Skolerevolusjon i Danmark? Om en dypt bevart hemmelighet.

Det er alltid mye debatt om skolen i Norge. 

Det er dessuten mange som har direkte kontakt med skolen – enten fordi de er lærere, elever, foreldre eller besteforeldre.

Mange vet derfor mye, både om skolen og om skolepolitikk.

Likevel er det noe, som i høy grad påvirker muligheten til å skape en god skole, som de færreste vet så mye om.

Det gjelder lærernes arbeidstidsavtale.

Lærerne har, fra gammelt av, en meget kompleks og detaljert arbeidstidsavtale. Den er enklere i dag enn den var for relativt få år siden – men fortsatt vil den nok fremstå som nærmest surrealistisk for en arbeidstaker i privat sektor.

Jeg pretenderer ikke her å gi en detaljert beskrivelse av avtalen, men la meg forklare de viktigste prinsippene. Tallene er avrundet, for at det ikke skal bli altfor vanskelig å følge med:

Lærernes arbeidsår er litt i underkant av 1700 timer, mens et vanlig årsverk er litt i overkant av 1700 timer. Lærernes arbeidsår, målt i timer, er altså omtrent som alle andre arbeidsår.

Disse arbeidstimene skal imidlertid, fordi elevene har mye mer ferie enn arbeidstakere har, gjennomføres på færre uker enn det som er vanlig for oss andre.

Elevenes arbeidsår er bare 38 uker, mens et arbeidstakerår vanligvis er ca. 47 uker. Lærernes arbeidsår, målt i uker, er litt lenger enn elevenes år, nemlig ca. 39 uker. Det betyr at lærernes ukentlige arbeidstid må være lenger enn arbeidstiden for arbeidstakere flest. Mens vanlig arbeidstid er 37,5 timer pr uke, har lærerne en arbeidstid på ca. 43,5 timer pr uke.

Men – det er mer komplekst enn som så. For hva brukes arbeidstiden til?

Grovt sagt kan bruken av de ca. 1700 timene deles i fire:

1) En del går til undervisning, dvs. nærkontakt med elevene. Andelen som går til undervisning varierer mellom fag og trinn –  fra ca. 465 til ca. 740 klokketimer per år, dvs. fra ca. 27 prosent til ca. 43 prosent av den totale arbeidstiden.

2) Den andre delen går til andre arbeidsoppgaver som ledelsen, dvs. rektor, har bestemt at du skal gjøre – og denne delen utgjør til sammen ca. en uke eller ca. 45 timer i året (egentlig en uke og en dag). Denne uken skal brukes til kompetanseutvikling, planlegging osv. – slik ledelsen bestemmer – og det er denne uken som gjør at lærernes arbeidsår blir en uke lenger enn elevenes år.

3) Den tredje delen er, som de to foregårende delene, såkalt arbeidsplanfestet, og skal brukes til skoleutvikling, annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling, samarbeid med foresatte og andre. Hvor, hvordan og når dette arbeidet utføres varierer nok mye mellom skolene.

4) Den fjerde delen er “resten” av årsverket og omtales som “selvstendig” tid. Denne tiden kan brukes slik lærerne vil, og selvsagt også der de vil, – til f.eks. for- og etterarbeid, faglig ajourføring osv. Hvor mye som er igjen til denne delen, avhenger av hvilke fag og trinn lærerne underviser på, men rundelig sagt omfatter denne delen fra ca. 400 timer pr år til ca. 540 timer pr år.

Alle skjønner at en så komplisert arbeidstidsavtale skaper utfordringer – for ikke å si problemer.

En rektor, for eksempel, har ofte store problemer med å legge kabaler som både skal ivareta lærernes ulike arbeidstidsavtaler (avhengig av fag, trinn osv.) – og elevenes timeplaner. Han eller hun bruker derfor uforholdsmessig mye tid bare på å legge kabaler som “går opp”.

Fordi det er så komplekst er lærernes arbeidsgiver, dvs. kommunene, opptatt av å få til forenklinger og større styringsrett over arbeidstiden, slik det er på alle andre arbeidsplasser. Lærerne, derimot, vil gi minst mulig. Lærerne vil bl.a. ikke utvide arbeidsåret (altså ikke redusere ferien), de vil ikke avgi selvstendig tid til rektor (altså ikke gi arbeidsgiver mer styringsrett) , og de vil ikke ha vanlig arbeidstid som f.eks. en fast arbeidstid fra 08.00 – 15.30, som ville forutsette at de måtte være til stede på skolen. Det foregår riktig nok en del forsøk med avvikende arbeidstid, og særlig de yngre lærerne er ofte fornøyd med det – men slike forsøk er altså ikke normen i norsk skole.

Norge har, bl.a. sammen med Danmark, verdens høyeste lærertetthet. Det er, i grunnskolen, ca. 12 – 13 elever pr lærer og enda færre elever pr voksen i grunnskolen. I videregående skole er lærertettheten enda høyere. Og denne lærertettheten har vært stabil lenge – i hvert fall de siste ca. 10 -12 år.

Men selv om lærertettheten er høy, har mange foreldre og andre inntrykk av at den er mye lavere. Det er f.eks. fortsatt meget vanlig å tro at det er 28 – 30 elever pr lærer i norsk skole. Og hvorfor fremstår det slik?

En av grunnene er lærernes arbeidstidsavtale, som sterkt begrenser tiden de tilbringer sammen med elevene. Den andre grunnen er organiseringen av arbeidet på skolen, som gjør at skolene ofte velger å sette sammen større elevgrupper enn de må. Ofte “overser” også foreldre at det faktisk er to lærere i en klasse med 28 elever.

Men kompleksiteten er enda verre enn som så, og for å gi et eksempel: I virkelighetens verden kan en rektor måtte kalle på en ufaglært vikar hvis en av de faste lærerne er syk, fordi han ikke kan bruke en velutdannet lærer som allerede befinner seg på skolen. Årsaken kan være at denne lærereren allerede har “brukt opp” sin undervisningstid.

Er Norge verre enn andre land?

Ja og nei.

Nei, fordi det er vanlig med denne typen arbeidstidsavtaler i veldig mange land. Det er en tradisjon som går langt tilbake.

Ja, fordi lærerne i Norge ligger på OECD-bunnen når det gjelder undervisningsplikt (som på forhandlingsspråket heter “leseplikt”). Norske lærere bruker altså mindre tid på elevene sine enn lærere gjøre  i de fleste andre land.

Men: Nå skjer det noe uhyre interessant i Danmark – det “skolelandet” som antagelig ligner mest på Norge.

Der har lærernes arbeidsgiver, Kommunernes Landsforbund (KL) (tilsvarende vårt KS), for første gang satt hardt mot hardt: De vil bli kvitt lærernes arbeidstidsavtale.

Grunnen til at KL kan gjøre det, er at den, ifølge mediene, har sikret seg full oppbakning fra den rødgrønne regjeringen, som har lovet at den ikke vil svikte KL når forbundet velger å være steil i forhandlinger med lærerne. KL ønsker, stadig ifølge mediene, å erstatte en komplisert arbeidstidsavtale med “et stykke hvidt papir, hvorpå alene står, at lærernes arbejdstid er 37 timer”.

Det ville være en revolusjon om det lyktes.

Jeg tror det kan lykkes. Hvis en rødgrønn regjering – med en utdanningsminister fra sosialdemokratene (tidligere SF) – har bestemt seg for å stå imot press – og hvis opposisjonen ikke svikter, ja, så bør det være mulig. De danske lærerne har visstnok en ganske velfylt streikekasse, men de forholder seg formodentlig også til realitetene.

Og den borgerlige opposisjonen, som bør være minst like tøff som de rødgrønne, vil neppe svikte. Enhetslisten (Rødts søsterparti) vil sikkert gjøre det, men de danner intet flertall.

Ergo kan det ligge til rette for at Danmark, kanskje som det første land av de vi vanligvis sammenligner oss med, kan greie å kvitte seg med en foreldet arbeidstidsavtale – og få en mer rasjonell utnyttelse av de store ressursene som tross alt fins i skolen. Årsaken til at den danske regjeringen er villig til å stå bak en slik konflikt, er at den trenger ressursene: Den skal gjennomføre en større reform av dansk skole – av de samme grunner som vi i Norge gjennomførte Kunnskapsløftet.

Situasjonen minner om overføringen av forhandlingsansvaret fra staten til KS her hjemme. Det skjedde i 2003, da jeg selv var utdanningsminister. Dette var en reform som (de fleste i) alle politiske partier lenge hadde ønsket, men som ingen hadde hatt mot til å gjennomføre. Da vi gjorde det – som mindretallsregjering – var det bare mulig, fordi vi på forhånd hadde sikret oss (passiv) støtte i Stortinget.

Noen må gjøre det alle mener er riktig, men da må man stå sammen.

I opptakten til de forestående forhandlinger i Danmark demonstreres betydelig uenighet mellom lærerne og kommunene, bl.a. om hvor mye tid som går til undervisning. Koordineringen mellom regjeringen og KL er imdilertid sterkere enn noensinne før, så lærerforeningen har et problem.

Det blir spennende å følge utviklingen i Danmark. Uansett er det bra at problemstillingen løftes frem i lyset, for lærernes arbeidstidsavtale – og konsekvensene av den – har stort sett vært en dypt bevart hemmelighet.

Slik var det for øvrig også med politiets arbeidstidsavtale – inntil 22.julikommisjonen avslørte at politiet er minst på arbeid når det er mest kriminalitet.

Slik kan det ikke være.

Det må også fagforeningene forstå.

 

 

 

 

 

 

48 kommentarer
    1. Såvidt jeg skjønner mener du at det er et problem at politiet er minst på arbeid når det er mest kriminalitet.
      Hvorfor ønsker du da at lærerne skal være mer på skolen når elevene ikke er der?

    2. Det er interessant at du griper tak i dette. Sett deg gjerne enda bedre inn i saksfeltet. Her er noen viktige opplysninger:
      Lærere er ikke tilstede med elevene fordi vi har overtatt en del oppgaver stat/kommune hadde før eller fordi vi har blitt pålagt nye oppgaver uten lønns/tidsøkning:
      – Vi må kvalitetsikre læremidler
      -Vi må lage egne læreplaner (bryte ned upresise læreplanmål)
      – Lage vurderingskriterier (finnes ikke felles for hele landet)
      -Skrive rapporter på elever som har spesielle behov
      -Elev og foreldresamtaler
      – Mobbeprogram
      -Svare på klager på karakterer (det kan være vanlige prøver, foreldre er raske på mail)
      – Påvise at luftkvalitet og skolebygg ikke er forskriftsmessige
      -gjennomføre nasjonale prøver (forberede, rette, etterarbeid)
      -legge til rette for og gjennomføre tilpasset opplæring
      -kontakt med eksterne så som PPT, leger, psykologer osv
      – gjennomføre utsatte vurderingsituasjoner
      Listen kan gjøres mye lenger.
      Flere av momentene på listen over er en sentral og viktig del av det å drive undervisning, men det illustrerer poenget med at tiden vi har med elever blir knappet ned fordi vi blir pålagt andre ting.
      Her må politikere (gamle og nye) og skoleledere ta sin del av skylden.
      Ny arbeidstidsavtale, tja , men viktigere er det å avbyråkratisere skolen. Og det siste skulle vel også være god Høyrepolitikk?

    3. Jeg er ikke helt objektiv i denne saken da jeg selv er lærer på videregående skole, men jeg synes nesten jeg må kommentere noe av det du legger fram i innlegget ditt:
      – At det alltid er to lærere på 28 elever. Slik har det ikke vært så lenge jeg har jobbet i vgs. (10+ år). Jeg har alltid 30 elever i klassen med unntak av enkelte år når jeg har programfag der det kan være grupper på rundt 20 – men som regel er også disse klassene fulle i mine fag. Det er riktig nok to kontaktlærere på en klasse, men disse underviser aldri sammen (eller i samme fag), så da blir det feil å hevde at det er to lærere på en klasse. I fagene er det nemlig ikke slik.
      Skolene velger ikke å ha store klasser – de har ikke økonomisk ramme til noe annet. Eneste unntaket er i en del yrkesfag der det rent praktisk og ikke minst sikkerhetsmessig ikke lar seg gjøre å ha grupper større enn 15 i en del fag. I teorifag og fellesfag er det så å si alltid fulle klasser.
      – Fast arbeidstid 0800-1530: det er ikke mulig å få gjort unna alt arbeidet i løpet av en skoledag – det er alltid med arbeid hjem i form av rettebunker og/eller planlegging av timer. Om vi får utvidet arbeidsåret vårt, så betyr ikke det at vi får bedre tid til retting eller forberedelse da dette er arbeid som må gjøres raskt og fortløpende for å sikre at eleven får tilbakemelding innen rimelig tid og har progresjon. Det er ikke lite tid som går med til å rette norskstiler eller engelsktentamener eller hva det nå måtte være. De fleste lærere på min skole har rundt 100 elever å forholde seg til i løpet av et skoleår (gymlærere ofte 200+, og fellesfaglærere med mye undervisning på yrkesfag ofte 150), og i mine fag vil det si at jeg sitter med en solid rettebunke hver uke. Akkurat nå er det heldagsprøvetid, og da går det med minimum en halv time pr. norskstil og mer enn dette til engelsk. Når man da har 90 stk å komme gjennom innen nyttår når terminoppgøret er, så sier det seg selv at det er en umulig oppgave å komme gjennom dette kun mellom 8 og 16 når man i tillegg har rundt 18 timer undervisning som skal forberedes (noe som tar tid – vi snur faktisk ikke bunkene fra året før!), pluss møter, elevsamtaler, fraværsføring og diverse dokumentasjon som skal gjøres unna.
      – norske lærere bruker mindre tid på elevene enn i andre land. Hva slags tid er det snakk om? Bare undervisningstid? Fagsamtaler? Kontaktlærertid? Hva slags tid er det andre lærere bruker som vi ikke bruker? Jeg skulle veldig gjerne hatt mye mer tid til elevene mine, og ser ikke helt hvordan arbeidstidsavtalen setter begrensninger her.
      Jeg er veldig glad i jobben min, og i teorien høres det fint ut med fast arbeidstid 8-16 som gjør at jeg ikke trenger å jobbe på kveldstid. Men i praksis så ser jeg ikke for meg at dette er mulig å gjennomføre. Jeg synes at alle de utenfra som mener så mye om læreryrket, spesielt politikere som mener mye om yrkesgruppen og byråkrater som planlegger for oss, burde ta seg en observasjonsrunde og fotfølge en lærer i noen uker for å skaffe seg et reelt bilde av hvordan vi egentlig jobber. En realitetsorientering hadde nok vært på sin plass.

    4. Enig med John – Arve her. Sett deg inn i saksfeltet før du uttaler deg.
      Har det for eksempel falt deg inn at når læreren har brukt opp sin tid som du sier så har han andre oppgaver også: Bare for å utfylle listen ovenfor:
      Rettebunkene forsvinner ikke av seg selv vet du!
      svare på mail,
      skrive fagrapporter,
      ha fagsamtaler,
      skrive halvårsvurderinger,
      skrive kvartalsvurderinger,
      gå på foreldremøter,
      arrangere faginfo,
      ha programfagtilvalg for 9.klassinger
      arrangere åpen dag 10. klassinger
      gjennomføre pålagt kollegaveiledning,
      pålagt arbeid i ulike prosjektgrupper
      lage nye vurderingskriterier
      skrive IOP er’
      gi ekstrahjelp og støttetimer til elever med særskilte behov
      gjennomgå undervisningsevaluringer med elevene…… som man må bruke tid på å gå igjennom på forhånd,…………….
      Takk! Nå vet jeg hvilket parti jeg ikke skal stemme på ved neste Stortingsvalg!

    5. Hei Geir! Jeg mener det er godt dokumentert at så komplekse – og kompliserte! – arbeidstidsavtaler skaper store utfordringer i skolen, bl.a. for ledelsen. Du stiller et retorisk spørsmål, men mitt svar er 1) at det ofte er elever på skolen, selv om ikke alle lærere er der, 2) at forskning viser at norske lærere har lite kontakt med elevene sammenlignet med lærere i andre land, 3) at det er svært mye arbeid som skal gjøres også utenom selve undervisningen, 4) at lærere trenger å arbeide sammen mer enn de trengte før, 5) at det er lettere å organisere arbeidet på en god måte med enklere arbeidstidsavtaler, og 6) at mange lærere som deltar i forsøk med f.eks. mer stedbunden tid, er fornøyd. Det gjelder visstnok særlig yngre lærere. Det er uten tvil lett å se mange problemer, men det er også mulig å se muligheter! Hilsen Kristin

    6. Til John-Arve: Jeg har jobbet med dette i mange år, og jeg har faktisk også vært lærer en kort periode. Uansett mener jeg du peker på et viktig forhold, som vi også behandlet i stortingsmeldingen Kultur for læring, som lå til grunn for Kunnskapsløftet, og som ble fremmet da jeg var utdanningsminister. For mange oppgaver overlates til skolen – og det er nok mulig å redusere byråkratiet eller avlaste lærerne bedre. Hilsen Kristin

    7. Hei Nina! Jeg skriver ikke at det “alltid” er to lærere på 28 elever, men at det “ofte” er det – og jeg tenkte på grunnskolen. Når det gjelder lærer/elev-kontakten, kan det illustreres på mange måter, men det jeg siktet til her, var bl.a. at norske lærere har lav leseplikt (altså lav undervisningsplikt) sammenlignet med lærere i de fleste andre land. Og når det gjelder arbeidstid: Det totale antallet timer både du og jeg skal arbeide i løpet av et år, er og blir det samme. Spørsmålet er om arbeidet kan organiseres på en annen måte som gjør det bedre, både for deg, skolen og elevene? Er det utenkelig? I andre yrker er det ofte slik: Arbeidspresset varierer, og derfor arbeider man av og til mye og andre ganger mindre. Blir det så mye arbeid at det overstiger det totale antall timer man skal jobbe, så kan man avspasere.

    8. Hei Tove! Jeg har, som jeg nevnte, jobbet mye med dette i mange år, bl.a. som utdanningsminister; jeg har jobbet litt i skolen selv, og jeg har flere barn jeg har fulgt gjennom skolen. Dessuten har jeg i mange år hatt god kontakt med svært mange som har sitt daglige virke i og for skolen. Jeg vet derfor utmerket godt at dere har (for) mange oppgaver. Det spørsmålet jeg har stilt, er om de ca. 1700 timene dere skal jobbe i løpet av et år, kanskje bør fordeles og organiseres på en annen måte? Jeg skjønner at mange mener det skjer på en perfekt måte nå, men jeg tror altså at det er forbedringsmuligheter. For øvrig representerer jeg intet parti – jeg leder en partipolitiske uavhengig tankesmie, som du kan lese mer om her, hvis du er interessert: http://www.civita.no

    9. Takk for svar!
      Jeg er ikke totalt negativ til fast arbeidstid – faktisk er det slik på min arbeidsplass at flertallet befinner seg på skolen hele dagen selv om vi ikke er pålagt dette. (Hvor skulle vi ellers være?) – men jeg er av den mening at å endre skolehverdagen slik at den tilpasses dette med alt det dette faktisk innebærer er en omveltning som er så omfattende og tidkrevende at jeg ikke ser helt hensikten med å sett i gang med dette.
      For mitt skoleslags vedkommende er ‘maskineriet’ såpass komplekst at lærernes arbeidstid er det minste problemet. For det er vel det som er grunnen til at folk utenfor skolen vil endre lærernes arbeidstid? Det oppfattes som problematisk at vi har så mye fri. Da kan det jo være på sin plass å påpeke at vi har pålagt ferie i juli, og resten av fridagene våre regnes som avspasering for å kompensere for den ubekvemme arbeidstiden resten av året.
      Det er jo ganske forstemmende når folk alltid bruker argumentet med at vi har så mye fri når sannheten er at i høstferien, juleferien og vinterferien sitter jeg med rettebunker til langt over ørene. Jeg bruker altså de dagene som egentlig er for avspasering å regne på å ta igjen arbeid for å komme ajour. Dette er jeg ikke alene om på min arbeidsplass – majoroteten av kolleger og bekjente som jobber i videregående skole arbeider svært mye utenom andre folks ordinære arbeidstid. (Hvordan situasjonen er i grunnskolen kan jeg ikke uttale meg så mye om da det er et skoleslag jeg ikke har jobbet i.) Jeg har en gang fått spørsmål om jeg ikke skulle ta meg sommerjobb jeg som hadde så lang sommerferie. Vedkommende nevnte det aldri igjen da hun fikk en lærer til mann og så hvordan det egentlig lå an med denne ‘ferien’…
      Arbeidsbyrden min er jevnt over tøff hele skoleåret, og har jeg en uke uten rettearbeid bruker jeg tid på å ta igjen alt det andre jeg skulle vært ajour med. Det er ikke uten grunn at vi ofte spøker med at vi burde hatt sekretærer som kan ta unna alt papirarbeidet vårt slik at vi kan konsentrere oss om det vi er mest opptatt av, nemlig å gi elevene ypperlig undervisning og solide faglig tilbakemeldinger gjennom hele året. Dessverre opplever man ofte at man kommer til kort på mange vis i skoleverket på grunn av tidstyver som tar fra oss kvalitetstid med elevene.
      En debatt om den økte byråkratiseringen og rapporteringsveldet som stjeler tid i skoleverket hadde kanskje vært bedre å fokusere på før man nok en gang skal angripe lærernes arbeidstid.
      Kan du forklare hva, nøyaktig, som er så galt med vår nåværende arbeidstid og elevenes skoleår? Den ordningen du ønsker innebærer vel også en forlengelse av elevenes skoleår, eller?
      Du er heldigvis en rimelig saklig debattant, men det er nok av andre der ute som lar sin forargelse gå over i det usaklige.

    10. Kjære Kristin, det er tydelig at du gjerne vil forandre arbeidstida til lærerne. Lærerne som er så viktige når politikere holder festtaler, men som får skylda for alt når et eller annet skal måles.I dag måler du og du finner ut at lærerne har det altfor godt. Din artikkel syder av misfornøydhet med det arbeidet som gjøres i skolen. Ja sogar syns jeg at det skinner gjennom at du mener at lærerne lever herrens glade dager og att på til har de mange uker med ferie. Lønna er sikkert fantastisk også, men jobbe for den, gjør de jo ikke. Misunnelse kaller vi vel dette, skulle jeg mene. Og alle andre derimot jobber masse, har nesten aldri ferie og slett ikke avspasering og hvis de har det, så er det dem vel fortjen, Stakkars dem.
      Hvorfor ikke prøve en annen taktikk, Kristin? Hva med sjarm og innsmigrende omtale av yrkesgruppen? Se her, lærere, dere jobber så mye, gjør en fantastisk jobb med våre håpefulle, men dere sliter dere ut med det komprimerte arbeidsåret. Se her, jeg har en bedre løsning…
      Kristin, du må lære deg å overbevise dem du bør overbevise. Enn så lenge overbeviser du kun dem som ikke har kjent lærernes arbeidsdag på kroppen og som er grønne av misunnelse, akkurat som du.
      Et lite spørsmål til slutt: Du ser i innleggene over hvilke arbeidsoppgaver som tilligger en lærer. Hvordan mener du disse kan organiseres innenfor de 37,5 timene pr uke og 47 ukene “alle” andre jobber? Jeg forventer at du vurderer alle samfunnsmessige behov fra eksamensavvikling til ferier. Lærerrekruttering, lønn og lærernes mulighet for avspasering og ferieavvikling etter eget ønske – akkurat som “alle andre” arbeidstakere.
      God kveld!

    11. Jeg har vært rektor i 17 år ? på 4 forskjellige skoler, med tre forskjellige skoleeiere. Jeg har fulgt med i endringene i lærernes arbeidstidsavtale ? gjennomført forsøk med stor grad av fast arbeidstid, og ledet skoler med liten grad av tilstedeværelsesplikt. Min reaksjon er at du har feil fokus. Det blir ikke bedre skole av å ha lærerne mer på skolen? Det blir bedre skole av å ha fokus på læringsmål, evaluere og forbedre. Det blir bedre skole av å sette krav til resultater ? ikke hvordan resultatene oppnås. Om en lærer forbereder seg hjemme eller på skolen, om de bruker lang eller kort tid, om de kan Kunnskapsløftet utenat eller om de ikke er helt sikker på hva dagens læreplan heter, spiller mindre rolle. Det som spiler noen rolle er om elevene lærer å lese, skrive, regne osv. Den kampen som føres i Danmark kan fort skape så mye splid og fiendskap som vil ta fokus og oppmerksomhet vekk fra oppdraget ? dvs elevene og deres læring.

    12. Takk for mange kommentarer! Jeg må nok en gang presisere at jeg ikke har foreslått at lærerne skal ha 37,5 timers arbeidsuke. Det finnes mange tenkelige modeller, som kanskje kan være bedre enn den vi har i dag. Jeg har tidligere linket til rapporter som bl.a. evaluerer ulike typer forsøk med alternative arbeidstidsavtaler.
      Det er også påfallende hvordan enkelte her – og mange ellers – påstår at jeg og andre sier at lærerne har så mye fri. Hvor og når har jeg sagt det? Hele premisset for min blogg, som jeg tar utgangspunkt i, er jo at lærerne har nøyaktig det samme arbeidsåret som alle andre – nemlig ca. 1700 timer. Vi diskuterer altså ikke om lærerne jobber mer eller mindre enn andre, men hvordan arbeidet skal organiseres for at vi skal få en best mulig skole – både for elever og lærere.

    13. Interessant innlegg. Hvis vi får fast arbeidstid, betyr det at det man ikke får gjort på jobb i den tiden da ikke skal gjøres? Jeg gjør en del ting på kveldstid for å holde meg ajour, kunne jeg da stilt uforberedt til timer pga jeg ikke fikk tid til å forberede dagen før? På småskolen der jeg jobber er det vanskelig å detaljplanlegge timer lang tid på forhånd fordi ting ikke alltid går slik man hadde tenkt. Man ser f.eks at det ble vanskeligere med digital klokke enn man hadde tenkt og at man må ta en time til med dette. De fleste skoler har bundet opp en del tid i møter, kalles langdager. På min skole har det vært vanlig å ha langdag mandag og onsdag. Da har jeg ingen tid til å forberede neste dag og må følgelig gjøre dette hjemme. Jeg ser for meg at en del lærere da vil si som så, jeg har hatt min arbeidsdag. Det ble ikke tid til å forberede en time til i morgen. Eller det ble ikke tid til å ta den telefonen hjem til foreldrene. Bare på en dag kan jeg fint ende opp med tre telefoner hjem, pga f.eks forsentkomming, konflikter i friminuttet eller en som skadet seg. En del av disse telefonene må jeg ta etter arbeidstid, og mandager og onsdager vil det si etter klokken halv 4. Da er det ikke mer tid til å forberede undervisning den dagen hvis man ikke skal jobbe etter klokken 16.00.
      På småskolen skal man ta fatt i veldig mye som skjer i hjemmet også, konflikter foreldrene seg i mellom, skilsmisser, barn som pendler annenhver uke. Leksene ligger hos far, meldemappen hos mor. Vi må ha tett samarbeid med SFO siden våre barn ikke går hjem når undervisningen er slutt, de er stadig på skolen, i samme klasserom bare med andre voksne. Jeg tror kanskje ikke jeg hadde rukket like mye i hverdagen hvis timene våre hadde blitt fordelt kun på vanlig arbeidstid. Det skjer så mye fra dag til dag at det nytter ikke å sitte i høstferien og planlegge resten av året, mye må tas fra dag til dag. Hva tenker du om dette?

    14. Eg har med interesse lest bloggen din. Du avslører nok dessverre at du ikkje veit / vil vite kva arbeidsavtalen vår eigentlig seier. I ditt Punkt 3 nemner du ikkje førebuing / etterarbeid. I arbeidstidsavtalen står spesifikt at den bundne tida og skal innehalde tid til føre / etterarbeid.Det vert noko halvslarve nemnd under punkt 4: “til f.eks. for- og etterarbeid”. Som om tid til føre / etterarbeid ikkje er viktig …..
      Det vi slit mest med i skulen, er å få tid nok til å førebu oss ordentleg. Andre innlegg har lista opp mange arbeidsoppgåver som vi skal utføre. Lista er dessverre lenger.Tid til førebuing / etterarbeid har minka mykje gjennom åra, fordi andre oppgåver er komne til. Våre leiarar ( politikarar) synest å leve etter regelen: “Tek du den,- så tek du den og.” Den gjeldande arbeidstidsavtalen gir oss langt frå nok vern. Det er altfor lett for leiarar på alle nivå, frå sentralnivå ned til rektornivå, å påleggje oss fleire oppgåver og meir arbeid i tillegg til vanleg undervisning. Det kan dei gjere med ein rufsete og upresis arbeidstidsavtale i handa. Kva det går ut over? Bortsett frå oss lærarar? Sjølvsagt elevane. Dei alle er opptatt av. Dei som vi gjerne vil heve fagleg og menneskeleg. Ein lærar som slit seg ut på alle andre ting, har lite overskott og kreativitet til å planleggje god undervisning. Men vi står på til krampa tek oss! Kanskje dessverre? Kanskje vi skulle seie at nok er nok?
      Viss du vil endre arbeidstidsavtalen vår, gjer det på følgjande måte: Finn ut kor mange minutt føre / etterarbeid ein undervisningstime skal ha. Lag ein avtale der denne tida vert “freda”, slik at læraren aleine “eig” denne tida. Vi skal nok sjølv inngå avtalar om samarbeid om fag etc. med kollegaer når det er nyttig,- det treng ikkje overordna bry seg med. Vil berre minne om at for ein del år sidan vart ein undervisningstime på 45 minutt konvertert til 100 minuttars arbeid dersom timen falt bort. Dvs 45 minutt undervisning skulle ha 55 minutt til føre / etterarbeid. (på u-trinnet)Kvar er denne tida i dag? Det kan du vel svare på, du som er så kjent med skulen?
      Og så til slutt eit hjartesukk: Trur nokon at det vil vere interessant for dei dyktigaste ungdommane å satse på læraryrket når dei veit at yrket til stadig vert pådytta meir og meir arbeid, samtidig som lønna stadig vert lågare samanlikna med andre yrke? Når dei veit at sterke krefter vil ta bort det vesle vernet vi har av arbeidstidsavtalen / lesepliktavtalen i kvardagen? Når dei snart vert pådytta eit ekstra års utdanning utan lønnskompensasjon (= lågare livslønn / pensjon)? Når dei ser at det til stadig er nokon som ønskjer “å ta rotta på lærarane”?
      Å vere lærar på 80 – og 90 – talet var ingen dans på roser det heller, men eg forstår at eg kan vere svært glad for at mitt lange lærarliv nå går mot slutten.

    15. Ord er makt og her viser du en allment utbredt misoppfatning: at lærerne har lang ferie.
      Sitat fra innlegget: ?Lærerne vil bl.a. ikke utvide arbeidsåret (altså ikke redusere ferien),(?) ?
      Lærerne har, som mange andre, ferie i fem uker. Resten er pålagt avspasering for overtid resten av arbeidsåret (noe som er dårligere avtale enn andre arbeidstakere som i stor grad kan ta avspasering for overtid når det selv passer dem).
      Ved å skrive dette er du med og underbygger denne feiltolkningen. Jeg velger å tro at dette ikke skyldes uvitenhet, men tankeløshet.
      Men, en slik feilbruk av språk bidrar nettopp til at lærerne mistenkeligjøres for sin lange “ferie”, mens andre arbeidstakeres rett til avspasering ved overtidsarbeid er en selvfølge.

    16. Jeg skal ikke gjenta de gode poengene som John-Arve, Nina med flere har kommet med. Jeg vil bare peke på et annet moment: jeg er far til en fireåring og “innrømmer” gladelig at jeg syns fleksi-tid er et pre med yrket, først og fremst i den livssituasjonen jeg nå er i. Dermed kan jeg hente fireåringen tidligere, eventuelt levere henne senere og heller jobbe på andre tider. Forøvrig bruker jeg en stor del av “sommerferien” til å oppdatere meg digitalt og legge langsiktige planer. Jeg tror at mange ser på fleksi-tid som en fordel ved læreryrket og en av flere momenter som kan bidra til at folk søker og forblir i yrket. Og gudene vet at vi trenger motiverte folk i denne jobben! Kristin Clemet er tydelig stolt over at hun overførte lærerne til KS. Det har hun selvfølgelig lov til å være, men dette har ført til, mener de fleste, en dårligere lønnsutvikling enn hva vi ellers ville hatt. Uten at jeg skal være for personlig, kan det virke som om det er et mønster med hensyn til Clemet sin holdning til lærerne. Hun startet jo karrieren som minister med å gå inn for å sparke “udugelige” lærere, noe hun senere beklaget. Ellers forsøker Høyre nå å markedsføre seg selv som et fagforenings-vennlig parti, men dette harmonerer vel lite med Clemet sin lovprising av den danske regjeringens politikk i forhold til lærernes fagforening. Ja, ja, Høyre får ikke min stemme denne gangen! For å si det på vårt språk nummer to: “actions speak louder than words!”

    17. Hvordan ønsker Clemet å rekruttere gode lærere i framtida? Ved å lytte til dem som jobber i skolen eller å la seg sjarmere av dansk skolepolitikk? Vi hun jobbe med eller mot lærerstanden? Som liberal høyrepolitiker bør hun vel også inkludere lønns- og generelle arbeidsbetingelser i den problemstillingen. Eller gjelder plutselig ikke de lovpriste markedsmekanismene? Er fleksibilitet ikke en god løsning i arbeidslivet? Hva vil hun at lærerne eventuelt skal gjøre mindre av?

    18. Få deg et vikariat på en skole over en tid og jobb selv der før du uttaler deg om sånne ting, så vet du kanskje hva denne tiden går til. Jeg er ikke lærer selv, men er under utdanning for å etterhvert bli lektor, så jeg vil påstå jeg er relativt objektiv i denne saken. (Har ikke tatt PPU enda) Jeg vet likevel at en lærers arbeidsdag definitivt ikke er over når når de går hjem for dagen i halv fire-firetiden. Når de kommer hjem skal det rettes oppgaver, prøver, eksamener og planlegging de ikke rakk i løpet av arbeidsdagen må gjøres ferdig. Denne “ferien” du snakker om som lærere har, er ikke lengre enn hos andre arbeidstakere. Den ekstra tiden de har “ferie” er avspassering. Blir en lærer sykemeldt siste uka i juni, som da er avspassering og ikke ferie, får de ikke kompensasjon i form av avspassering eller lønn. Det samme gjelder høst og vinterferie, eller den ekstra lange påskeferien. Det er ikke ferie, det er avspassering. Bruk rett begrep her.
      Det er litt underholdende å se politikere uttale seg om ting de egentlig ikke har noe peiling på, blant annet fordi de selv ikke har arbeidet innenfor det fagområdet.

    19. Jeg kan gjerne være på skolen fra 8.00 til 16.00 hver dag, og ha vanlig ferie som andre arbeidstakere om jeg da også får frihet til å ta ut ferien når jeg vil, og ikke når det er dyrest å reise.
      Jeg har gjerne fastsatt arbeidstid, men da må også arbeid som jeg ikke rekker å gjøre innen den arbeidstiden vente, eller arbeidsgiver får leie inn ekstra folk for å rette eller gi meg overtisbetalt. Nå i slutten av 1. termin sitter jeg hver kveld og jobber for å komme i mål siden ledelsen har lagt prøvene så sent som mulig i terminen. De siste kveldene har jeg jobbet til 23.00 eller 24.00, og jeg er på jobb kl. 07.45 hver morgen,(Men jeg unner meg to timer pause for å lage middag, spise og slappe av litt). Helgene har jeg også brukt, og heller ikke i den såkalte “juleferien” hadde jeg helt fri.
      Men dette er vel bake akkurat nå, svarer du kanskje. Jeg jobber 80% dette året, og møter hver dag kl. 07.45. Jeg reiser hjem 14.45 for å kunne hente barn tre dager i uka. De to andre dagene jobber jeg som regel til 16.45. En eller to ganger i uka tar jeg meg tid til å spise lunsj på pauserommet med kolleger, de andre dagene spiser jeg mens jeg planlegger og skriver planer. Det er 38 timers uke på jobb, allerede mer enn de 34,4 timene jeg som en lærer i 80% stilling skal jobbe i uka (100% er 43, siden vi skal jobbe inn avspasering som vi ikke kan velge når vi vil ta), men det går ikke en uke uten at jeg tar med meg betydelige bunker med arbeid hjem.

    20. Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er uklokt å presse arbeidsåret til lærerne inn i et fastlåst 8-15.30-system. Arbeidets art tilsier at lærerne har noe vekslende arbeidsmengde gjennom året. Ved årets og halvårets avslutning har det for eksempel lett for å “klumpe seg” med konferansetimer, skriftlige evalueringer av ulike slag, eventuell karaktersetting, møtevirksomhet av ulike slag og annet. (Flere av innleggene over inneholder gode beskrivelser av lærerens mangfoldige arbeid) Da er det godt å kunne jobbe litt lengre arbeidsdager slik at en f eks får gjort før- og etterarbeid til undervisninga og annen nødvendig jobb uten at “tida blir brukt opp”.
      Uka har også sin noe ujevne rytme. Mange med meg rusler sikkert hjem fra jobben hver eneste fredag med to bæreposer med bøker som tas med hjem og etterses og kommenteres i løpet av helga.
      Du nevner også at lærerne får jobbe “hvor de vil” på den ubundne delen av arbeidstida. Da må jeg få nevne at min kontorarbeidsplass er et rom på ca 2,5 ganger 5 meter (ca 12,5 m2). Der inne sitter vi fem lærere og skal gjøre fornuftig arbeid som krever konsentrasjon (selv om loven sier 6 m2 pr kontorarbeidsplass). Tre har kanskje drøftinger av et faglig problem, en sitter kanskje i telefonen, mens den siste prøver å skrive en rapport eller lignende som kanskje krever konsentrasjon. Ikke lett å være bundet til kontoret da, Kristin. Derfor velger jeg ofte å stikke bortom skolen og gjøre konsentrasjonsarbeidet på lørdag eller søndag.
      Jeg har plassen ved vinduet, så jeg er heldig og får mye lys. Dessverre er det en del trekk fra vinduet,så jeg fryser jo litt,men det er bare på den ene siden av kroppen, da. Sånn i gjennomsnitt høres det kanskje nok så bra ut, for om sommeren får vi en del solvarme da det ikke finnes annen solavskjerming enn de samme gardinene som har hengt der (uten å ha blitt vasket) de 10 årene jeg har jobbet der. Da er det jo litt godt å kunne ta med seg bøkene og planlegginga hjem. Hvis det blir slik som jeg forstår at du vil ha det, blir det å komme på jobb kl 8 og gå hjem kl 15.30 uansett om man er ferdig med jobben eller ikke. Akkurat den ordningen tror jeg egentlig ingen er tjent med for å være ærlig.

    21. Vær helt ærlig Clemet- hva er motivet bak dette? Er hardt mot hardt løsningen? Hmm, mulig jeg skal kjøre hardt mot hardt i undervisningen, så skal jeg se hvordan motivasjonen i klasserommet øker…
      Å si at lærertettheten er 12-13 elever pr. lærer er meget, meget interessant! Hva viser dette tallet EGENTLIG? 12-13 elever pr. lærer i undervisning? Jeg skulle gjerne sett regnestykket på denne bloggen. Håper ikke regnestykket er antall elever delt på antall lærere i skolen… Det blir i så fall et missvisende tall, Clemet. Hvis man tar antall elever delt på antall lærere som underviser time for time (eller økt for økt), da får man det et mer reelt tall. Det tilhører SJELDENHETENE at man er to lærere samtidig inne i en undervisningsøkt. Tidligere var det lov til å ha maks 30 elever i en klasse før man måtte dele klassen. I dag er denne grensen fjernet, og det undrer meg…
      Et annet dilemma er at økonomien mellom de ulike kommunene varierer kraftig. Kontaktlærertillegget lønnes helt ulikt fra kommune til kommune, Clemet. Vet ikke helt om alle er like fornøyd som deg med at KS overtok ansvaret. Det er altfor mange ulikheter mellom kommunene. Har man tenkt over at det vil bli MYE overtid blant lærere hvis det blir fast arbeidstid? Man kan ikke legge ned arbeidet når tiden er ute. Det spesielle med lærerjobben er at man ikke aner hvor lang dagen blir fordi man forholder seg til et yrke som byr på all verdens utfordringer DER og DA.
      Du skriver at overtid kan avspasseres- vel, det er jo opp til den enkelte lærer. Overtidslønn har man krav på, avsapssering kun ved enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Og ved avspassering er det dessverre slik at ufaglærte eller assistenter tar undervisningen fordi kommunen ikke har råd til å betale faglærte.
      Jeg er enig- noe bør gjøres, men jeg tror ikke svaret ligger i å gi KS mer styringsrett. Se på en liste (utarbeidet fra lærere) over de viktigste arbeidsoppgavene man ønsker å bruke mer tid på. Man bør kanskje begynne med å laste av alle tilleggsoppgaver som er plassert på tilhengeren som læreren sleper etter seg. Det var nemlig noen som ikke la merke til at sekken var full fra før…
      Takk for tiden.

    22. Clemet ta deg en clementin. (Haha. Ei sur ei) Dette blir ein røyndom, den lærarkarriera di var nok ganske kort og bra var vel det. Eg høyrer til den yngre-gárde med lærarar (10år i skulen) som ynskjar å gå heim kl 1600 og bruke resten av tida med barn og familie. Med krav som sikkert kom med deg i stolen (dessverre), så møtar eg på jobb klokka åtte å dreg heim rundt 1530. Tida brukar eg med barna før dei legg seg og eg kan setje meg ned og for å gjere meg ferdig med det arbeidet. Kvifor vart eg ikkje ferdig? Tja det var vel nokre elevar som det må skrivast noko på, nokre planar som må skrivast, eit par datamaskinar som ikkje virkar og var eg skikkeleg heldig så kunne eg få snakka med eit par foreldre.
      Andre dagar så kan det hende at administrasjonen har kanskje litt dei vil at vi skal følgje opp, eller så er det eit pålagt nettverksmøte som skal bidra til at eg kan yte enno meir til skulen.
      Du er sikkert flink til mykje du Clemet, men hald deg unna skulen. Du har gjort noko uheldige ting der, og dette innspelet du har skrevet kan kun svarast med denne usaklege kommentaren som eg skriv. (Artikkelen er vel berre er eit døme på at det er for mange udugelege bloggarar på som må sparkast ut)

    23. Jeg er lærer for 53 niendeklassinger, og jeg underviser dem i norsk og samfunnsfag. Gjennom mine mer enn 30 år i yrket, har jeg med ujevne mellomrom foretatt en nøye opptelling av de timene jeg jobber i løpet av året. Da tar jeg selvfølgelig med alt, både det som foregår innenfor skolens vegger, og det jeg gjør hjemme. De første årene jobbet jeg langt mer enn årsverket. Jeg var uerfaren, hadde ingen tidligere opplegg å hvile på og rettinga tok lang tid. Sånn må det være, sa mine eldre kolleger. Det er en del av tilpasninga til yrket, og nå sier jeg det samme til mine unge kolleger. Sist jeg laget en oversikt var for tre år siden. Da lå jeg bitte litt over 1700 timer.
      Læreryrket er sesongarbeid. Det finnes flere yrkesgrupper i Norge som har ujevn arbeidstid, uten at noen er så voldsomt opptatt av dem. Jeg har for eksempel en venninne som er overlege på Rikshospitalet. Hun jobber veldig lange uker. Da jeg spurte henne om hun hadde mer ferie som kompensasjon, sa hun nei; “men jeg avspaserer”, sa hun, – og denne avspaseringa viste seg å være nær opptil de ukene jeg avspaserer som lærer. Hun tjener selvfølgelig mye, mye mer enn jeg gjør (Jeg har 5 års studier, – hun har 6). Visst kan jeg jobbe 37.5 timer pr uke, og så ha samme type ferie som mine naboer. Det er et politisk spørsmål. Men da må foreldre og elever finne seg i at mye blir annerledes.
      Det er fordeler og ulemper med alle typer arbeidstid. Lærere kan glede seg over lange fri-perioder, og gremme seg over lange arbeidsuker og – helger. Når mine elever leverer meg tekster, gir jeg alle 53 en skriftlig respons på tekstene, – og de får den fort. Den jobben tar mellom 15 og 20 klokketimer. Så får de tekstene tilbake, og jeg setter meg til for å rette vanlige feil og sette karakter. Dette tar også omkring 15 timer. Dette gjør jeg fire ganger i året, oftere i tiende klasse. I tillegg kommer tentamen, 53 X 2 pr år (X 4 i tiende klasse). Når elevene har hatt en historieprøve, setter jeg æra mi i å levere den tilbake ferdig rettet neste gang de har faget. Det ligger stor læringseffekt i å få prøver raskt tilbake, – derfor! Jeg bruker fort 5 – 6 timer på en sånn prøve.
      Så er det perioder med konferansetimer, elever med tung problematikk som genererer masse møtevirksomhet på kveldstid, telefoner osv. Husk at alt dette nå ligger i min post og lønn. Jeg får ikke noe ekstra for det. Det er jobben min, – og jeg liker det.
      I løpet av året kan jeg ha arbeidsuker helt ned mot 30 timer.Det er ikke mange av dem, men de er der. De tøffeste ukene jobber jeg godt over 50 timer. Mellomtimene på jobben går stort sett med til møter og forberedelser. Det betyr at søndagene er rettedager. Omkring 3 søndager i måneden er arbeidsdager, – ikke alltid fulle arbeidsdager. Jeg jobber mellom 4 og 6 timer. Det er også vanlig å legge innlevering av tekster til fredagene før høstferie, vinterferie osv. På den måten kan et par dager av friuka brukes til jobbing.
      Fordi klassen er så stor, deles den oftest i to grupper. Den ene har for eksempel norsk, den andre matematikk. Hvis mattelæreren er syk, velger jeg ofte å si nei takk til vikar. Vikaren kjenner ikke klassen, og er kanskje ikke inne i emnene. I stedet skyver jeg opp foldeveggen mellom romma og tar hele gjengen alene, 53 elever, og underviser dem i mitt fag. Elevene våre får så godt som aldri ukjente, uforberedte vikarer, – heller ikke når lærere er på kurs. Da tilpasser vi timeplanen sånn at all undervisningen blir effektiv.
      Hvor ligger problemet, Kristin Clemet? Har du mindre tillit til meg og min sjef enn du har til andre sesongarbeidere (Jfr leger, plattformarbeidere)? Hvilke fordeler vil elevene høste hvis jeg skal jobbe fast 37,5 timer pr uke? Det vil nødvendigvis utløse overtidsbetaling når ting må skje på kveldstid (Og tro meg, – det gjør det.). Tekster og prøver vil først være ferdig rettet flere uker etter at elevene leverte dem inn. Slik det er i dag, står jeg til skolens disposisjon hele uka. Fordi store deler av arbeidstida mi er utenfor klasserommet, står jeg til sjefens disposisjon. Det er fleksibilitet.
      Det er klart jeg opplever det som et privilegium å ha de lange fri-periodene. For meg er disse ukene en fordel ved jobben. Det er en del andre sider ved yrket som ikke er like positive: Søndagsjobbing, hektiske perioder med lange arbeidsdager, høyt tempo, elever med tung problematikk, mange ulike arbeidsoppgaver …
      Tenk at jeg gadd skrive denne lange kommentaren. Du har neppe tid til å lese den. Kom heller på besøk og se hvordan vi har det, hva vi jobber med, hvilket tempo det er og hvordan det svinger i klasserommet når 53 flotte fjortenåringer og en lærer eller to jobber sammen. Jeg elsker jobben min, både turboperioder og friperioder.

    24. Takk for mange kommentarer! Jeg skal forsøke å besvare noen av dem.
      Til Geir: Jeg gir deg poeng for et godt retorisk spørsmål, men til substansen: Det er flere grunner til at jeg tror det kunne være fornuftig med noe fastere rammer for lærernes arbeidsdag: 1) Det kan redusere kompleksiteten i styringen av skolen, 2) det kan øke kontakten mellom lærere og elever, 3) det kan lette samarbeidet mellom lærerne og andre kolleger på skolen, 4) det kan gi en bedre utnyttelse av lærernes arbeidstid – til fordel for både elevene, ledelsen og lærerne selv, og 5) det kan gi et bedre og mer stimulerende arbeidsmiljø.
      Til John-Arve: Du har rett i at skolen, og dermed lærerne, har fått mange nye oppgaver – også mange oppgaver de ideelt sett ikke burde ha. Det er jeg enig i. Derfor er jeg også enig i at det er viktig å avbyråkratisere skolen. Jeg tror likevel ikke dette berører mitt poeng, for jeg tror ikke det er riktig at tiden med elever “blir knappet ned”. Sett over tid er det vel snarere omvendt: Undervisningsplikten (“leseplikten”) har økt noe, og rektor har fått styringsrett over litt mer av tiden.
      Til Nina: Jeg har ikke skrevet at det “alltid” er to lærere på 28 elever. Men gjennomsnittlig er det i Norge ca. 12 elever pr elever i grunnskolen – og enda færre elever pr lærer i videregående. Det er forskjell mellom kommunene, men såvidt jeg husker, var det i 2005 bare fem kommuner i Norge der gjennomsnittlig antall elever pr lærer var over 15 – og da bare såvidt over 15. Fordelingen på skolene varierer selvsagt også – det er opp til kommunene og fylkene å fordele ressursene – og dette bør man finne informasjon om på http://www.skoleporten.no Hvordan det arter seg i praksis på skolene, avhenger av hvordan man har organisert arbeidet. Noen ganger kan det være svært viktig at to eller flere lærere arbeider sammen – andre ganger er det ikke viktig.
      Jeg er enig med deg i at mange av lærernes arbeidsoppgaver må løses fortløpende, og det er også derfor man legger til grunn at lærere har en lenger arbeidsuke enn andre. De må dels ha det for at arbeidsåret – målt i timer – skal bli like langt som alle andres arbeidsår – dels må de ha det, fordi arbeidet krever det. Skoler som har innført mer faste rammer for arbeidstid, f.eks. fra 08.00 – 15.30, dekker derfor ikke den ukentlige arbeidstiden lærerne faktisk har. De må fortsatt arbeide utenom denne kjernetiden. At norske lærere bruker mindre tid med elevene enn lærere fra andre land fremkommer både av statistikk og forskning: OECD har statistikk som viser hvor mye undervisningstid (“leseplikt”) lærere i ulike land har – og komparative studier, som f.eks. TIMSS, viser det samme på andre måter. Til ditt råd om “observasjonsrunde”: Jeg har vært utdanningsminister i fire år, og jeg har vært på utallige skoler og vært i kontakt med svært mange lærere og skoleledere – i tillegg til at jeg har studert mye forskning. Jeg har også prøvd meg som lærer (riktig nok for lenge siden) og har både nære venner og familiemedlemmer som er lærere. I tillegg er jeg mor og bonusmor til fire barn. Så litt erfaring og kunnskap har også jeg.

    25. Til Tove: Jeg vet at oppgavene er mange – slik er det i mange andre jobber også. Jeg tror likevel det er lurt at man åpent diskuterer mulighetene for en forbedring av måten skolen virker på. Offentlig sektor er svært viktig for vårt samfunn og vår velferd, og vi vet at den ikke alltid fungerer optimalt. Mye kan sikkert gjøres bedre, men et første premiss for overhodet å få det til, er at man kan ha en åpen og konstruktiv samtale om mulige forbedringstiltak. Jeg syns også at dette er et tema som burde bli bedre kjent, slik at flere kunne si sin mening. Skolen er jo noe vi alle har en like stor rett til å ha en mening om.
      (Jeg ser nå at jeg har svart et par av dere før, men det skader vel ikke med et ekstra svar :))
      Til Nina: Jeg tar ikke opp dette, fordi det er et problem at lærerne har mye fri. Jeg skriver jo at lærerne har det samme arbeidsåret – målt i timer – som alle andre. Det er bare organisert på en annen måte. Jeg forstår egentlig ikke hvordan min blogg kan leses på en annen måte? Det jeg diskuterer, er om organiseringen av arbeidet er optimal – ikke om arbeidstiden er lang nok – for den er, for å gjenta, nøyaktig den samme som for alle andre arbeidstakere. (At man kaller avspaseringen om sommeren for “ferie”, syns jeg må være ok. Det gjør alle, også Utdanningsforbundet og lærernes selv, i praksis.) Du spør hva jeg konkret ønsker: Jeg har ikke et fasitsvar på det, men jeg tror det hadde vært klokt om noe mer av arbeidstiden ble fast og bundet til skolen. Det betyr ii seg selv ngen endring for elevenes skoleår.
      Til Kathrine: Jeg syns jeg har skrevet et saklig innlegg – mens du svarer med ironi og sarkasmer, og da er det vanskelig å diskutere. Men når du spør hvordan jeg mener at lærernes arbeid kan organiseres innenfor 37,5 timer pr uke, så er mitt svar at jeg ikke tror det. Lærerne har, fordi svært mange av oppgavene må løses fortløpende og ikke kan løses i f.eks. juli, en lenger arbeidsuke – målt i timer – enn andre arbeidstakere har. Men det forhindrer ikke at man kan binde noe mer av tiden til skolen. Slik er det også på mange andre arbeidsplasser.
      Til Erik Lind: Jeg er igrunnen enig i det du skriver, men kan det tenkes at dette er lettere å få til med mer tilstedeværelse, mer kollegialt arbeid og bedre ledelse?
      Til Vibecke Vikebø: Nei, det fungerer ikke sånn – heller ikke i arbeidslivet for øvrig. Lærere må, som mange andre arbeidstakere, være fleksible og jobbe mer når det kreves mye og mindre når det kreves mindre. Poenget er vel at det samlet sett holder seg innenfor et arbeidsår målt i timer (mange, mange i vårt samfunn jobber selvsagt mye mer enn det, men det er ikke poenget her). Men dette er jo ikke til hinder for at lærerne har noe mer stedbunden tid enn de har i dag.
      Til Jan Geir Ollestad: Jeg har ikke anledning til å sjekke nå, men jeg mener bestemt at min opplisting er sitert fra et “offisielt” dokument om arbeidstidsavtalen. Ellers reiser du et interessant spørsmål om yrkets attraktivitet. Jeg er enig i at det neppe vil være attraktivt å bli lærer, hvis det er så ille som mange lærere fremstiller det, bl.a. her på bloggen min. Men hva får deg egentlig til å tro at det er så mye verre å være lærer enn å ha et annet yrke?
      Marit: Hvis du leser mitt innlegg, så kan du umulig misforstå det jeg skriver om lærernes arbeidsår. At jeg kaller det ferie – når det formelt sett er pålagt avspasering og ferie – kan ikke være et stort problem. Dette er innarbeidet språkbruk blant lærere og i Utdanningsforbundet. Man kan tvert om si at jeg bidrar til folkeopplysning når jeg forklarer at lærerne faktisk har et arbeidsår likt alle andre. Mange TROR at lærerne ikke har det, nettopp fordi de IKKE kjenner til arbeidsavtalen og dens innhold.
      (Nå må jeg gå, men jeg skal svare resten senere.)
      Hilsen Kristin

    26. Hei Kristin!
      Jeg er Høyremann (medlem) – og lærer i grunnskolen. For det meste synes jeg Høyre har en fornuftig skolepolitikk, men kampen mot lærernes arbeidstidsavtale, har jeg aldri helt forstått.
      Det jeg gjør og det jeg mener, er som oftest rasjonelt begrunnet. Det har en hensikt. Det er henskitsmessig.
      Derfor har jeg noen spørsmål til deg – jeg klarer nemlig ikke å finne svaret i ditt innlegg:
      Hvorfor er det så viktig for deg at lærernes arbeidstidsavtale må endres/fjernes?
      Hvorfor er det så viktig for deg at at lærerne jobber PÅ SKOLEN fra 8 – 15.30 hver dag – selv når det ikke er elever tilstede?
      Jeg opplevde den samme holdningen hos ett medlem i mitt lokalparti for noen år siden. Hun sa: “Nå MÅ vi få disse lærerne inn i “normal” arbeidstid!” Noen begrunnelse fikk jeg ikke. Det virker som om det “gnager” enkelte Høyrefolk at vi har annerledes arbeidsår en de som har “normale” yrker. Jeg lurer på hvorfor?
      Tror du skolen blir bedre av å endre arbeidstidsavtalen vår?
      Har du selv jobbet som lærer?
      Har du tenkt til å gå til kamp mot andre grupper som har annen arbeidstid – f. eks. oljearbeider (de tjener forresten mye … MYE mer enn en lærer, også)?
      Kunne du i et svar til meg begrunne hvorfor du vil avtalen vår til livs? Vær så snill!
      Mange takk!
      Mvh
      peevee

    27. Du skriver at du kanskje ikke tror 37,5 timers uke er løsningen. Må jeg minne om at på barnetrinnet har vi allerede en tilstedeværelse på 33,3 timer eller ca 33 timer og 20 minutt pr uke. Om du IKKE tror 37,5 timers arbeidsuke er det gunstigste ser jeg ikke revolusjonen som skal komme om en skal lande på en binding midt imellom, for eksempel 35 timer pr uke.
      Men du mener kanskje motsatt, at vi skal binde 40 timer til arbeidsplassen pr uke. Korte ned på antall avspaseringsuker.Øke undervisningsplikten og fortsette med kveldsarbeid, (siden foreldrene vi skal samarbeide med er på jobb på dagtid.)
      God tenkt, lykke til med rekruteringen til yrket. Den korte tiden du var lærer var det fra juni til august ?
      Problemet er ikke at vi har gode avtaler. Problemet er at man krever og ønsker en formidabel innsats fra dagens lærere, men man vil ikke betale for det.
      Om jeg ønsker å bygge et hus må jeg betale snekkeren det han skal ha i lønn. Om jeg syntes det koster for mye, kan jeg ikke be snekkeren gå ned i lønn, men jeg kan bygge et mindre hus.
      Om du ønsker mer undervisning får du betale for det. Ikke trikse med regningen,( forandre på arbeidstidsavtalen,) slik at du får råd til undervisningen du ønsker deg.

    28. Til Gunnulv – og flere andre: Jeg skriver ikke bloggen min på vegne av Høyre. Jeg har siden 2006 ledet en partipolitisk uavhengig tankesmie – Civita. Vil dere vite mer om den, så se på hjemmesiden vår – http://www.civita.no – og skriv gjerne inn epostadressen deres, hvis dere vil ha tilsendt våre nyhetsbrev, invitasjoner til møter og våre publikasjoner (mange lærere bruker publikasjonene og møtene våre i undervisningen). Overføringen av forhandlingsansvaret til KS var, etter min mening (og igrunnen alle de politiske partienes mening) riktig og nødvendig. Det er svært uheldig at en arbeidsgiver ikke også har ansvaret for å forhandle lønns- og arbeidsvilkår med sine ansatte – i tillegg til at det er temmelig kuriøst. Ingen andre yrkesgrupper forhandler med andre enn sin egen arbeidsgiver. Jeg erindrer ikke i farten at jeg gikk inn for å “sparke” udugelige lærere, og at jeg senere beklaget det – men min oppriktige mening er nok omtrent den jeg først ga uttrykk for: Lærere som ikke duger, bør ikke være lærere – akkurat som “udugelige” tannleger, leger og ingeniører også bør gjøre noe annet. Slikt håndterer man på de fleste arbeidsplasser, men heldigvis sjelden ved at noen må “sparkes”. Gode medarbeider- og utviklingssamtaler hjelper som regel folk til å stake ut en ny kurs, dersom man er på feil spor.
      Til Bjørn Andresen: Jeg kommer neppe til å være i posisjon til å arbeide med dette i fremtiden, men etter min mening vil særlig to ting være viktige for å rekruttere nok gode lærere i fremtiden: Det må skapes mer interessante karriereveier for lærere, og vi må aksepetere større grad av individuell lønnsfastsettelse. Ikke noe av dette – men særlig ikke det siste – kan “påtvinges” lærerne, hvis de ikke vil – så det må eventuelt bli et resultat av forhandlinger. Og da tipper jeg det vil ta lang tid :).
      Til Malmbekk: Jeg mener jeg har god kjennskap til skolen (også fordi jeg har vært vikar), men jeg mener prinsipielt at skolen må tale og sette pris på at folk utenfor skolen diskuterer skolen og skolepolitikk. Dette er vårt felles eie, og derfor bør ethvert seriøst engasjement møtes med respekt og ikke med sarkasmer og ironi – det er nemlig veldig skadelig for skolens rennomme, tror jeg. For øvrig er jeg forbauset over at du greier å lese innlegget mitt som om jeg ikke forstår hvordan lærernes arbeidsår er – jeg skriver jo uttrykkelig at det er like langt som alle andre arbeidsår, målt i timer.
      Lærerinna: Ja, det er veldig travelt i mange jobber – men du bekrefter i hvert fall det jeg selv skriver: En arbeidsuke for en lærer, målt i timer, er lenger enn for andre arbeidstakere – fordi timene skal fordeles på færre uker – mens det skal brukes flere uker til avspasering og ferie.
      Til Pål O Møklegaard: Takk for konstruktivt svar! Jeg er enig i at det er mye som må diskuteres, dersom man skal ha mer bundet tid. Men hva tror du om leseplikten (undervisningsplikten)? Kan lærerne undervise mer?
      Til Pål: Jeg syns ikke det er noen vits i å spørre om motiver. Alle borgere har rett til å interessere seg hvordan vi kan få en best mulig offentlig sektor, inklusive en best mulig skole. Når det gjelder tall og statistikk, vil jeg anbefale SSB eller Utdanningsdirektoratets hjemmeside: http://www.utdanningsdirektoratet.no . Der finner du bl.a. en publikasjon som heter Utdanningsspeilet, som utgis årlig, og som inneholder mye spennende informasjon.

    29. Til LMM: Vanskelig å diskutere med folk som velger å være usaklige, så det dropper jeg.
      Til Hege: Takk for en veldig konstruktiv, leseverdig og hyggelig kommentar! Jeg syns du har mange viktige poenger, men tror også vi kunne diskutert videre. Du har rett i at mange, som lærererne, har sesongbetont arbeid, variablet arbeid, hektiske og mindre hektiske perioder osv. Men jeg tror man på mange andre arbeidsplasser har mindre rigide systemer for å håndtere dette, og at det også kan være en fordel. Jeg kommer vel neppe på besøk til din skole nå, men jeg kan “trøste” deg med at jeg antagelig har “verdensrekord” i skolebesøk i Norge fra den tiden jeg var utdanningsminister!
      Hei Peevee: Jeg tror jeg gjennom mange av svarene over har forklart hvorfor jeg mener at arbeidstidsavtalen bør endres/forenkles. Men dette har ingenting med partiet Høyre å gjøre – jeg tror ikke Høyre har noen bestemt mening om dette. KS, der alle partier er representert, har kanskje en mening – men altså ikke Høyre (eller de andre partiene) på riksplan, såvidt jeg vet.
      Til Anders: En endring av arbeidstidsavtalen ville ikke bare dreid seg om å binde en viss tid til skolen – det ville jo også omfatte endringer i hvordan den samlede arbeidstiden skal brukes. Som det fremgår av den opprinnelige bloggen min, er det avsatt bestemte “kvoter” til de ulike delene av arbeidet – og disse “kvotene” er jo tross alt ikke en del av skaperverket. Kanskje kan det gjøres på en annen måte?

    30. Hei.
      Tid kan jo som kjent ikke brukes to ganger, og arbeidsdagen blir jo mer enn full slik den er nå. Mange ganger ønsker jeg egentlig at jeg hadde hatt mer tid til å forberede undervisning, gjøre konstruktivt etterarbeid, og ikke minst tid til elev- og foreldresamtaler. Jeg tror at noen nøkler til god skole ligger der, i tillegg til å ha tid til tett og nær oppfølging av elevene og foreldrene (kvalikativ tilstedeværende. Mye av papirarbeidet og møtevirksomheten er dessverre tidstyveri), at læreren er tydelig voksen, at elevene vet at læreren stiller opp og er på “deres side”, at læreren har klare forventninger til alle elevene, at læreren har yrkesstolthet (faglig og pedagogisk) og overskudd. til å sette sine planer ut i livet. Min visjon er å kunne holde langt mer spennende undervisningstimer med høyere kvalitet enn hva tilfellet er i dag. Nå må jeg ærlig talt nøye meg med å gjøre jobben “bra nok”. Jeg føler ikke alltid at “bra nok” er bra nok. Ambisjonene mine er høyere enn hva jeg faktisk får tid til. Det er mulig, men diskutabelt, at “leseplikten” kunne økes noe dersom administrative oppgaver ble redusert. Jeg tror rett og slett at økt undervisningsplikt slik forholdene er i dag vil gi lavere kvalitet. Som nevnt i forrige innlegg (sd) bør man også se til at lærernes kontorarbeidsplasser blir mer funksjonelle og “up to date”. Jeg tror vi ville spare både tid og krefter på det. Viktig å ha mulighet for tanke, refleksjon og konsentrasjon.
      Læring er uhyre viktig, men det er også viktig å huske på at skoletiden har en egenverdi for elevene, og dermed for samfunnet (nå og på sikt). Den sosiale arenaen skolen er, vil elevene benytte og operere innenfor. Sosial aktivitet vil alltid oppstå der mennesker samles, og det er slik det skal være. Da er det viktig at lærerne er på banen og benytter muligheten til å komme inn på elevene. For å oppnå maksimal læring må en vite hvordan eleven tenker og kjenne deres verden. Det gir effekt, men det tar litt tid. Vi må også huske at det er viktig å gi opplevelser av tilhørighet, fellesskap, varme, anerkjennelse, solidaritet, demokratisk tenkemåte osv osv. (Å huske på læreplanens generelle del, rett og slett). Kan vi skape en skole som både gir god læring og gode opplevelser, så tror jeg vi får en skole det svinger av. Jeg elsker mitt yrke og tenker mye på hvordan jeg skal utøve det best mulig. Gi oss tid og lov til det!
      Og til slutt: professor Thomas Nordahl har svært mye klokt å si om skole. Les ham, snakk med ham, og se om du ikke vil anbefale hans tankegods når du reiser rundt og snakker med skolefolk.

    31. Kristin:
      Eg ser frå kommentarane dine at innlegget kanskje blir tolka “værre” enn det du eigentleg meinar?
      Eg vil gjerne kommentere nokre få punkt:
      “Fordi det er så komplekst er lærernes arbeidsgiver, dvs. kommunene, opptatt av å få til forenklinger og større styringsrett over arbeidstiden, slik det er på alle andre arbeidsplasser.”
      Skulen er ikkje som andre arbeidsplassar. Du må hugse på at lærarar er høgt utdanna personar, ikkje berre innanfor sitt fagfelt, men også med mykje kunnskap om leiing. Lærarar _vil_ ha så stor grad av sjølvstyring over eiga arbeidstid som mogleg.
      “Lærerne, derimot, vil gi minst mulig.”
      Ærlig talt, dette er ein unødvendig skrivemåte. Som andre har sagt før vill du nok ha komme lenger ved å spele på lag med lærarane, heller enn å komme med slike utsagn.
      “Lærerne vil bl.a. ikke utvide arbeidsåret (altså ikke redusere ferien) (…)”
      Nei, sjølvsagt vil me ikkje det? Eg tvilar sterkt på at du vil finne andre yrkesgrupper som frivillig ville redusert ferien sin.
      Eit større spørsmål er likevel: korleis skulle ein ha utvida arbeidsåret? Kva utbytte har skuleverket av at eg sit på arbeid nokre veker ekstra i juni/juli? Kva skal eg gjere desse vekene? Rette prøvar og gi tilbakemelding på innleveringar?
      Om du meinar eg skal bruke tida på planlegging og kompetanseheving, seier eg ja takk til det. Eg set meg gjerne på skulebenken ei veke eller to. Men då vil årsverket mitt auka frå ca 1700t til ca 1800t, og _det_ går eg ikkje med på.
      Kom med konstruktive forslag, så får du konstruktive tilbakemeldingar.
      “(..) de vil ikke avgi selvstendig tid til rektor (altså ikke gi arbeidsgiver mer styringsrett)”
      Nei! Som sagt tidlegare, lærarar _vil_ ha så mykje innflytelse på eiga undervisning som mogleg. Det er vel ikkje rart? Det er allereie gale nok på mange skular, med rektorar som krev både det eine og det andre av oppmøter og ekstra-timar utan betaling.
      “(..)og de vil ikke ha vanlig arbeidstid som f.eks. en fast arbeidstid fra 08.00 – 15.30, som ville forutsette at de måtte være til stede på skolen.”
      Nei, det vil me ikkje, er det rart? Me vil ha frihet til å bestemme sjølv kvar me skal gjere det arbeidet som ikkje krev at me er på skulen. Me har likevel mykje tid der me _skal_ vera på skulen for å vera tilgjengelige for rektor. På min skule er det truleg nokre som ikkje er fleire timar på skulen enn nødvendig, og heller arbeidar heime, medan andre vel å bruke meir tid på skulen.
      “Det foregår riktig nok en del forsøk med avvikende arbeidstid, og særlig de yngre lærerne er ofte fornøyd med det – men slike forsøk er altså ikke normen i norsk skole.”
      Dei yngste er kanskje dei mest engasjerte og entusiastiske? Gi dei eit par år, så roar dei seg nok 😉
      Eg trur du må tenkje på vidare lærarrekrutering, samt å behalda dei som er i læraryrket nå. Eg sjølv er 30 og undervisar i realfag på vidaregåande. Eg likar å undervise, eg likar elevane, eg likar kollegaene mine, og eg likar at eg til ei viss grad har moglegheit til å bestemme når/kvar eg arbeidar, og sjølvsagt likar eg “sommarferien” svært godt. Dersom du endrar på arbeidssituasjonen min i særleg grad, ved å ta i frå meg sjølvbestemming, vil eg ta hatten min, pakke duffel-baggen min og finne meg ein nordsjøjobb som betalar mykje meir.
      Så enkelt er det.

    32. Eg har endå til gode å finne ei god forklaring frå deg på korleis meir bunden arbeidstid skal:
      1) “redusere kompleksiteten i styringen av skolen”
      2) “øke kontakten mellom lærere og elever”
      3) “lette samarbeidet mellom lærerne og andre kolleger på skolen”
      4) “gi en bedre utnyttelse av lærernes arbeidstid – til fordel for både elevene, ledelsen og lærerne selv”
      5) “gi et bedre og mer stimulerende arbeidsmiljø.”
      Før du kan sannsynleggjere at meir bunden arbeidstid vil gje slike resultat, kan eg berre ikkje ta innspelet ditt seriøst.
      Er poenget ditt at vi bør ha meir undervisning, så må ein også få kompensert for dette med høgare lønn. Det verker ikkje som om du er villig til å seie at dette er målet, med reine ord.
      Eit anna poeng: Grunnen til at vi i Noreg har låg leseplikt, er at vi har forhandla fram reduksjon av undervisninga som ei motyting til fleire pålagde oppgåver og KS` generelle motvilje til å gi lærarane lønnsauke.
      Eit siste spørsmål: Kor lang er erfaringa di frå skulevesenet som lærar?

    33. Jeg har jobbet i det private næringslivet i 30 år. I tolv av disse har jeg drevet min egen bedrift med ansatte. Jeg har vært med på å vitse om lærernes arbeidstid og ikke minst ferie. Det slår alltid godt an.
      Nå er jeg blitt lærer selv, og har undervist på videregående skole i 6 år. Til å begynne med syntes jeg det var en mye mer behagelig arbeidstid som lærer, ikke minst i forhold til ferie i sammen med familien. Men etter hvert må jeg innse at jeg faktisk bruker like mye tid – om ikke mer, på jobben etter at jeg ble lærer.
      Jeg har ingen problemer med å dokumentere 43,5 timers arbeidstid i snitt hver uke, og store deler av vinter- og høstferien går med til retting og planlegging av neste undervisningsprosjekt. Det finnes nok en del lærere som tar lettere på det enn andre, eller underviser i fag som ikke er så dynamiske i forhold til utvikling i samfunnet. Men jeg registrerer at mine kolleger jobber knallhardt og er ganske utslitte når det nærmere seg ferie. Hvis du spør min familie vil de også bekrefte at det er veldig mye arbeid å være lærer. I hvert fall hvis en er plikoppfyllende og ønsker å gjøre en god jobb. Selv stemmer jeg Høyre i år, og har stor forståelse for arbeidsgivers synspunkter i mange sammenhenger. Men jeg tror det er uklokt å rokke ved arbeidstiden til lærerne. Da mister du de beste, og sitter igjen med mange utslitte lærere.
      Det høres populært ut å angripe lærerne og skrive at de har en stor del arbeidstid de ikke kan gjøre rede for men sannheten er nok en annen. Du får ikke bedre lærere med den linjen.

    34. Jeg er lærer i kommunenorge og er kontaktlærer for 31 elever, jeg har ALDRI assistent eller annen lærer med meg i undervisningen. Jo jeg har elever på BUP, PPT, PSYKOLOG, BARNEVERN, jeg er på tlf. og mail 24/7. Når helgen kommer evaluerer jeg elevarbeid, mens far som jobber i det private tar med våre barn på aktivivteter. Jeg vil gjerne se regnestykket ditt over antall elever og lærere, du mangler flere faktorer her. En vanlig gruppe/ klasse er på 30- 32 elever i kommunenorge. På tide å se opp fra tallmatrisene, kom gjerne på besøk til vår skole. Når skolen trenger vikar, blir ikke lærerne brukt pga det er billigere med ufaglært arbeidskraft.kke fordi lærerne er uvillige. Jo jeg vil ha etterutdanning og har søkt flere ganger, men jeg får avslag hver gang slik som mine kollegaer. Ditt syn gjør faktisk at flere av oss lærere slutter, vi gidder ikke mer. Her må realiteten på bodet og ja vi går mot lærermangel.

    35. For min del er kanskje ikkje dette så dumt. Då vert det gjerne slutt på å arbeida heile sundag ettermiddag for å førebu undervisningsopplegga til veka som kjem. Når eg kjem heim frå jobb så har eg fri, og ikkje slik at eg må setja meg ned for å retta leksearbeid, prøvar eller tentamenar. Det vert heller ikkje aktuelt å organisera foreldresamtalar/foreldremøter på ettermiddagen, for dette må då inn i den vanlege “kontortida”. Jobbtelefonen vert sjølvsagt slått av utanom arbeidstid. Er det noko ein forelder lurar på, eller vil gje beskjed om, så får han/ho vente til etter klokka 08.00 neste dag.
      Det store mysteriet er berre; kven er det som skal gjere dette som eg, og alle andre lærarar, har gjort i “fritida” vår dersom me skal inn i tradisjonell 8-16 arbeidstid? Dersom du får viljen din Clemet, vil nok alt det usynlege arbeidet ein lærar gjer endeleg verta synleg i og med at det ikkje lenger vert gjort…

    36. Er dette et forslag som du kommer til å stille ovenfor stortingsrepresentantene, også. Slik å forstå så tar dere jo ferie i midten av juni, og starter ikke opp før første hverdag i oktober. Hele 15 uker sommerferie?

    37. Altså Kristin Clemet: Lærernes arbeidstidsavtale er som den er fordi det er et yrke med ujevnt arbeidspress. Behovet for å jobbe i sommerferien er minimalt, for da er det ikke elever på skolen. Man kunne riktignok ha faglig oppdatering osv. da, (i alle fall hvis det holdt en vesentlig høyere kvalitet enn det mølet vi vanligvis tilbys).
      Det er imidlertid rettingen og annet for-og etterarbeid som skaper de store svingningene i arbeidsmengde. Mange er nødt til å gjøre dette både på skolen og hjemme, og mye på en gang, slik at elevene får tilbake vurderingene innen rimelig tid. For min del er det ikke uvanlig å ta kvelden i 23-tiden i de verste periodene.
      Hva er så poenget med å binde mer tid på skolen? Noe sier meg at “en bedre utnyttelse av lærernes arbeidstid” vil bety at man da vil miste den siste rest av tid til å rette på skolen. Det er allerede vanskeliggjort av ugunstige arbeidsrom, diverse distraksjoner, tidstyver og alle de andre tingene man er pålagt å gjøre. Da vil man altså flytte enda mer tid over på kveldstid, helger og ferier, som jo er tid som mange i samfunnet regner som fritid. I realiteten vil dette bety økt arbeidsbelastning. Økt arbeidsbelastning uten kompensasjon vil de fleste arbeidstagere se på som negativt.
      Hvis man så i tillegg skal utvide lærernes skoleår (dvs. korte inn på ferien), og smøre lærernes arbeidstid utover flere dager i året, vil en lærer, hvis hun forholder seg til det nye antallet timer i uken, ikke ha sjanse til å kunne gi tilbake vurderinger innen rimelig tid, og må antagelig også redusere antallet vurderinger.
      Med mindre man ser for seg at lærerne skal fortsette å jobbe 43 timer i uken, OG binde mer tid til andre ting enn retting OG krympe ferien. Men jeg regner med at det ikke det du tenker på, Kristin Clemet?
      Å gå over til å jobbe mer enn 100% stilling, til og med uten å få noe kompensasjon for det – det er det ikke mange yrkesgrupper som hadde gått med på, gitt.

    38. Er selv lærer. Kuttes arbeidstidsavtalen og vi får arbeidstid som alle andre arbeidstakere, så blir det interessant. Prøver, tentamener og annet jeg nå retter hjemme vil med arbeidstid 0800-1530 kun bli rettet i denne arbeidstiden. Med møter og alt annet som dyttes inn i arbeidsdagen vil juletentamen være rettet til påske… Og ingen inspirerer i friminuttene – for da har lærerne sin nye arbeidstid – nemlig ubetalt spisepause. Med dårligere arbeidstidsordning og mindre ferie kan jeg like godt jobbe i bedre betalt jobb i det private. Lykke til med nedbyggingen av norsk skole!

    39. Hei Katrine! Poenget er selvsagt at det med mer bundet eller fast arbeidstid på skolen også gjør det mulig å fylle arbeidstidsavtalen med et annet innhold, f.eks. mer tid til undervisning og/eller styringsrett over mer tid for rektor.

    40. Hei Kristin!
      Du har tidligere vært opptatt av kvalitet i skolen, har du nå helt gått bort fra at det er viktig? Det er helt respektløst overfor så vel lærere som elever å foreslå mer tid til undervisning. Jeg er langt fra objektiv i min vurdering, men vet av erfaring som lærer de siste 13 årene at kvaliteten i undervisningen blir lagt i planleggingsarbeidet. Og nettopp tid til planlegging blir det dessverre stadig mindre av.
      Kvaliteten i skolen ble forringet ved at kommunene overtok ansvaret fra staten. Store forskjeller mellom kommunene bør være nok bevis for den påstanden. Kvaliteten i skolen ble også forringet ved at klassedelingstallet ble fjernet. Du hevder at skolene ikke behøver å organisere undervisningen i så store grupper. Alvorlig talt, Kristin! Det er ikke pedagogiske valg som fører til organiseringen, men trang kommuneøkonomi. Du fjernet vel også i din tid klassebegrepet, men det har kommet tilbake. Du hevder videre at foreldre ikke er klar over at det ofte er to lærere i store grupper på småtrinnet. Det er en helt virkelighetsfjern påstand. Med mindre du her tenker på spesped.lærere, eller andre voksne som f.eks. assistenter. Tro meg, de ekstra voksne det da er snakk om, er det et reelt behov for, men ordningen kommer enkeltelever til gode. Fortsatt er det den ene pedagogen som skal følge opp hele klassen.
      Du skriver om arbeidstidsavtalen vår at vi har mellom 400 og 540 timer selvstendig tid. På barnetrinnet er denne tiden 387,5 timer. I praksis vil dette si så vidt over ti timer per uke til for- og etterarbeid. Da hørtes det kanskje ikke så mye ut, eller hva? Det som forundrer meg mest er at du ikke dveler litt over hva denne tiden egentlig innebærer. Du ramser opp 740 timer til undervisning, og kvaliteten av disse 740 timene blir lagt i de 387,5 timene vi har satt av til selvstendig tid. Det er forøvrig også i denne tiden etterarbeid som f.eks. retting ligger, noe tidligere kommentarer allerede har påpekt at det er alt for lite tid til. Disse 387,5 timene blir av politikere stadig fylt med nye krav til dokumentering, kartlegging, testing, oppfølging av tester, sammenligning av resultater, krav til å diskutere hvordan vi kan skåre bedre i kartlegginger og tester og krav om å sette oss nye mål for resultater i kartlegginger og tester. I det hele tatt er det et snevert syn på læring som ligger politisk til grunn. Og det samme snevre synet åpenbarer du, når du hevder at “mer tid” til undervisning vil være en god omorganisering av tiden til læreren. Er det virkelig ikke viktig hva vi gjør i klasserommet? Skal vi bare være der? Oppbevarer vi bare elevene på skolen? Eller har innholdet noe si for kvaliteten på undervisning og læring? Hvis innholdet er viktig bør du snarest be om unnskyldning for angrepet på arbeidstidsavtalen vår. Jeg mistenker at det ikke er pedagogikk og elevenes beste som ligger bak tankene du har smidd, det er vel heller økonomi som er styringsbarometeret?

    41. Hvorfor gå rundt grøten: Kan du komme med en modell for hvordan du tenker deg at lærernes arbeidsår skal være? Hvordan vil du bruke de ca 1700 timene?
      Hvor er forskningen som viser at jo mer av lærernes tid som legges til det du kaller faste rammer, jo bedre (kvalitativt sett) blir lærersamarbeidet, elev-lærer samarbeidet, lærer-foreldre samarbeidet og lærer-ledelse samarbeidet? Gir mer bunden tid mer undervisningskvalitet?
      Hva skal lærerene gjøre mer av, og hva skal de gjøre mindre av i fremtiden?
      Hvorfor bruker du ikke Finland som eksempel på god skole? Her har de aller fleste lærerne høy utdannelse, god lønn og ikke minst: Politikere som har gitt lærerne stor grad av tillitt og mye selvstendighet til å utføre undervisningsoppgaver.
      Slutt å dekke deg bak at du kun skriver for tankesmien Civita. Du er først og fremst politiker!

    42. Du skriver at jeg bør være tilstede når elevene er tilstede. Det er jeg allerede, med unntak av en time i uka. Når så er tilfelle, hva ønsker du så å oppnå med at jeg skal være tvunget til å være mer på skolen? Det hender jeg er der mer, andre ganger er det fint å kunne legge alle prøvene utover spisestuebordet og se på dem samtidig.
      Hva mener du jeg skal gjøre mindre av, dersom du mener jeg skal undervise mer?
      Å undervise ungdomsskoleelever er relativt kraftkrevende, og jeg er usikker på hvor mange timer som er grensen for at jeg skal klare å holde intensiteten oppe. Enkelte dager underviser jeg allerede fem timer, og da kjenner jeg at det røyner på.

    43. Jeg er forundret over at det eneste vi ikke ønsker å kopiere fra Finland, som resultatmessig scorer høyt over Norge på PISA testene, er arbeidstiden. Finske lærere har lavere leseplikt og arbeidsgiver har følgelig styringsrett over en mindre del av arbeidstiden enn her hjemme.Lærerne har tidligere hatt en stor grad av styring over egen arbeidstid, men den er som du selv sier redusert de siste årene. Resten av arbeidslivet etterstreber en større grad av oppmykning av rigide arbeidstidsordninger med hjemmekontor o.l. mens man med lærerne går motsatt vei. For meg virker dette underlig. Med tanke på å rekruttere de “skarpeste knivene i skuffa” tror jeg ikke slike virkemidler som virker. Arbeidslivsforskning viser vel at det er arbeidstakerens indre motivasjon, lærernes eget ønske om elevenes beste, som gir de beste resultatene. På den bakgrunn tror jeg ikke politikernes bruk av skolen som ideologisk slagmark der alle unntatt lærerne har noe de skulle ha sagt om skolens utvikling har vært heldig. Stadig press om mer styringsrett over arbeidstid, til dels injurierende uttalelser om lærerstanden(bla. et visst brev fra en lærer til daværende undervisningsminister som ble brukt som et slags bevis på standens udugelighet) og KS` systematiske arbeid for å stagnere lærerlønningene har ført til en uro skolen godt kunne klart seg foruten og et hardt og lite konstruktivt klima mellom lærerne og arbeidsgiver. Enkelte ting er for viktige til at kommunene skal ha styringen av det. Jeg synes f.eks. ikke at Ål eller Bardu skal ha sitt eget flyvåpen. På samme måte mener jeg at skolen er for viktig til at den bør styres av den enkelte kommune med de store variasjonene som finnes av kompetanse og ambisjoner der. Kanskje skulle man prøve noe nytt? Frem til slutten av 80-tallet var det kun leseplikten som regulerte lærernes arbeidstid. Hva med å gå den veien og vise at man stoler på lærerstanden og tro på at de kan styre arbeidstiden selv til beste for sine elever?
      Når det gjelder antall elever pr. lærer så er det helt korrekt som du skriver at tallet ligger i underkant av 15. Dette er det tallet som blir innrapportert til GSI, men det gir et forvrengt bilde av virkeligheten da det også tar med alt av timer som ikke brukes sammen med elever(administrative oppgaver). Det letteste er vel å spørre elevene hvor ofte de er i en undervisningssituasjon der de deler en lærer med bare 13-14 andre elever. For min datter i 4. klasse er situasjonen den at hun er sammen med 23-26 elever i alle timene i uka foruten de få ukene i året hun har svømming. Jeg ville tro at du får samme svaret hos de fleste barna i Norge som bor i en mellomstor til stor kommune. På små steder vil situasjonen selvfølgelig bli noe helt annet.

    44. Vi har allerede et problem med rekruttering til læreryrket, samt frafall av gode lærere som er utslitt og lei av å bli diktert og detaljstyrt.
      Dette kan vanskelig leses som annet enn dødsstøtet for norsk skole. En arbeidsplass som for mange allerede framstår som mindre attraktiv, vil med et slikt pennestrøk gjøre seg fullstendig uaktuell som potensiell yrkesvei for de man ønsker å rekruttere. De dyktige studentene, som skolen er avhengig av som lærere i framtiden, kommer selvsagt til å velge seg til et yrke med bedre lønn og høyere status.
      Mindre ferie, høyere leseplikt (kamuflert som “mer kontakt med elevene”) og høyere tilstedeværelsesplikt vil gjøre det offisielt: Man må være supermenneske og ren idealist for å jobbe som lærer.

    45. Hva skal vi gjøre mindre av dersom vi skal undervise mer?
      Jeg er lærer og kan godt jobbe bare 37, 5 timers uke, og ha ferieordninger som andre her i landet, selv om jeg ser det er en fordel for småbarnsforeldre med en mer fleksibel arbeidstid som den vi lærere har i dag.
      Men så over til det jeg reagerer på, ditt forslag om å øke undervisningstiden for lærere. Du begrunner blant annet økt undervisningstid med at da vil det være lettere for ledelsen ved skolen å sette inn en fast lærer som vikar? Men den tiden vi lærere ikke underviser, bruker vi jo på skolearbeid, vi har jo ikke fri. Og da må du si hva vi skal gjøre mindre av. Skal vi rette mindre, skal vi bruke mindre tid på å forberede undervisningen eller har du andre forslag?
      Jeg er norsklærer og må sette tre karakterer i faget, norsk muntlig, hovedmål og sidemål. Er man norsklærer i 100% stilling betyr det minimum 18 vurderinger i året x 100 elever. Bare det utgjør 900 timer. Så er det undervisningstimene ca 15 klokketimer pr uke, men man må regne med i hvert fall 7- 8 timers forberedelse pr uke i 38 uker(Sum ca 750 timer, undervisningstid og forberedelser). Det tar tid å individuelt tilpasse undervisningen til hver enkelt elev i klassen. Hvordan skal Kari forstå “det norske”, hvordan skal Faisa forstå kompleksiteten i det moderne prosjekt? Til sammen blir dette ca 1650 timer på årsbasis(retting, undervisningstid og forberedelser) . Så da er det bare 50 timer igjen til alt det andre som foreldresamtaler, fellesmøter, elevsamtaler, IOP-arbeid, faglig utvikling osv. Og det sier jo seg selv at man bruker mye mer tid på dette.
      Når du sier at lærertettheten pr elev er 12 – 13 elever pr lærer, kan nok dette stemme. For slik jeg har blitt forklart dette, er at det her også er regnet med spesialundervisning, mottaksklasser, småsteder med få elever. Så dersom dette kunne vært organisert på en annen måte, kunne nok vi også fått flere lærere pr. “normalelev”. Men da må man kanskje legge ned slike former for organisering?
      Dersom lærerne skal undervise mer, må man altså komme med forslag på hvordan de skal få tid til det. For eksempel ved å bruke mindre mindre tid på retting og forberedelser? Mer standardiserte prøver i norsk skriftlig, uten kommentar, men bare med karakter, og evt et avkryssingsskjema, mindre direkte veiledning av elevene, færre vurderinger, større forelesninger med standardiserte foredrag som ikke tar så mye hensyn til hver enkelt elev eller hver enkelt klasse, der de som da ikke klarer å følge med, ikke klarer å være stille, heller få gå ut? Jeg vil altså gjerne vite hva du tenker i forhold hva vi lærere skal gjøre mindre av dersom vi skal undervise mer? Venter spent på svar.
      Hilsen Anne

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg