Den norske modellen

Begrepet “den nordiske modellen” er et veletablert begrep i samfunnsdebatten og i forskningen.

I forskning og diskusjon om “den nordiske modellen” er man opptatt av å beskrive modellen (hvilke felles kjennetegn har de nordiske land som adskiller dem fra andre (grupper av) land?), av når og hvordan modellen oppsto (hvem har eierskapet til den?), av suksessfaktorer og problemer ved modellen – og av hva som bør være veien videre. Det “nordiske” blir av og til avgrenset til Skandinavia – men det finnes også eksempler på at Nederland blir inkludert når forskerne studerer “modellen”.

På et tidspunkt for ikke så lenge siden begynte Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet å snakke om “den norske modellen” i stedet for “den nordiske modellen”. Det er i og for seg greit, hvis man fortsatt snakker om det samme. Slikt skjer også i våre naboland, der de ofte snakker om den svenske og den danske modellen når de mener den nordiske modellen.

Men dersom man med “den norske modellen” mener noe distinkt forskjellig fra det man mener med “den nordiske modellen”, krever det en grundigere refleksjon.

Det er helt riktig at de nordiske landene ikke er helt like. Derfor snakker man ofte om “en modell med fem unntak”. Det er også relativt lett å beskrive forskjellene på enkeltområder, som f.eks. på arbeidslivsområdet, der særlig Danmark lenge har skilt seg ut med sin flexicurity-modell. Derfor kan det gi mening å snakke om den norske eller den danske arbeidslivsmodellen.

Men derfra går det ikke an å konkludere at begrepet “den norske modellen” har et avklart og helhetlig innhold – slik det er med begrepet “den nordiske modellen” – snarere tvert om. Begrepet “den norske modellen” brukes akkurat nå bare for snevre politiske formål, der ulike aktører definerer begrepet slik de vil.

Hvor latterlig misbrukt uttrykket er blitt, ser man lett av debatten. “Den norske modellen” brukes nå om alt mulig. Selv har jeg lest om den norske modellen for bistand og diplomati, den norske modellen i bokloven, den norske modellen for talentutvikling i idrett, den norske modellen for å arrangere OL, den norske modellen for bevaring av verdensarv, den norske modellen for fordeling av overskudd fra spillemidler, den norske modellen for rettspsykiatri, den norske modellen for foreldreskap, og, ikke minst, den norske modellen for folkelig reaksjon etter terroraksjoner.

Det er visstnok også en del av den norske modellen å ha lang karriere, å ha gått på en felles skole og å ha innflytelse på egen arbeidsdag. Dessuten er arbeidslinja en del av den norske modellen, mens det er en trussel mot modellen å mene at det skal lønne seg å jobbe. Nærhet mellom folk flest og sentrale samfunnsaktører er den norske modellen, og det er også konkurranse og mangfold – og tøyling av konkurranse. At fagforeningene har vetomakt når det gjelder unntak fra arbeidstidsreglene i arbeidsmiljløloven er en del av norske modellen – å gi Arbeidstilsynet “vetomakten” i stedet er en trussel mot modellen.

Også økonomisk ansvarlighet er et kjennetegn ved den norske modellen, ifølge statsministeren. 

Ifølge Fagforbundet er deres medlemmer selve grunnmuren i den norske modellen, siden de tar ansvar for at innbyggerne har det rent og pent rundt seg, at kulturtilbudet finnes og at alt fungerer som det skal i kommunen.

Fredrik Thue, derimot, mener det er “lærerinnelandet” – velferdsstatens myke, omsorgsfulle og diskré tilstedeværelse overalt – som er hemmeligheten i den norske modellen.

Stavanger Arbeiderparti mener at den norske modellen handler om frihet og frelse. 

I et innlegg i DN ifjor kunne vi lese at også norske barnehager leverer et vesentlig bidrag til den norske modellen, ved at de klargjør barna for et egalitært arbeidsliv.

 

Men: Om det er mye som kjennetegner den norske modellen, er det enda mer som truer den:

Mange mener høye lederlønninger er den største trusselen mot den norske modellen. Andre mener det er de som “naver” som truer modellen.

Fellesforbundet har sagt at kommunikasjonsproblemer som følge av arbeidsinnvandring kan true selve den norske modellen.

Mange mener at den høye arbeidsinnvandringen nå truer den norske modellen. Marthe Michelet, derimot, mener det ikke er innvandrerne som truer den norske modellen, men økonomer og politikere som bruker innvandrerne som syndebukker for å plukke den fra hverandre.

I Ukeavisen Ledelse mener de at trendy amerikanske ledelsesmodeller er en fare for den norske modellen.

Torbjørn Røe Isaksen mener den norske modellen “lekker”, og det som lekker, er visstnok ungdom som ender på trygd.

Rødt-lederen Bjørnar Moxnes mener at vi de siste årene har fått et arbeidsliv som ligger så langt unna den norske modellen som det er mulig å komme.

Satiresiden til 5080 har kanskje oppsummert debatten best:

Vår forskning har vist at den norske modellen er svært fleksibel. Det som kjennetegner den norske modellen, er at den kjennetegnes av at den kjennetegnes av noe. At den kan være et argument for mer statlig styring og for mindre statlig styring.  Ofte kjennetegnes modellen ved at den er kjennetegnet ved det motsatte av hva den forrige personen sa kjennetegnet modellen. Tenketanken Civita har funnet ut at den kan benyttes som argument for å gå vekk fra sosialdemokratisk politikk.Ap, derimot, mener at det som kjennetegner den norske modellen, er at Ap alltid stiller seg bak den, og dermed kjennetegner den.

11 kommentarer
    1. Synes vi kan trekke lærdom av følgende kloke ord, når vi skal definere den nordiske/skandinaviske/norske modellen:
      If it walks like a duck, looks like a duck and quacks like a duck, it is probably a duck!

    2. Den norske modellen skiller seg ekstremt ut med sitt syn på SOS.øk.keynes. Det finnes ingen land uten vår grense hvor det finnes SOS.øk og at keynes lære har blitt pensum innenfor statøkonomi. Dette er vårt grensesprengende eksperiment, tilsvarende det som skjedde etter tage ellander, det svenske folkehjem. Sverige har dessverre ikke oljeekvivalenter innenfor sine grenser, Danmark har, men minimalt. Vi har valgt en kurs som i løpet av to generasjoner vil fremstå tilsvarende hollandsksyke. Dette er vår norske modell, men fremtidens generasjoner vil riste på hodet. Ha en god dag

    3. Glemte Clemet å nevne hva den korrekte betydningen av begrepet er? Jeg er ikke noe klokere nå enn da jeg begynte å lese…

    4. John Moen, uten å skulle mene noe om kvaliteten på norske sos øker så vil jeg mene at nå som bevisene på at Keynes stort sett hadde rett ville det være et ubetinget gode at at han fortsatt står sterkt i norske maktsirkler.
      Om det virkelig er tilfellet får vi dog ikke vite før vi også befinner oss i en stor krise der mangelen på etterspørsel kaster titusener ut i unødvendig arbeidsledighet. Heldigvis er vi ikke der nå.

    5. Ser at enkelte ganger skulle det vært påkrevd DNA testing i morskapssaker. Hør på meg alle sammen. Det viktigste er at barna har en ansvarlig å god mor som viser kjerlighet for barna sine. En mamma som ikke spekulerer sitt eksistensgrunnlag på barnebidrag og barnetrygd. Denne kommentaren er litt dypere enn den er flåsete.

    6. Jeg tror at Jens har omdøpt begrepet fra den Nordiske til den Norske modellen av følgende grunn.
      Da 22.07.11 Kommisjonen fikk kartlagt styringevnen den sittende regjeringen er i besittelse av, har vår statsminister antageligvis fått munnkurv av sine Nordiske kolleger om ikke så mye som å nevne begrepet Nordisk før Danmark å Sverige har meldt seg ut av Norden.

    7. Enig med John Moen i en ting i hans argument om den norske modell, sitat: ” men fremtidens generasjoner vil riste på hodet” sitat slutt. Noen som har et regnestykke på hvor fort vår oljeformue vil krympe proposjonalt med årene innover i fremtiden. Med dette mener jeg hvis den samme kostnadsmodell i dag er grunnlaget i formelen i forhold til fremtidige naturresurser vi har tilgode i madrassen. Den ene og alene grunnen til vår velstand i dagens utakknemmelige samfunn er ikke mora til den Norske modellen sin fortjeneste.
      Den fortjenesten er det sjefen i KRF som står for, eller faren til Jesus som KRF liker å fremstille ham. Hadde det ikke vært for at Gud ga oss gassfelt som gir større avkastning enn tarmsystemene til politikerne våre, så hadde nok den økonomiske utviklingen vår trengt viagra

    8. WHITE lÅN
      Windsor House, Greville Road,
      Bristol, BS3 1LL Storbritannia.
      E-post: [email protected]
      Hvite lån er et handelsnavn for Frilanser Financials Ltd, Avondale House,, Middlesex 262 Uxbridge Road, HA5 4HS.
      Selskapet Nummer: 07676401.
      Data Protection Antall: Z2957996.
      CCL Antall: 562464
      Vi er spesialister i å finne kort / lang sikt kreditt løsninger for kunder i hast. Instant lønning lån tilgjengelig gjennom denne kontakten kan ordnes på nettet uten depositum på verdifull ressurs.
      Det kan noen ganger ta opptil tre virkedager å ha midler ryddet, avhengig av hvem du bank med. De fleste ordinære banker er imidlertid svært rask på slik at du kan få tilgang til midlene.
      Vår tjeneste er tilgjengelig for deg på 2% rente. Vi gjør imidlertid mottar provisjon fra lønning långivere og meglere når kundene inngå en forbruker kreditt avtale med dem, etter å ha blitt introdusert via vår tjeneste.
      Spesialiserer seg på å tilby:
      * Refinance
      * Oppussing
      * Investment Loan
      * Bilen lån
      * Gjeld konsolidering
      * Business Lån
      * Personlige lån
      * Internasjonale lån.
      Søker om en lønning lån gjennom Hvite Lån kan ikke bli enklere. Bare velge hvor mye du ønsker å låne, og når du har tenkt å betale det tilbake.
      Hvis du virkelig erkjenner dette innholdet, er du å sende detaljer informasjon til kontoen neste side.
      ENKEL MÅTE Å SØKE.
      (1) Fullt navn:
      (2) Lånebeløp Needed:
      (3) Varighet av Nedbetaling:
      (4) Land:
      (5) Sivil Status:
      (6) Kjønn:
      (8) Alder:
      (9) Yrke:
      (10) Mobile:
      E-post: [email protected]
      Tel: +447042035199
      KUNDEN CARE
      Nyt Online Transfer Services.

    9. Historien og mine kunnskaper tilsier at Norge utenom spesielt etterkrigstiden, og ihvertfall fra 1970 tallet og frem til i dag. Er blitt styrt av ulike regjeringer av Ap og borgerlige regjerings konstellasjoner, mange av av dem mindretalls regjeringer. Utenom de nå snart 8 årene med den RødGrønne flertalls regjeringen. Etter det jeg vet er det ikke noe norsk politisk parti som har tatt Copyright på “Den Norske Modellen”: Heller ikke noen partier i Skandinavia og den “Nordiske Modellen”. Når nå de aller fleste samfunnsområder i Norge blir tillagt ordene/- sloganet “Den Norske Modellen”! Er det gjort bevisst for økt media oppmerksomhet og blant folk flest i Norge, for å øke det enkelte samfunnsområdets “Sanset Verdi”! Synes jeg nå at det er gått kraftig inflasjon i ordene/- sloganet “Den Norske Modellen”. Og den toppes av krangelen om eierskapet mellom venstre siden innen norsk politikk med spesielt AP i spissen og Høyre og de borgerlige partiene. Konklusjon: Ikke noe politisk norsk parti fra venstresiden og borgerlig side innen norsk politikk kan påberope seg eierskapet til ordene/- sloganet “Den Norske Modellen”.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg