Det er ikke uvanlig at det går rykter om kjente mennesker – også om politikere. Noen er grepet ut av luften. Noen har noe riktig ved seg, mens atter andre kan være sanne. Slik er det bare, og det må kjente mennesker leve med.

Det har lenge gått rykter om det ville komme pikante og personlige avsløringer i Elisabeth Skarsbø Moens bok om Ola Borten Moe, og at det allerede har fått konsekvenser. Noen mener at Borten Moe takket nei til gjenvalg på grunn av mulige avsløringer i boken. Ifølge kommentatorer som står Senterpartiet nær, har mange i partiet vært nervøse for hva som ville komme og om boken kunne bidra til å ødelegge Senterpartiets landsmøte. Boken lanseres nemlig i dag – to dager før partiet åpner sitt landsmøte.

Så hva er det som skjer?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

VGs politiske kommentator, Elisabeth Skarsbø Moen, har skrevet en uautorisert biografi, basert på anonyme kilder med anonyme motiver, om en politiker på 36 år, som har vært statsråd i et par år. Det er jo, for de fleste, nokså tidlig i karrieren, men Borten Moe kan være en interessant politiker likevel: Han har en “arv” å bære, og han har vist seg som en uortodoks politiker som har sine meningers mot. Dessuten er det debatt i partiet hans, bl.a. om politiske og ideologiske veivalg.

En slik bok vil vanligvis ikke bli noen kioskvelter. Den vil leses og kommenteres av spesielt interesserte, men noen stor utbredelse får sjelden slike uautoriserte biografier om en såpass ung politiker. Skal den vekke større interesse, må den inneholde noe mer, f.eks. en skandale.

Jeg har ikke lagt merke til at det hefter noe skandaløst ved Borten Moe. Jeg har heller ikke lagt merke til noe som kan tyde på at han ikke er skikket til å bekle sine verv. Det kan godt hende det finnes noe i Borten Moes privatliv – som det gjør i de fleste andres – som han gjerne vil holde for seg selv, men det er legitimt. Det som er irrelevant for hans embetsgjerning, er også irrelevant for offentligheten.

Mye tyder på at mitt inntrykk er riktig. Skarsbø Moen har tydeligvis, i arbeidet med boken, ikke funnet noe skandaløst ved Borten Moe som fortjener å bli avslørt. Men siden bøker om helt alminnelige, hardt arbeidende politikere ikke selger så godt, har Skarsbø Moen skrevet inn en “skandale” likevel: Ola Borten Moe og hans kollega har kledd seg nakne for å ta en slags liksombadstu på et nachspiel sammen med Skarsbø Moen selv.

Det er forstemmende å se hvordan mediene rydder spalter og sendeflater for å gi dekning til lanseringen av en slik bok – høyst sannsynlig fordi det har versert mange rykter (hvor kom de forresten fra?), og fordi Skarsbø Moen har tatt med denne helt ubetydelige historien om to menn som ville ta badstu på nachspiel. Forfatteren selv prøver å forklare oss at det er viktig å fortelle en slik historie, men stiller samtidig opp i underholdningsprogrammet til Anne-Kat. Hærland, der hun og Anne-Kat. – som to tenåringsjenter – sitter og fniser mens de snakker om nakne menn. Med slike lanseringstriks er det ingen som kan tro på at Skarsbø Moen virkelig mener at hendelsen på nachspielet egentlig er alvorlig – det virker bare som en måte å selge boken på.

Da 22.julikommisjonens rapport ble fremlagt, fikk vi et ubehagelig innblikk i betydningen av godt politisk lederskap – og hvor katastrofalt det kan være, dersom vi har statsråder uten evne til å gjennomføre den politikken som blir vedtatt. Dette satte søkelys på forvaltningspolitikken, som ellers er et forsømt område, både blant politikere og journalister. Mange i forvaltningen har, på tross av det dystre bakgrunnsteppet, vært glade for den økte interessen for det som skjer og bør skje i forvaltningen, men jeg har ikke truffet noen som tror at det vil vare. Alle jeg snakker med om dette, tror det blir et blaff – og at journalistenes interesse ganske snart vil vende tilbake til Stortinget, spillet og personene.

Skarsbø Moens bok, og ikke minst den overdrevne omtalen den har fått, er vel et eksempel på at pessimistene har fått rett.

Sannsynligvis vil også interessen for boken forta seg ganske raskt. Den er solgt inn til mediene på en måte som, etter min oppfatning, svekker bokens troverdighet. Det er mulig den selger litt mer enn den ellers ville gjort, men Skarsbø Moen selger samtidig deler av sin politiske kapital. Jeg kan ikke forestille meg annet enn at hennes tilgang på troverdige kilder etter dette blir redusert.

Borten Moe, som sikkert ikke er glad for boken, tok det likevel rolig, da han ble spurt om den på Politisk kvarter i dag.

Han fremsto som en sindig og jordnær person, mens boklanseringen nærmest virker hysterisk.

Borten Moe beholder kanskje ikke alltid buksene på, men han beholder i alle fall roen.