Arbeiderpartiets meningsløse triksing med tall

For en tid tilbake skrev jeg en artikkel i Dagsavisen, som reiste spørsmål om hvorvidt den rødgrønne regjeringen har brukt det historisk gode handlingsrommet de siste åtte årene så fornuftig som den kunne og burde i henhold til bl.a. handlingsregelen. I artikkelen viste jeg til at statsbudsjettet har vokst med over 400 milliarder kroner siden 2005.

Kort tid etter fikk jeg svar fra statssekretær Hilde Singsaas, som mente det var “feil” å si at handlingsrommet var på over 400 milliarder kroner. Riktig nok var det “i og for seg riktig” – poenget var bare at det reelle handlingsrommet har vært mye mindre – anslagsvis ca. 170 milliarder kroner.

Også statsministeren uttalte på sin pressekonferanse om den såkalte vekstpakken 5.mai at “Det er sånne Civita-tall. Det er helt vanvittig hvordan de folkene får lov til å holde på. (…) ..dere må slutte å lese Civita, for tallene er helt og absolutt totalt feil. Og de er så omtrentlige i den måten de gjengir tall på. Ja.” Finansministeren supplerte statsministeren med et høyt og tydelig “tiltredes”.

Mitt svar til Singsaas kom på i Dagsavisen dagen etter, og der forklarte jeg hvordan Regjeringen selv har mulighet til å påvirke størrelsen på det reelle handlingsrommet, særlig når det er flertallsregjering i åtte år.

Etter dette fortsatte diskusjonen, bl.a. på twitter, mellom Singsaas og meg. I den forbindelse ble også Høyre og Erna Solberg kritisert, fordi de har sagt at handlingsrommet, i reelle penger, har vært på over 300 milliarder kroner. Ifølge Singsaas er det “meningsløst” å bruke et slikt tall.

Senere har finanskomiteens leder, Torgeir Michaelsen, gått inn i debatten, bl.a. ved å skrive denne bloggen , der han påstår at Civita og Høyre “trikser med tall”, samtidig som det “reelle handlingsrommet” reduseres ytterligere til 107 milliarder kroner. Jeg svarte han direkte i bloggen hans her.

En rimelig oppsummering av debatten er nok som følger:

Det er ingen uenighet om tallene: Handlingsrommet på statsbudsjettet har økt med over 400 milliarder kroner i løpende priser – altså nominelt – siden 2005. Justert for inflasjon er handlingsrommet økt med over 300 milliarder kroner. Justert for pris- og lønnsvekst i henhold til statsbudsjettsdeflatoren er handlingsrommet økt med 178 milliarder kroner. Justert for det Finansdepartementet kaller “tekniske justeringer” blir handlingsrommet 170 milliarder kroner. Og foretas det ytterligere justeringer, som Michaelsen gjerne vil gjøre, synker handlingsrommet til 107 milliarder kroner. Antagelig er det mulig å finne enda flere forhold som kan justere handlingsrommet ytterligere ned, dersom man gjerne vil det.

Men debatten dreier seg altså ikke om tallene, selv om man lenge kunne få inntrykk av det – siden mine tall ble omtalt som “feil”, “meningsløse” og et resultat av “triksing” – og som tall man ikke burde få “lov til å holde på med”, ifølge statsministeren.

Det diskusjonen dreier seg om, er om disse tallene er relevante og brukbare til noe som helst, eller om det kun er det deflatorjusterte tallet som gir mening?

La meg starte med det nominelle tallet på over 400 milliarder kroner. Jeg er enig i at det ikke gir mye mening å bruke dette tallet, dersom man skal vurdere det handlingsrommet man reelt sett har. Når tallet likevel er verdt å trekke frem, er det fordi regjeringspartiene selv gjør det. Når de skal skryte av alt de har fått til innenfor handlingsrommet, bruker de nemlig gjerne nominelle tall. Det statsministeren mener at Civita ikke burde ha “lov til å holde på” med – har altså Arbeiderpartiet lov til å holde på med. Her er ett eksempel:

 

 

 

Dette er fra en skrytebrosjyre fra Arbeiderpartiet. Her viser partiet hvordan veibevilgningene har økt siden 2005 – i løpende priser, altså nominelle tall. Skal man vurdere hvor høyt veibevilgninger er prioritert, må altså dette sees i forhold til det nominelle handlingsrommet på over 400 millarder kroner – og ikke Michaelsen deflatorjusterte handlingsrom på litt over 100 milliarder kroner.

Hva så med det inflasjonsjusterte tallet på over 300 milliarder kroner?

Det er et tall som er enda mer relevant – av minst tre grunner:

For det første er det et reelt tall, altså justert for den generelle inflasjonen.

For det annet fins det nok enda flere eksempler på at Regjeringen skryter av bevilgninger som bare er justert for inflasjon. Blant annet er det grunn til å lure når man av og til hører hvordan Regjeringen fremstiller veksten i kommuneøkonomien. 6.mai var det et innslag om kommuneøkonomien i Dagsrevyen. Der fikk vi vite at bevilgningene i kommunesektoren neste år skal økes med 6 – 6,5 milliarder kroner. I dag var Senterpartiets parlamentariske leder, Lars Peder Brekk, på Politisk kvarter og sa at bevilgningene til kommunene hittil under Stoltenberg II-regjeringen har økt med i underkant av 70 milliarder kroner. Jeg vil utfordre Torgeir Michaelsen eller andre fra regjeringsapparatet til å fortelle oss om dette er nominelle tall, inflasjonsjusterte tall eller deflatorjusterte tall?  Jeg utelukker ikke at dette er tall som er deflatorjusterte, men dette fremstår som uklart for meg. Er det nominelle eller bare inflasjonsjusterte tall, må de jo være meningsløse og dessuten trikset med?

Men det er også en viktigere grunn til at man ikke bare kan følge Torgeir Michaelsen når han prøver å etterlate inntrykk av at politikerne ikke kan gjøre noe for å utvide det reelle handlingsrommet, noe Singsaas også argumenterer med i et innlegg i Dagsavisen i dag – men bare passivt må registrere at et handlingsrom på over 400 eller 300 milliarder kroner synker til litt over 100 milliarder kroner.

Denne reduksjonen er nemlig i all hovedsak et resultat av politikk. Det er riktig nok slik at politikerne ikke kan bestemme nøyaktig hva slags pris- og lønnsvekst vi får – men politikerne kan påvirke pris- og lønnsveksten, og de kan i høy grad gjøre noe med de automatiske utgiftsbindingene som ligger i budsjettet. Pensjonsreformen er jo et eksempel på det: Politikerne bestemmer seg – over partigrensene – for å gjennomføre en reform som skal dempe den langsiktige utgiftsveksten og styrke inntekstssiden i budsjettet, bl.a. ved å få flere seniorer til å jobbe lenger. Singsaas nevner selv det samme i sitt innlegg i dag: Selv om ingenting kunne vært gjort annerledes i de åtte årene som er gått, er det helt klart at “noe må gjøres” når “vi retter blikket fremover”.

Reformer som skal dempe utgiftsveksten, kan være upopulære – og det skal Torgeir Michaelsen ha: Reformiveren i norsk politikk er ikke påfallende stor for tiden. Men de er ikke umulige, spesielt ikke når man har en flertallsregjering som sitter lenge. Michaelsen kan godt si at Regjeringen ikke har ønsket å gjennomføre slike reformer, men det er uheldig at han later som det ikke er mulig.

Når man leser Singsaas og Michaelsen kan man nesten få inntrykk av at demokratiet vårt er kjøpt opp av byråkratiet, og at politikerne sitter handlingslammet tilbake. Men i virkeligheten er det motsatt: Det er politikerne som bestemmer hva som skal gjøres – mens byråkratiet gjør slik politikerne bestemmer.

Overskriften på denne bloggen er ikke bokstavelig ment – jeg bruker bare de ordene Arbeiderpartiet bruker om andre.

Selv syns jeg det er helt fair å bruke alle tall som er korrekte, bare man på en skikkelig måte redegjør for hva slags tall det er.

 

 

14 kommentarer
    1. To korte kommentarer:
      1) Som Clemet nevner, finnes det også eksempler på at vi har brukt tall som gir et skjevt bilde av virkeligheten. Jeg skal ta opp eksempelet Clemet kommer med internt, men da synes jeg Clemet også skal bidra til at Civita og høyresiden slutter å bruke et tallmateriale som overhodet ikke gir et relevant bilde av hva handlingsrommet reelt sett er i den økonomiske politikken.
      2) Når regjeringen varsler 6-6,5 mrd i økte frie inntekter til kommunene, er dette selvsagt korrigert for pris- og lønnsvekst ? altså reell vekst. Mao er tallet korrigert med deflatoren for kommunesektoren. Det samme er tallet Brekk nevnte på 70 mrd i løpet av vår regjeringstid.

    2. Takk for svar. Til orientering vedrørende ditt punkt 2: I Dagsrevyen-innslaget, der kilden åpenbart var Regjeringen selv, ble det sagt at kommunene neste år skulle få 6 – 6,5 mrd. kroner mer å rutte med – hvorav 5 – 5,5 mrd. kroner i frie inntekter.

    3. Når man fra regjeringshold skryter av “historisk store bevilgninger”, er dette gjerne målt i løpend kronebeløp, og derfor er det relevant å måle dette mot løpende kornebeløp på “andre siden av streken”, altså ca 400 Mrd. Hvis man tar inn de justeringene Torgeir Michaelsen bruker for å snakke ned økningen handlingsrommet til 107 mrd, blir de “historiske satsningene” litt mindre imponerende. Viktig å gjøre relevante sammenligninger.

    4. Veldig bra kommentert, og jeg kunne ikke vært mer enig med noen menneske enn jeg er med deg her og nå.
      De snakker også om bevilgninger til vei som du skisserer over her, men de nevner aldri hvor mye de har økt i bilavgifter, bompenger, årsavgift etc – som bilistene i realiteten betaler …
      Så i Norge betaler ikke staten noen ting av infrastrukturen, det er skattebetalerne som først betaler “statens” del over skatteseddelen, før man tar resten med bompenger bl.a.
      Og når AP skryter av satsningen sin, burde de også nevne at de har tatt ut overskudd fra NSB på 150 mill, som kunne vært brukt til jernbanesatsning… Så de rødgrønne snakker med to tunger i samme kjeften.

    5. Uansett bør en kunne enes om hvordan slikt beregnes og defineres. I motsatt fall blir dette bare tøv. Når de borgelige kommer til makten kommer de også til å “optimalisere” beregningene sine slik at de borgelige får størst mulig spillerom.

    6. Hva med litt fokus på den store velgergruppen pensjonistene? I pensjonsforliket ble man enige om at de skulle få 0.75% av gjennmsnittlig lønnsøkning. Ifjor var det 4%. Pensjonistene fikk 2,87%. Hvorfor det? Det blir aldri gitt noen forklaring. Hvorfor ikke?

    7. Det som er mest underlig er hvorfor vi ikke har politikere som synes det er viktig å informere velgerne med reell informasjon?

    8. Politikernes form for “velgertilpasset informasjon” er ikke annet enn manipulering av virkeligheten, tilpasset det behov og de gruppen som faller for politikernes mildt sagt, lemfeldige omgang med sannheten.
      Det eneste folk kan lære av dette er jo hvordan de skal utfylle sin egen selvangivelse når det kommer til debet og kredit.

    9. Bra blogg innlegg, som klart viser hvordan AP trikser med tall, avhengig av formålet. Tilsvarende ser man i debatten om handlingsregelen, hvor AP later som om de bruker 0,7 mrd kroner oljekroner mindre i revidert budsjett for 2013, mens de på utsiden av handlingsregelen tilfører økonomien over 17 mrd kr mer.
      Merker meg at Torgeir Micaelsen her hevder kommuneøkonomien er styrket med 70 mrd kr reelt. Når han har regnet ned de siste 8 års økonomiske handlingsrom totalt til 107 mrd kr, så gjenstår det bare 37 mrd til øvrige “historiske satsinger”. FrP har nå bedt finansdepartementet om deres tall på dette, slik at vi kan få klarhet hvor satsinger faktisk er relle, og hvor man skryter av satsinger man har glemt å inflasjonsjustere.
      Når AP later som de knapt har handlingsrom, så bekrefter det i bunn og grunn manglende handlekraft fra deres side. Da Stoltenberg gjorde det han mente var riktig (Stoltenberg I regjeringen) så forsøkte han å skape handlingsrom. Nå er han i regjering for maktens skyld, og gjør lite av det som er riktig men mye av det som gjør LO systemet fornøyd.

    10. Bra skrevet om tall og budsjett. Jeg undrer meg litt om hvorfor Høyre og FRP med flere ikke tar fatt i disse tallene som regjeringen fremsetter.
      Om man bruker et regnestykke for å trekke ned handlingsrom og bruker “urealistiske” tall for lønns og prisstigning til å holde igjen, må det være legitimt å bruke de samme tall for å dokumentere manglende budsjett oppfølging og at regjering ikke har tilført nok driftsmidler på budsjettene.
      Min tanke er at om regjering mener tallene er ok å bruke i en sammenheng så vil det være naturlig å bruke de samme reduksjonsfaktorer i andre sammenheng. Det vil jo fort vise at de enten har handlingsrom eller at de har manglende oppfølging i drift.. Samme kostnader og prisstigning er jo gjeldende i begge sammenhenger.

    11. Interessant debatt, men det mest påfallende opp i alt dette er jo at til tross for økt handlingsrom (uansett hvordan man måler det), så uteblir resultatene. Politikk burde ikke være en konkurranse om å bruke mest mulig av skattebetalernes penger, men heller en konkurranse om å få mest mulig igjen for skattepengene!

    12. WHITE lÅN
      Windsor House, Greville Road,
      Bristol, BS3 1LL Storbritannia.
      E-post: [email protected]
      Hvite lån er et handelsnavn for Frilanser Financials Ltd, Avondale House,, Middlesex 262 Uxbridge Road, HA5 4HS.
      Selskapet Nummer: 07676401.
      Data Protection Antall: Z2957996.
      CCL Antall: 562464
      Vi er spesialister i å finne kort / lang sikt kreditt løsninger for kunder i hast. Instant lønning lån tilgjengelig gjennom denne kontakten kan ordnes på nettet uten depositum på verdifull ressurs.
      Det kan noen ganger ta opptil tre virkedager å ha midler ryddet, avhengig av hvem du bank med. De fleste ordinære banker er imidlertid svært rask på slik at du kan få tilgang til midlene.
      Vår tjeneste er tilgjengelig for deg på 2% rente. Vi gjør imidlertid mottar provisjon fra lønning långivere og meglere når kundene inngå en forbruker kreditt avtale med dem, etter å ha blitt introdusert via vår tjeneste.
      Spesialiserer seg på å tilby:
      * Refinance
      * Oppussing
      * Investment Loan
      * Bilen lån
      * Gjeld konsolidering
      * Business Lån
      * Personlige lån
      * Internasjonale lån.
      Søker om en lønning lån gjennom Hvite Lån kan ikke bli enklere. Bare velge hvor mye du ønsker å låne, og når du har tenkt å betale det tilbake.
      Hvis du virkelig erkjenner dette innholdet, er du å sende detaljer informasjon til kontoen neste side.
      ENKEL MÅTE Å SØKE.
      (1) Fullt navn:
      (2) Lånebeløp Needed:
      (3) Varighet av Nedbetaling:
      (4) Land:
      (5) Sivil Status:
      (6) Kjønn:
      (8) Alder:
      (9) Yrke:
      (10) Mobile:
      E-post: [email protected]
      Tel: +447042035199
      KUNDEN CARE
      Nyt Online Transfer Services.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg