Det har IKKJE vore noko godt år for politiet. Mæland har hatt den vanskelege rolla å forsvara eigne tilsette, men samtidig vera open for at politiet ikkje var godt nok førebudde og ikkje gjorde ein god nok jobb. Han har brukt kreftene på det første og ikkje det siste. Politiet seier om seg sjølv at dei ikkje kunne gjort det betre. Det er så langt frå sanninga som det kan bli. Kan ein slik leiar få tillit til den vanskelege oppryddingsjobben som ventar? Nei, her må det startast med blanke ark.

    5. Ja,ja så er det endelig beviset kommet med rot og rot i forvaltningen og det går ut over oss som er kundene.Snu pyramiden opp ned og få mere respekt til dem som finnansierer sirkuset.Da kommer kanskje diriktøren frem og vi får en dialog rett på. Clemet med respekt og melde.Problemene har ikke oppstått i dag i går eller i foregårs. Dette har utviklet seg over flere regjeringer slik att jeg ikke tror en ny regjering er tingen.Selv om det er ønskelig fra mitt ståsted.
      Du har jo vært nære dennhe ilden over tid slik att jeg tror du vet mye om problemene.
      Hva må til: Skift ut rådgivere,konsulenter og la politikere som på død og liv vil være i politikken ta ett konstitiuelt ansvar fort . jeg våger den påstand hvis den vanlige borger har vist kranglingen som foregår bak kulissene mellom kommunene,staten fylkene. Hva det koster av tid og penger. Da tror jeg att det har blitt som vi sier i Nord-Norge “Lurveleven”
      Ha en fin helg!
      Kent Ole Furuly. medlem av KRF

    6. Hva er dine tanker om situasjonen nå med at Mæland har gått av, og Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård er valgt som hans etterfølger?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg