Såvidt jeg skjønner mener du at det er et problem at politiet er minst på arbeid når det er mest kriminalitet.
Hvorfor ønsker du da at lærerne skal være mer på skolen når elevene ikke er der?

Jeg er ikke helt objektiv i denne saken da jeg selv er lærer på videregående skole, men jeg synes nesten jeg må kommentere noe av det du legger fram i innlegget ditt:
– At det alltid er to lærere på 28 elever. Slik har det ikke vært så lenge jeg har jobbet i vgs. (10+ år). Jeg har alltid 30 elever i klassen med unntak av enkelte år når jeg har programfag der det kan være grupper på rundt 20 – men som regel er også disse klassene fulle i mine fag. Det er riktig nok to kontaktlærere på en klasse, men disse underviser aldri sammen (eller i samme fag), så da blir det feil å hevde at det er to lærere på en klasse. I fagene er det nemlig ikke slik.
Skolene velger ikke å ha store klasser – de har ikke økonomisk ramme til noe annet. Eneste unntaket er i en del yrkesfag der det rent praktisk og ikke minst sikkerhetsmessig ikke lar seg gjøre å ha grupper større enn 15 i en del fag. I teorifag og fellesfag er det så å si alltid fulle klasser.
– Fast arbeidstid 0800-1530: det er ikke mulig å få gjort unna alt arbeidet i løpet av en skoledag – det er alltid med arbeid hjem i form av rettebunker og/eller planlegging av timer. Om vi får utvidet arbeidsåret vårt, så betyr ikke det at vi får bedre tid til retting eller forberedelse da dette er arbeid som må gjøres raskt og fortløpende for å sikre at eleven får tilbakemelding innen rimelig tid og har progresjon. Det er ikke lite tid som går med til å rette norskstiler eller engelsktentamener eller hva det nå måtte være. De fleste lærere på min skole har rundt 100 elever å forholde seg til i løpet av et skoleår (gymlærere ofte 200+, og fellesfaglærere med mye undervisning på yrkesfag ofte 150), og i mine fag vil det si at jeg sitter med en solid rettebunke hver uke. Akkurat nå er det heldagsprøvetid, og da går det med minimum en halv time pr. norskstil og mer enn dette til engelsk. Når man da har 90 stk å komme gjennom innen nyttår når terminoppgøret er, så sier det seg selv at det er en umulig oppgave å komme gjennom dette kun mellom 8 og 16 når man i tillegg har rundt 18 timer undervisning som skal forberedes (noe som tar tid – vi snur faktisk ikke bunkene fra året før!), pluss møter, elevsamtaler, fraværsføring og diverse dokumentasjon som skal gjøres unna.
– norske lærere bruker mindre tid på elevene enn i andre land. Hva slags tid er det snakk om? Bare undervisningstid? Fagsamtaler? Kontaktlærertid? Hva slags tid er det andre lærere bruker som vi ikke bruker? Jeg skulle veldig gjerne hatt mye mer tid til elevene mine, og ser ikke helt hvordan arbeidstidsavtalen setter begrensninger her.
Jeg er veldig glad i jobben min, og i teorien høres det fint ut med fast arbeidstid 8-16 som gjør at jeg ikke trenger å jobbe på kveldstid. Men i praksis så ser jeg ikke for meg at dette er mulig å gjennomføre. Jeg synes at alle de utenfra som mener så mye om læreryrket, spesielt politikere som mener mye om yrkesgruppen og byråkrater som planlegger for oss, burde ta seg en observasjonsrunde og fotfølge en lærer i noen uker for å skaffe seg et reelt bilde av hvordan vi egentlig jobber. En realitetsorientering hadde nok vært på sin plass.

Hei Geir! Jeg mener det er godt dokumentert at så komplekse – og kompliserte! – arbeidstidsavtaler skaper store utfordringer i skolen, bl.a. for ledelsen. Du stiller et retorisk spørsmål, men mitt svar er 1) at det ofte er elever på skolen, selv om ikke alle lærere er der, 2) at forskning viser at norske lærere har lite kontakt med elevene sammenlignet med lærere i andre land, 3) at det er svært mye arbeid som skal gjøres også utenom selve undervisningen, 4) at lærere trenger å arbeide sammen mer enn de trengte før, 5) at det er lettere å organisere arbeidet på en god måte med enklere arbeidstidsavtaler, og 6) at mange lærere som deltar i forsøk med f.eks. mer stedbunden tid, er fornøyd. Det gjelder visstnok særlig yngre lærere. Det er uten tvil lett å se mange problemer, men det er også mulig å se muligheter! Hilsen Kristin

Hei Nina! Jeg skriver ikke at det “alltid” er to lærere på 28 elever, men at det “ofte” er det – og jeg tenkte på grunnskolen. Når det gjelder lærer/elev-kontakten, kan det illustreres på mange måter, men det jeg siktet til her, var bl.a. at norske lærere har lav leseplikt (altså lav undervisningsplikt) sammenlignet med lærere i de fleste andre land. Og når det gjelder arbeidstid: Det totale antallet timer både du og jeg skal arbeide i løpet av et år, er og blir det samme. Spørsmålet er om arbeidet kan organiseres på en annen måte som gjør det bedre, både for deg, skolen og elevene? Er det utenkelig? I andre yrker er det ofte slik: Arbeidspresset varierer, og derfor arbeider man av og til mye og andre ganger mindre. Blir det så mye arbeid at det overstiger det totale antall timer man skal jobbe, så kan man avspasere.

Takk for svar!
Jeg er ikke totalt negativ til fast arbeidstid – faktisk er det slik på min arbeidsplass at flertallet befinner seg på skolen hele dagen selv om vi ikke er pålagt dette. (Hvor skulle vi ellers være?) – men jeg er av den mening at å endre skolehverdagen slik at den tilpasses dette med alt det dette faktisk innebærer er en omveltning som er så omfattende og tidkrevende at jeg ikke ser helt hensikten med å sett i gang med dette.
For mitt skoleslags vedkommende er ‘maskineriet’ såpass komplekst at lærernes arbeidstid er det minste problemet. For det er vel det som er grunnen til at folk utenfor skolen vil endre lærernes arbeidstid? Det oppfattes som problematisk at vi har så mye fri. Da kan det jo være på sin plass å påpeke at vi har pålagt ferie i juli, og resten av fridagene våre regnes som avspasering for å kompensere for den ubekvemme arbeidstiden resten av året.
Det er jo ganske forstemmende når folk alltid bruker argumentet med at vi har så mye fri når sannheten er at i høstferien, juleferien og vinterferien sitter jeg med rettebunker til langt over ørene. Jeg bruker altså de dagene som egentlig er for avspasering å regne på å ta igjen arbeid for å komme ajour. Dette er jeg ikke alene om på min arbeidsplass – majoroteten av kolleger og bekjente som jobber i videregående skole arbeider svært mye utenom andre folks ordinære arbeidstid. (Hvordan situasjonen er i grunnskolen kan jeg ikke uttale meg så mye om da det er et skoleslag jeg ikke har jobbet i.) Jeg har en gang fått spørsmål om jeg ikke skulle ta meg sommerjobb jeg som hadde så lang sommerferie. Vedkommende nevnte det aldri igjen da hun fikk en lærer til mann og så hvordan det egentlig lå an med denne ‘ferien’…
Arbeidsbyrden min er jevnt over tøff hele skoleåret, og har jeg en uke uten rettearbeid bruker jeg tid på å ta igjen alt det andre jeg skulle vært ajour med. Det er ikke uten grunn at vi ofte spøker med at vi burde hatt sekretærer som kan ta unna alt papirarbeidet vårt slik at vi kan konsentrere oss om det vi er mest opptatt av, nemlig å gi elevene ypperlig undervisning og solide faglig tilbakemeldinger gjennom hele året. Dessverre opplever man ofte at man kommer til kort på mange vis i skoleverket på grunn av tidstyver som tar fra oss kvalitetstid med elevene.
En debatt om den økte byråkratiseringen og rapporteringsveldet som stjeler tid i skoleverket hadde kanskje vært bedre å fokusere på før man nok en gang skal angripe lærernes arbeidstid.
Kan du forklare hva, nøyaktig, som er så galt med vår nåværende arbeidstid og elevenes skoleår? Den ordningen du ønsker innebærer vel også en forlengelse av elevenes skoleår, eller?
Du er heldigvis en rimelig saklig debattant, men det er nok av andre der ute som lar sin forargelse gå over i det usaklige.

Jeg har vært rektor i 17 år ? på 4 forskjellige skoler, med tre forskjellige skoleeiere. Jeg har fulgt med i endringene i lærernes arbeidstidsavtale ? gjennomført forsøk med stor grad av fast arbeidstid, og ledet skoler med liten grad av tilstedeværelsesplikt. Min reaksjon er at du har feil fokus. Det blir ikke bedre skole av å ha lærerne mer på skolen? Det blir bedre skole av å ha fokus på læringsmål, evaluere og forbedre. Det blir bedre skole av å sette krav til resultater ? ikke hvordan resultatene oppnås. Om en lærer forbereder seg hjemme eller på skolen, om de bruker lang eller kort tid, om de kan Kunnskapsløftet utenat eller om de ikke er helt sikker på hva dagens læreplan heter, spiller mindre rolle. Det som spiler noen rolle er om elevene lærer å lese, skrive, regne osv. Den kampen som føres i Danmark kan fort skape så mye splid og fiendskap som vil ta fokus og oppmerksomhet vekk fra oppdraget ? dvs elevene og deres læring.

Interessant innlegg. Hvis vi får fast arbeidstid, betyr det at det man ikke får gjort på jobb i den tiden da ikke skal gjøres? Jeg gjør en del ting på kveldstid for å holde meg ajour, kunne jeg da stilt uforberedt til timer pga jeg ikke fikk tid til å forberede dagen før? På småskolen der jeg jobber er det vanskelig å detaljplanlegge timer lang tid på forhånd fordi ting ikke alltid går slik man hadde tenkt. Man ser f.eks at det ble vanskeligere med digital klokke enn man hadde tenkt og at man må ta en time til med dette. De fleste skoler har bundet opp en del tid i møter, kalles langdager. På min skole har det vært vanlig å ha langdag mandag og onsdag. Da har jeg ingen tid til å forberede neste dag og må følgelig gjøre dette hjemme. Jeg ser for meg at en del lærere da vil si som så, jeg har hatt min arbeidsdag. Det ble ikke tid til å forberede en time til i morgen. Eller det ble ikke tid til å ta den telefonen hjem til foreldrene. Bare på en dag kan jeg fint ende opp med tre telefoner hjem, pga f.eks forsentkomming, konflikter i friminuttet eller en som skadet seg. En del av disse telefonene må jeg ta etter arbeidstid, og mandager og onsdager vil det si etter klokken halv 4. Da er det ikke mer tid til å forberede undervisning den dagen hvis man ikke skal jobbe etter klokken 16.00.
På småskolen skal man ta fatt i veldig mye som skjer i hjemmet også, konflikter foreldrene seg i mellom, skilsmisser, barn som pendler annenhver uke. Leksene ligger hos far, meldemappen hos mor. Vi må ha tett samarbeid med SFO siden våre barn ikke går hjem når undervisningen er slutt, de er stadig på skolen, i samme klasserom bare med andre voksne. Jeg tror kanskje ikke jeg hadde rukket like mye i hverdagen hvis timene våre hadde blitt fordelt kun på vanlig arbeidstid. Det skjer så mye fra dag til dag at det nytter ikke å sitte i høstferien og planlegge resten av året, mye må tas fra dag til dag. Hva tenker du om dette?

Ord er makt og her viser du en allment utbredt misoppfatning: at lærerne har lang ferie.
Sitat fra innlegget: ?Lærerne vil bl.a. ikke utvide arbeidsåret (altså ikke redusere ferien),(?) ?
Lærerne har, som mange andre, ferie i fem uker. Resten er pålagt avspasering for overtid resten av arbeidsåret (noe som er dårligere avtale enn andre arbeidstakere som i stor grad kan ta avspasering for overtid når det selv passer dem).
Ved å skrive dette er du med og underbygger denne feiltolkningen. Jeg velger å tro at dette ikke skyldes uvitenhet, men tankeløshet.
Men, en slik feilbruk av språk bidrar nettopp til at lærerne mistenkeligjøres for sin lange “ferie”, mens andre arbeidstakeres rett til avspasering ved overtidsarbeid er en selvfølge.

Hvordan ønsker Clemet å rekruttere gode lærere i framtida? Ved å lytte til dem som jobber i skolen eller å la seg sjarmere av dansk skolepolitikk? Vi hun jobbe med eller mot lærerstanden? Som liberal høyrepolitiker bør hun vel også inkludere lønns- og generelle arbeidsbetingelser i den problemstillingen. Eller gjelder plutselig ikke de lovpriste markedsmekanismene? Er fleksibilitet ikke en god løsning i arbeidslivet? Hva vil hun at lærerne eventuelt skal gjøre mindre av?

Jeg kan gjerne være på skolen fra 8.00 til 16.00 hver dag, og ha vanlig ferie som andre arbeidstakere om jeg da også får frihet til å ta ut ferien når jeg vil, og ikke når det er dyrest å reise.
Jeg har gjerne fastsatt arbeidstid, men da må også arbeid som jeg ikke rekker å gjøre innen den arbeidstiden vente, eller arbeidsgiver får leie inn ekstra folk for å rette eller gi meg overtisbetalt. Nå i slutten av 1. termin sitter jeg hver kveld og jobber for å komme i mål siden ledelsen har lagt prøvene så sent som mulig i terminen. De siste kveldene har jeg jobbet til 23.00 eller 24.00, og jeg er på jobb kl. 07.45 hver morgen,(Men jeg unner meg to timer pause for å lage middag, spise og slappe av litt). Helgene har jeg også brukt, og heller ikke i den såkalte “juleferien” hadde jeg helt fri.
Men dette er vel bake akkurat nå, svarer du kanskje. Jeg jobber 80% dette året, og møter hver dag kl. 07.45. Jeg reiser hjem 14.45 for å kunne hente barn tre dager i uka. De to andre dagene jobber jeg som regel til 16.45. En eller to ganger i uka tar jeg meg tid til å spise lunsj på pauserommet med kolleger, de andre dagene spiser jeg mens jeg planlegger og skriver planer. Det er 38 timers uke på jobb, allerede mer enn de 34,4 timene jeg som en lærer i 80% stilling skal jobbe i uka (100% er 43, siden vi skal jobbe inn avspasering som vi ikke kan velge når vi vil ta), men det går ikke en uke uten at jeg tar med meg betydelige bunker med arbeid hjem.

Vær helt ærlig Clemet- hva er motivet bak dette? Er hardt mot hardt løsningen? Hmm, mulig jeg skal kjøre hardt mot hardt i undervisningen, så skal jeg se hvordan motivasjonen i klasserommet øker…
Å si at lærertettheten er 12-13 elever pr. lærer er meget, meget interessant! Hva viser dette tallet EGENTLIG? 12-13 elever pr. lærer i undervisning? Jeg skulle gjerne sett regnestykket på denne bloggen. Håper ikke regnestykket er antall elever delt på antall lærere i skolen… Det blir i så fall et missvisende tall, Clemet. Hvis man tar antall elever delt på antall lærere som underviser time for time (eller økt for økt), da får man det et mer reelt tall. Det tilhører SJELDENHETENE at man er to lærere samtidig inne i en undervisningsøkt. Tidligere var det lov til å ha maks 30 elever i en klasse før man måtte dele klassen. I dag er denne grensen fjernet, og det undrer meg…
Et annet dilemma er at økonomien mellom de ulike kommunene varierer kraftig. Kontaktlærertillegget lønnes helt ulikt fra kommune til kommune, Clemet. Vet ikke helt om alle er like fornøyd som deg med at KS overtok ansvaret. Det er altfor mange ulikheter mellom kommunene. Har man tenkt over at det vil bli MYE overtid blant lærere hvis det blir fast arbeidstid? Man kan ikke legge ned arbeidet når tiden er ute. Det spesielle med lærerjobben er at man ikke aner hvor lang dagen blir fordi man forholder seg til et yrke som byr på all verdens utfordringer DER og DA.
Du skriver at overtid kan avspasseres- vel, det er jo opp til den enkelte lærer. Overtidslønn har man krav på, avsapssering kun ved enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Og ved avspassering er det dessverre slik at ufaglærte eller assistenter tar undervisningen fordi kommunen ikke har råd til å betale faglærte.
Jeg er enig- noe bør gjøres, men jeg tror ikke svaret ligger i å gi KS mer styringsrett. Se på en liste (utarbeidet fra lærere) over de viktigste arbeidsoppgavene man ønsker å bruke mer tid på. Man bør kanskje begynne med å laste av alle tilleggsoppgaver som er plassert på tilhengeren som læreren sleper etter seg. Det var nemlig noen som ikke la merke til at sekken var full fra før…
Takk for tiden.

Jeg er lærer for 53 niendeklassinger, og jeg underviser dem i norsk og samfunnsfag. Gjennom mine mer enn 30 år i yrket, har jeg med ujevne mellomrom foretatt en nøye opptelling av de timene jeg jobber i løpet av året. Da tar jeg selvfølgelig med alt, både det som foregår innenfor skolens vegger, og det jeg gjør hjemme. De første årene jobbet jeg langt mer enn årsverket. Jeg var uerfaren, hadde ingen tidligere opplegg å hvile på og rettinga tok lang tid. Sånn må det være, sa mine eldre kolleger. Det er en del av tilpasninga til yrket, og nå sier jeg det samme til mine unge kolleger. Sist jeg laget en oversikt var for tre år siden. Da lå jeg bitte litt over 1700 timer.
Læreryrket er sesongarbeid. Det finnes flere yrkesgrupper i Norge som har ujevn arbeidstid, uten at noen er så voldsomt opptatt av dem. Jeg har for eksempel en venninne som er overlege på Rikshospitalet. Hun jobber veldig lange uker. Da jeg spurte henne om hun hadde mer ferie som kompensasjon, sa hun nei; “men jeg avspaserer”, sa hun, – og denne avspaseringa viste seg å være nær opptil de ukene jeg avspaserer som lærer. Hun tjener selvfølgelig mye, mye mer enn jeg gjør (Jeg har 5 års studier, – hun har 6). Visst kan jeg jobbe 37.5 timer pr uke, og så ha samme type ferie som mine naboer. Det er et politisk spørsmål. Men da må foreldre og elever finne seg i at mye blir annerledes.
Det er fordeler og ulemper med alle typer arbeidstid. Lærere kan glede seg over lange fri-perioder, og gremme seg over lange arbeidsuker og – helger. Når mine elever leverer meg tekster, gir jeg alle 53 en skriftlig respons på tekstene, – og de får den fort. Den jobben tar mellom 15 og 20 klokketimer. Så får de tekstene tilbake, og jeg setter meg til for å rette vanlige feil og sette karakter. Dette tar også omkring 15 timer. Dette gjør jeg fire ganger i året, oftere i tiende klasse. I tillegg kommer tentamen, 53 X 2 pr år (X 4 i tiende klasse). Når elevene har hatt en historieprøve, setter jeg æra mi i å levere den tilbake ferdig rettet neste gang de har faget. Det ligger stor læringseffekt i å få prøver raskt tilbake, – derfor! Jeg bruker fort 5 – 6 timer på en sånn prøve.
Så er det perioder med konferansetimer, elever med tung problematikk som genererer masse møtevirksomhet på kveldstid, telefoner osv. Husk at alt dette nå ligger i min post og lønn. Jeg får ikke noe ekstra for det. Det er jobben min, – og jeg liker det.
I løpet av året kan jeg ha arbeidsuker helt ned mot 30 timer.Det er ikke mange av dem, men de er der. De tøffeste ukene jobber jeg godt over 50 timer. Mellomtimene på jobben går stort sett med til møter og forberedelser. Det betyr at søndagene er rettedager. Omkring 3 søndager i måneden er arbeidsdager, – ikke alltid fulle arbeidsdager. Jeg jobber mellom 4 og 6 timer. Det er også vanlig å legge innlevering av tekster til fredagene før høstferie, vinterferie osv. På den måten kan et par dager av friuka brukes til jobbing.
Fordi klassen er så stor, deles den oftest i to grupper. Den ene har for eksempel norsk, den andre matematikk. Hvis mattelæreren er syk, velger jeg ofte å si nei takk til vikar. Vikaren kjenner ikke klassen, og er kanskje ikke inne i emnene. I stedet skyver jeg opp foldeveggen mellom romma og tar hele gjengen alene, 53 elever, og underviser dem i mitt fag. Elevene våre får så godt som aldri ukjente, uforberedte vikarer, – heller ikke når lærere er på kurs. Da tilpasser vi timeplanen sånn at all undervisningen blir effektiv.
Hvor ligger problemet, Kristin Clemet? Har du mindre tillit til meg og min sjef enn du har til andre sesongarbeidere (Jfr leger, plattformarbeidere)? Hvilke fordeler vil elevene høste hvis jeg skal jobbe fast 37,5 timer pr uke? Det vil nødvendigvis utløse overtidsbetaling når ting må skje på kveldstid (Og tro meg, – det gjør det.). Tekster og prøver vil først være ferdig rettet flere uker etter at elevene leverte dem inn. Slik det er i dag, står jeg til skolens disposisjon hele uka. Fordi store deler av arbeidstida mi er utenfor klasserommet, står jeg til sjefens disposisjon. Det er fleksibilitet.
Det er klart jeg opplever det som et privilegium å ha de lange fri-periodene. For meg er disse ukene en fordel ved jobben. Det er en del andre sider ved yrket som ikke er like positive: Søndagsjobbing, hektiske perioder med lange arbeidsdager, høyt tempo, elever med tung problematikk, mange ulike arbeidsoppgaver …
Tenk at jeg gadd skrive denne lange kommentaren. Du har neppe tid til å lese den. Kom heller på besøk og se hvordan vi har det, hva vi jobber med, hvilket tempo det er og hvordan det svinger i klasserommet når 53 flotte fjortenåringer og en lærer eller to jobber sammen. Jeg elsker jobben min, både turboperioder og friperioder.

Til Tove: Jeg vet at oppgavene er mange – slik er det i mange andre jobber også. Jeg tror likevel det er lurt at man åpent diskuterer mulighetene for en forbedring av måten skolen virker på. Offentlig sektor er svært viktig for vårt samfunn og vår velferd, og vi vet at den ikke alltid fungerer optimalt. Mye kan sikkert gjøres bedre, men et første premiss for overhodet å få det til, er at man kan ha en åpen og konstruktiv samtale om mulige forbedringstiltak. Jeg syns også at dette er et tema som burde bli bedre kjent, slik at flere kunne si sin mening. Skolen er jo noe vi alle har en like stor rett til å ha en mening om.
(Jeg ser nå at jeg har svart et par av dere før, men det skader vel ikke med et ekstra svar :))
Til Nina: Jeg tar ikke opp dette, fordi det er et problem at lærerne har mye fri. Jeg skriver jo at lærerne har det samme arbeidsåret – målt i timer – som alle andre. Det er bare organisert på en annen måte. Jeg forstår egentlig ikke hvordan min blogg kan leses på en annen måte? Det jeg diskuterer, er om organiseringen av arbeidet er optimal – ikke om arbeidstiden er lang nok – for den er, for å gjenta, nøyaktig den samme som for alle andre arbeidstakere. (At man kaller avspaseringen om sommeren for “ferie”, syns jeg må være ok. Det gjør alle, også Utdanningsforbundet og lærernes selv, i praksis.) Du spør hva jeg konkret ønsker: Jeg har ikke et fasitsvar på det, men jeg tror det hadde vært klokt om noe mer av arbeidstiden ble fast og bundet til skolen. Det betyr ii seg selv ngen endring for elevenes skoleår.
Til Kathrine: Jeg syns jeg har skrevet et saklig innlegg – mens du svarer med ironi og sarkasmer, og da er det vanskelig å diskutere. Men når du spør hvordan jeg mener at lærernes arbeid kan organiseres innenfor 37,5 timer pr uke, så er mitt svar at jeg ikke tror det. Lærerne har, fordi svært mange av oppgavene må løses fortløpende og ikke kan løses i f.eks. juli, en lenger arbeidsuke – målt i timer – enn andre arbeidstakere har. Men det forhindrer ikke at man kan binde noe mer av tiden til skolen. Slik er det også på mange andre arbeidsplasser.
Til Erik Lind: Jeg er igrunnen enig i det du skriver, men kan det tenkes at dette er lettere å få til med mer tilstedeværelse, mer kollegialt arbeid og bedre ledelse?
Til Vibecke Vikebø: Nei, det fungerer ikke sånn – heller ikke i arbeidslivet for øvrig. Lærere må, som mange andre arbeidstakere, være fleksible og jobbe mer når det kreves mye og mindre når det kreves mindre. Poenget er vel at det samlet sett holder seg innenfor et arbeidsår målt i timer (mange, mange i vårt samfunn jobber selvsagt mye mer enn det, men det er ikke poenget her). Men dette er jo ikke til hinder for at lærerne har noe mer stedbunden tid enn de har i dag.
Til Jan Geir Ollestad: Jeg har ikke anledning til å sjekke nå, men jeg mener bestemt at min opplisting er sitert fra et “offisielt” dokument om arbeidstidsavtalen. Ellers reiser du et interessant spørsmål om yrkets attraktivitet. Jeg er enig i at det neppe vil være attraktivt å bli lærer, hvis det er så ille som mange lærere fremstiller det, bl.a. her på bloggen min. Men hva får deg egentlig til å tro at det er så mye verre å være lærer enn å ha et annet yrke?
Marit: Hvis du leser mitt innlegg, så kan du umulig misforstå det jeg skriver om lærernes arbeidsår. At jeg kaller det ferie – når det formelt sett er pålagt avspasering og ferie – kan ikke være et stort problem. Dette er innarbeidet språkbruk blant lærere og i Utdanningsforbundet. Man kan tvert om si at jeg bidrar til folkeopplysning når jeg forklarer at lærerne faktisk har et arbeidsår likt alle andre. Mange TROR at lærerne ikke har det, nettopp fordi de IKKE kjenner til arbeidsavtalen og dens innhold.
(Nå må jeg gå, men jeg skal svare resten senere.)
Hilsen Kristin

Du skriver at du kanskje ikke tror 37,5 timers uke er løsningen. Må jeg minne om at på barnetrinnet har vi allerede en tilstedeværelse på 33,3 timer eller ca 33 timer og 20 minutt pr uke. Om du IKKE tror 37,5 timers arbeidsuke er det gunstigste ser jeg ikke revolusjonen som skal komme om en skal lande på en binding midt imellom, for eksempel 35 timer pr uke.
Men du mener kanskje motsatt, at vi skal binde 40 timer til arbeidsplassen pr uke. Korte ned på antall avspaseringsuker.Øke undervisningsplikten og fortsette med kveldsarbeid, (siden foreldrene vi skal samarbeide med er på jobb på dagtid.)
God tenkt, lykke til med rekruteringen til yrket. Den korte tiden du var lærer var det fra juni til august ?
Problemet er ikke at vi har gode avtaler. Problemet er at man krever og ønsker en formidabel innsats fra dagens lærere, men man vil ikke betale for det.
Om jeg ønsker å bygge et hus må jeg betale snekkeren det han skal ha i lønn. Om jeg syntes det koster for mye, kan jeg ikke be snekkeren gå ned i lønn, men jeg kan bygge et mindre hus.
Om du ønsker mer undervisning får du betale for det. Ikke trikse med regningen,( forandre på arbeidstidsavtalen,) slik at du får råd til undervisningen du ønsker deg.

Til LMM: Vanskelig å diskutere med folk som velger å være usaklige, så det dropper jeg.
Til Hege: Takk for en veldig konstruktiv, leseverdig og hyggelig kommentar! Jeg syns du har mange viktige poenger, men tror også vi kunne diskutert videre. Du har rett i at mange, som lærererne, har sesongbetont arbeid, variablet arbeid, hektiske og mindre hektiske perioder osv. Men jeg tror man på mange andre arbeidsplasser har mindre rigide systemer for å håndtere dette, og at det også kan være en fordel. Jeg kommer vel neppe på besøk til din skole nå, men jeg kan “trøste” deg med at jeg antagelig har “verdensrekord” i skolebesøk i Norge fra den tiden jeg var utdanningsminister!
Hei Peevee: Jeg tror jeg gjennom mange av svarene over har forklart hvorfor jeg mener at arbeidstidsavtalen bør endres/forenkles. Men dette har ingenting med partiet Høyre å gjøre – jeg tror ikke Høyre har noen bestemt mening om dette. KS, der alle partier er representert, har kanskje en mening – men altså ikke Høyre (eller de andre partiene) på riksplan, såvidt jeg vet.
Til Anders: En endring av arbeidstidsavtalen ville ikke bare dreid seg om å binde en viss tid til skolen – det ville jo også omfatte endringer i hvordan den samlede arbeidstiden skal brukes. Som det fremgår av den opprinnelige bloggen min, er det avsatt bestemte “kvoter” til de ulike delene av arbeidet – og disse “kvotene” er jo tross alt ikke en del av skaperverket. Kanskje kan det gjøres på en annen måte?

Kristin:
Eg ser frå kommentarane dine at innlegget kanskje blir tolka “værre” enn det du eigentleg meinar?
Eg vil gjerne kommentere nokre få punkt:
“Fordi det er så komplekst er lærernes arbeidsgiver, dvs. kommunene, opptatt av å få til forenklinger og større styringsrett over arbeidstiden, slik det er på alle andre arbeidsplasser.”
Skulen er ikkje som andre arbeidsplassar. Du må hugse på at lærarar er høgt utdanna personar, ikkje berre innanfor sitt fagfelt, men også med mykje kunnskap om leiing. Lærarar _vil_ ha så stor grad av sjølvstyring over eiga arbeidstid som mogleg.
“Lærerne, derimot, vil gi minst mulig.”
Ærlig talt, dette er ein unødvendig skrivemåte. Som andre har sagt før vill du nok ha komme lenger ved å spele på lag med lærarane, heller enn å komme med slike utsagn.
“Lærerne vil bl.a. ikke utvide arbeidsåret (altså ikke redusere ferien) (…)”
Nei, sjølvsagt vil me ikkje det? Eg tvilar sterkt på at du vil finne andre yrkesgrupper som frivillig ville redusert ferien sin.
Eit større spørsmål er likevel: korleis skulle ein ha utvida arbeidsåret? Kva utbytte har skuleverket av at eg sit på arbeid nokre veker ekstra i juni/juli? Kva skal eg gjere desse vekene? Rette prøvar og gi tilbakemelding på innleveringar?
Om du meinar eg skal bruke tida på planlegging og kompetanseheving, seier eg ja takk til det. Eg set meg gjerne på skulebenken ei veke eller to. Men då vil årsverket mitt auka frå ca 1700t til ca 1800t, og _det_ går eg ikkje med på.
Kom med konstruktive forslag, så får du konstruktive tilbakemeldingar.
“(..) de vil ikke avgi selvstendig tid til rektor (altså ikke gi arbeidsgiver mer styringsrett)”
Nei! Som sagt tidlegare, lærarar _vil_ ha så mykje innflytelse på eiga undervisning som mogleg. Det er vel ikkje rart? Det er allereie gale nok på mange skular, med rektorar som krev både det eine og det andre av oppmøter og ekstra-timar utan betaling.
“(..)og de vil ikke ha vanlig arbeidstid som f.eks. en fast arbeidstid fra 08.00 – 15.30, som ville forutsette at de måtte være til stede på skolen.”
Nei, det vil me ikkje, er det rart? Me vil ha frihet til å bestemme sjølv kvar me skal gjere det arbeidet som ikkje krev at me er på skulen. Me har likevel mykje tid der me _skal_ vera på skulen for å vera tilgjengelige for rektor. På min skule er det truleg nokre som ikkje er fleire timar på skulen enn nødvendig, og heller arbeidar heime, medan andre vel å bruke meir tid på skulen.
“Det foregår riktig nok en del forsøk med avvikende arbeidstid, og særlig de yngre lærerne er ofte fornøyd med det – men slike forsøk er altså ikke normen i norsk skole.”
Dei yngste er kanskje dei mest engasjerte og entusiastiske? Gi dei eit par år, så roar dei seg nok 😉
Eg trur du må tenkje på vidare lærarrekrutering, samt å behalda dei som er i læraryrket nå. Eg sjølv er 30 og undervisar i realfag på vidaregåande. Eg likar å undervise, eg likar elevane, eg likar kollegaene mine, og eg likar at eg til ei viss grad har moglegheit til å bestemme når/kvar eg arbeidar, og sjølvsagt likar eg “sommarferien” svært godt. Dersom du endrar på arbeidssituasjonen min i særleg grad, ved å ta i frå meg sjølvbestemming, vil eg ta hatten min, pakke duffel-baggen min og finne meg ein nordsjøjobb som betalar mykje meir.
Så enkelt er det.

Jeg har jobbet i det private næringslivet i 30 år. I tolv av disse har jeg drevet min egen bedrift med ansatte. Jeg har vært med på å vitse om lærernes arbeidstid og ikke minst ferie. Det slår alltid godt an.
Nå er jeg blitt lærer selv, og har undervist på videregående skole i 6 år. Til å begynne med syntes jeg det var en mye mer behagelig arbeidstid som lærer, ikke minst i forhold til ferie i sammen med familien. Men etter hvert må jeg innse at jeg faktisk bruker like mye tid – om ikke mer, på jobben etter at jeg ble lærer.
Jeg har ingen problemer med å dokumentere 43,5 timers arbeidstid i snitt hver uke, og store deler av vinter- og høstferien går med til retting og planlegging av neste undervisningsprosjekt. Det finnes nok en del lærere som tar lettere på det enn andre, eller underviser i fag som ikke er så dynamiske i forhold til utvikling i samfunnet. Men jeg registrerer at mine kolleger jobber knallhardt og er ganske utslitte når det nærmere seg ferie. Hvis du spør min familie vil de også bekrefte at det er veldig mye arbeid å være lærer. I hvert fall hvis en er plikoppfyllende og ønsker å gjøre en god jobb. Selv stemmer jeg Høyre i år, og har stor forståelse for arbeidsgivers synspunkter i mange sammenhenger. Men jeg tror det er uklokt å rokke ved arbeidstiden til lærerne. Da mister du de beste, og sitter igjen med mange utslitte lærere.
Det høres populært ut å angripe lærerne og skrive at de har en stor del arbeidstid de ikke kan gjøre rede for men sannheten er nok en annen. Du får ikke bedre lærere med den linjen.

For min del er kanskje ikkje dette så dumt. Då vert det gjerne slutt på å arbeida heile sundag ettermiddag for å førebu undervisningsopplegga til veka som kjem. Når eg kjem heim frå jobb så har eg fri, og ikkje slik at eg må setja meg ned for å retta leksearbeid, prøvar eller tentamenar. Det vert heller ikkje aktuelt å organisera foreldresamtalar/foreldremøter på ettermiddagen, for dette må då inn i den vanlege “kontortida”. Jobbtelefonen vert sjølvsagt slått av utanom arbeidstid. Er det noko ein forelder lurar på, eller vil gje beskjed om, så får han/ho vente til etter klokka 08.00 neste dag.
Det store mysteriet er berre; kven er det som skal gjere dette som eg, og alle andre lærarar, har gjort i “fritida” vår dersom me skal inn i tradisjonell 8-16 arbeidstid? Dersom du får viljen din Clemet, vil nok alt det usynlege arbeidet ein lærar gjer endeleg verta synleg i og med at det ikkje lenger vert gjort…

Altså Kristin Clemet: Lærernes arbeidstidsavtale er som den er fordi det er et yrke med ujevnt arbeidspress. Behovet for å jobbe i sommerferien er minimalt, for da er det ikke elever på skolen. Man kunne riktignok ha faglig oppdatering osv. da, (i alle fall hvis det holdt en vesentlig høyere kvalitet enn det mølet vi vanligvis tilbys).
Det er imidlertid rettingen og annet for-og etterarbeid som skaper de store svingningene i arbeidsmengde. Mange er nødt til å gjøre dette både på skolen og hjemme, og mye på en gang, slik at elevene får tilbake vurderingene innen rimelig tid. For min del er det ikke uvanlig å ta kvelden i 23-tiden i de verste periodene.
Hva er så poenget med å binde mer tid på skolen? Noe sier meg at “en bedre utnyttelse av lærernes arbeidstid” vil bety at man da vil miste den siste rest av tid til å rette på skolen. Det er allerede vanskeliggjort av ugunstige arbeidsrom, diverse distraksjoner, tidstyver og alle de andre tingene man er pålagt å gjøre. Da vil man altså flytte enda mer tid over på kveldstid, helger og ferier, som jo er tid som mange i samfunnet regner som fritid. I realiteten vil dette bety økt arbeidsbelastning. Økt arbeidsbelastning uten kompensasjon vil de fleste arbeidstagere se på som negativt.
Hvis man så i tillegg skal utvide lærernes skoleår (dvs. korte inn på ferien), og smøre lærernes arbeidstid utover flere dager i året, vil en lærer, hvis hun forholder seg til det nye antallet timer i uken, ikke ha sjanse til å kunne gi tilbake vurderinger innen rimelig tid, og må antagelig også redusere antallet vurderinger.
Med mindre man ser for seg at lærerne skal fortsette å jobbe 43 timer i uken, OG binde mer tid til andre ting enn retting OG krympe ferien. Men jeg regner med at det ikke det du tenker på, Kristin Clemet?
Å gå over til å jobbe mer enn 100% stilling, til og med uten å få noe kompensasjon for det – det er det ikke mange yrkesgrupper som hadde gått med på, gitt.

Hei Katrine! Poenget er selvsagt at det med mer bundet eller fast arbeidstid på skolen også gjør det mulig å fylle arbeidstidsavtalen med et annet innhold, f.eks. mer tid til undervisning og/eller styringsrett over mer tid for rektor.

Hvorfor gå rundt grøten: Kan du komme med en modell for hvordan du tenker deg at lærernes arbeidsår skal være? Hvordan vil du bruke de ca 1700 timene?
Hvor er forskningen som viser at jo mer av lærernes tid som legges til det du kaller faste rammer, jo bedre (kvalitativt sett) blir lærersamarbeidet, elev-lærer samarbeidet, lærer-foreldre samarbeidet og lærer-ledelse samarbeidet? Gir mer bunden tid mer undervisningskvalitet?
Hva skal lærerene gjøre mer av, og hva skal de gjøre mindre av i fremtiden?
Hvorfor bruker du ikke Finland som eksempel på god skole? Her har de aller fleste lærerne høy utdannelse, god lønn og ikke minst: Politikere som har gitt lærerne stor grad av tillitt og mye selvstendighet til å utføre undervisningsoppgaver.
Slutt å dekke deg bak at du kun skriver for tankesmien Civita. Du er først og fremst politiker!

Du skriver at jeg bør være tilstede når elevene er tilstede. Det er jeg allerede, med unntak av en time i uka. Når så er tilfelle, hva ønsker du så å oppnå med at jeg skal være tvunget til å være mer på skolen? Det hender jeg er der mer, andre ganger er det fint å kunne legge alle prøvene utover spisestuebordet og se på dem samtidig.
Hva mener du jeg skal gjøre mindre av, dersom du mener jeg skal undervise mer?
Å undervise ungdomsskoleelever er relativt kraftkrevende, og jeg er usikker på hvor mange timer som er grensen for at jeg skal klare å holde intensiteten oppe. Enkelte dager underviser jeg allerede fem timer, og da kjenner jeg at det røyner på.

Og nå setter lærerne i Danmark hardt mot hardt.

Hva skal vi gjøre mindre av dersom vi skal undervise mer?
Jeg er lærer og kan godt jobbe bare 37, 5 timers uke, og ha ferieordninger som andre her i landet, selv om jeg ser det er en fordel for småbarnsforeldre med en mer fleksibel arbeidstid som den vi lærere har i dag.
Men så over til det jeg reagerer på, ditt forslag om å øke undervisningstiden for lærere. Du begrunner blant annet økt undervisningstid med at da vil det være lettere for ledelsen ved skolen å sette inn en fast lærer som vikar? Men den tiden vi lærere ikke underviser, bruker vi jo på skolearbeid, vi har jo ikke fri. Og da må du si hva vi skal gjøre mindre av. Skal vi rette mindre, skal vi bruke mindre tid på å forberede undervisningen eller har du andre forslag?
Jeg er norsklærer og må sette tre karakterer i faget, norsk muntlig, hovedmål og sidemål. Er man norsklærer i 100% stilling betyr det minimum 18 vurderinger i året x 100 elever. Bare det utgjør 900 timer. Så er det undervisningstimene ca 15 klokketimer pr uke, men man må regne med i hvert fall 7- 8 timers forberedelse pr uke i 38 uker(Sum ca 750 timer, undervisningstid og forberedelser). Det tar tid å individuelt tilpasse undervisningen til hver enkelt elev i klassen. Hvordan skal Kari forstå “det norske”, hvordan skal Faisa forstå kompleksiteten i det moderne prosjekt? Til sammen blir dette ca 1650 timer på årsbasis(retting, undervisningstid og forberedelser) . Så da er det bare 50 timer igjen til alt det andre som foreldresamtaler, fellesmøter, elevsamtaler, IOP-arbeid, faglig utvikling osv. Og det sier jo seg selv at man bruker mye mer tid på dette.
Når du sier at lærertettheten pr elev er 12 – 13 elever pr lærer, kan nok dette stemme. For slik jeg har blitt forklart dette, er at det her også er regnet med spesialundervisning, mottaksklasser, småsteder med få elever. Så dersom dette kunne vært organisert på en annen måte, kunne nok vi også fått flere lærere pr. “normalelev”. Men da må man kanskje legge ned slike former for organisering?
Dersom lærerne skal undervise mer, må man altså komme med forslag på hvordan de skal få tid til det. For eksempel ved å bruke mindre mindre tid på retting og forberedelser? Mer standardiserte prøver i norsk skriftlig, uten kommentar, men bare med karakter, og evt et avkryssingsskjema, mindre direkte veiledning av elevene, færre vurderinger, større forelesninger med standardiserte foredrag som ikke tar så mye hensyn til hver enkelt elev eller hver enkelt klasse, der de som da ikke klarer å følge med, ikke klarer å være stille, heller få gå ut? Jeg vil altså gjerne vite hva du tenker i forhold hva vi lærere skal gjøre mindre av dersom vi skal undervise mer? Venter spent på svar.
Hilsen Anne