På tide å slå tilbake, Høyre?

Har vi det så bra i Norge under den rødgrønne regjeringen at opposisjonen egentlig burde unnlatt å stille til valg?

Det virker nesten som om det er dette som er det underliggende spørsmålet i deler av valgkampdekningen.

I den første partilederdebatten i Arendal i går – og i opptakten til den i Dagsrevyen – er det Erna Solberg som stilles til veggs. Temaet er de påstått dramatiske konsekvensene av at Høyres politikk blir gjennomført. Her, og i store deler av valgkampen ellers, dreier det seg om fjerning av fedrekvoten, et mulig nytt egenandelssystem i fremtiden, fritt behandlingsvalg, skattelettelse og formuesskatt. Det hele toppet seg da statsministeren i går kalte det borgerlige samarbeidet for et helt “mislykket prosjekt” og pekte på Erna Solberg som en dårlig leder.

Alt dette står bare journalistene og ser på – fordi de også synes å dele det samme underliggende resonnement: Stoltenberg-regjeringen er gullstandarden, så da må de som eventuelt vil ta over, bevise at de ikke vil ødelegge noe av skaperverket, som f.eks. skattenivået av 2004. Hvis ikke opposisjonen kan bevise med forskning at den rødgrønne regjeringens politikk ikke “virker” – eller bevise at den er direkte “skadelig” – ja, så er det tydeligvis feil å mene noe annet enn de rødgrønne mener.

Det har blitt veldig populært at politikk nå skal være “kunnskapsbasert”. Det har jeg vært talsperson for selv og la frem den til da mest kunnskaps- og forskningsbaserte skolereformen noen gang, da Kunnskapsløftet ble foreslått i 2004. Men strikken er i ferd med å bli strukket for langt: Politikk er ikke bare kunnskap og forskning, for i så fall har vi teknokrati. Politikk er også verdier, ideer og visjoner om hva som skal til for at vi kan leve gode liv – om frihet, personlig ansvar, tillit, maktspredning, likhet og likeverd. Det er ikke alt man kan forske seg frem til, og det er sjelden forskning gir oss et endelig svar. Og det som “virker”, har som regel også (bi)virkninger som forskningen ikke overskuer.

Det er av slike grunner vi har valgt å ha demokrati fremfor administrasjonsstyre. Den forskningen og kunnskapen vi har, som aldri kan overskue alt, må suppleres med godt skjønn, erfaring, holdninger og verdier.

For å ta et par eksempler:

En lovbestemt kvotering til ASA-styrene “virker” selvsagt i den forstand at det raskere blir flere kvinner i ASA-styrene. Men virker den på likestillingen i arbeidslivet, på kvaliteten i beslutningene som styrene treffer, på rekrutteringen av kvinner til topplederstillinger i selskapene? Og hvilke bivirkninger får vi av at staten griper inn i private selskaper, samtidig som staten behandler seg selv mildere – eller av å signalisere at kvinner må kvoteres?

En fedrekvote i fødselspermisjonen “virker” selvsagt i den forstand at flere fedre raskere tar ut permisjon. Men virker den på likestillingen i hjemmet og på likestillingen i arbeidslivet? Og hvilke bivirkninger har det for friheten og vårt personlige ansvar at det føres en så paternalistisk politikk? Eller for barna, f.eks. dersom pappa av en eller annen grunn ikke kan ta ut persmisjon? Hva blir neste skritt, dersom vi fortsatt ikke er fornøyd med likestilling i hjem og arbeidsliv? Hvor går grensen for politikk?

Politikken skal holdes oppe av prinsipper og moral. Men politikken skal også holdes nede av prinsipper og moral. Og begge disse synsmåtene er like legitime i et demokrati og i en valgkamp.

Det er denne journalistiske evnen til å betrakte slike ulike synsmåter som like legitime og verdifulle som ofte gjør svenske og danske partilederdebatter så gode sammenlignet med mange av de norske. Her ligger det altfor ofte noe under som forteller oss at større stat, økte bevilgninger og mer regulering er bra – mens privatisering, reduksjon i offentlige utgifter og liberalisering er feil.

Jeg er ikke den eneste som registrerer at Høyre behandles som om det er et regjeringsparti. Også Thomas Boe Hornburg skriver om det samme, og omtaler i dag Jens Stoltenberg som “opposisjonslederen“. At det har blitt slik, må nok Høyre bære et medansvar for – fordi partiet så lange har fulgt den, etter min mening sympatiske, strategien og snakket mest om egen politikk fremfor å angripe andres. Spørsmålet er om partiet kan tillate seg å være like “snilt” i tiden som kommer – når nå Jens Stoltenberg ikke bare har tatt av seg silkehanskene, men er direkte frekk i møte med Erna Solberg. At nettopp Stoltenberg tør å stille spørsmål ved Solbergs lederegenskaper, er faktisk noe av det dristigste jeg har hørt og sett på lenge.

Det Stoltenberg sa nokså direkte i går, er at Solberg er en dårlig leder for et “mislykket prosjekt”, fordi det borgerlige samarbeidet ikke er mer avklart enn det er. At Solberg er den første Høyre-leder som har greid å samle eget parti og de andre partiene i et felles prosjekt som, for første gang i FrPs 40-årige historie, også anerkjenner dette partiet som samarbeidspartner og et mulig regjeringsparti, imponerer tydeligvis ikke Stoltenberg. Heller ikke er han synderlig imponert over den felles politikken disse fire partiene tross alt har utmeislet på flere områder.

Dette er likevel ikke så oppsiktsvekkende. En politiker vil sjelden gi uttrykk for ros og anerkjennelse til en meningsmotstander, og Stoltenberg har selvsagt all interesse av å fremstille det borgerlige prosjektet så dårlig som mulig.

Så derfor er det kanskje på tide også for Høyre å ta av seg silkehanskene og ikke bare snakke om egen politikk. Kanskje bør man også snakke litt om hva som har skjedd – og ikke skjedd – under Stoltenbergs ledelse de siste åtte år. Vi vet nemlig at det mangler gjennomføringskraft i norsk offentlig forvaltning, bl.a. fordi det er noe galt med “holdninger, kultur og lederskap” i forvaltningen under Stoltenbergs ledelse.

Det er, som vi vet, sviktende gjennomføringsevne og -tempo mange steder i forvaltningen.  Det kan i verste fall koste menneskeliv, og det koster uansett milliarder. For bare å nevne fire ulike eksempler:

  • Et viktig veiprosjekt i Norge har en antatt byggetid på 24 år og en kostnad på over 17 milliarder kroner. Ifølge en analyse fra Rådgivende Ingeniørers Forening kunne man spart 19 år og fem – sju milliarder kroner, dersom prosjektet hadde vært gjennomført på en annen måte.
  • Den nye straffeloven, som Stortinget vedtok i 2005, kan ikke settes i kraft før etter minst 10 år, fordi politiet mangler et adekvat IKT-system. Det har bl.a. ført til at Anders Behring Breivik bare fikk 21 og ikke 30 års fengsel, slik Stortinget mener at slike som han burde ha.
  • Helsevesenet bruker fortsatt disketter og telefax for å kommunisere – og har ennå ikke greid å ta i bruk moderne IKT for å sørge for at hver innbygger får én journal. Samtidig har helsekøene vokst med 50.000 personer siden 2005.
  • Ifjor ble det begått 181.000 forbrytelser som ikke ble oppklart i Norge. En av årsakene er at politiet sliter med å overføre bilder og fingeravtrykk digitalt til registrene i Kripos.

Felles for disse fire eksemplene er at de viser at det ikke er de offentlig ansatte det er noe i veien med, og at effektivisering ikke dreier seg om å «løpe fortere». Offentlig sektor rekrutterer meget kompetente medarbeidere i Norge. Hovedproblemet er for svak ledelse, som bl.a. gjør det tungvint og i verste fall umulig å løse oppgavene på en god måte. Og det er et politisk ansvar: Det er statsministeren som er den øverste lederen for alt dette.

Hvis det skal være noen mening i en valgkamp – og det er om å gjøre å sette søkelyset på statsministerkandidatenes lederegenskaper – er det viktigere ting å gripe fatt i enn hvor langt de borgerlige partiene er kommet i å utvikle et felles regjeringsprogram. Jeg tviler litt på at Høyre vil ønske eller greie å forlate strategien om å snakke mest om egen politikk. Kanskje er det heller ikke så lurt.

Men journalistene må gjøre jobben sin:

De skal stille kritiske spørsmål til den politikken Erna Solberg sier hun vil føre.

Men de skal også stille kritiske spørsmål til den politikken Stoltenberg har ført og vil føre.

25 kommentarer
    1. iacob overser fullstendig at for å få et borgerlig flertall, måtte man definere MDG som borgerlige. I journalistene storting ville også Frp være ute.

    2. Her var mye som burde ha blitt forbedret før det ble offentliggjort. Det verste er vel kanskje kommentaren om at meningene til et flertallet av Stortingsrepresentantene, skal overstyre rettsvesenet.

    3. Flott og spennende igjen, Clemet. En liten innsigelse dog: Synes kritikken av Høyre er mer presis og på kornet enn kritikken av journalister. Her synes jeg også Røe Isaksen sa noe svært fornuftig etter debatten: Ønsker man å bli statsminister og overta makta, må man tåle å bli stilt til ansvar. Slik har det også vært-lik det eller ikke-for alle oss som har jobbet for byrådsskifte i Oslo i mange år.

    4. Vi ser jo hva de borgerlige partiene har utrettet i Sverige. Nå blir skoler og helsestasjoner lagt ned i Stockholm fordi private eierne heller vil bruke lokalene til kjøpesenter. Det er ikke grenser for hva de borgerlige kan gjøre av ugagn i sin privatiseringslyst. Hva lavere skatter vil gjøre med økonomien ser vi i Hellas. Men folk har kort hukommelse, og må minnes på hvormmye elendighet de mørkeblå kan utrette. Sist de fikk utfolde seg fritt ble det jappetid og bankkrise, høy arbeidsledighet, prisfall på boliger, og mange huseiere endte som gjeldsslaver. Men historien gjentar seg aldri, for ingen husker Kåre Willoch på sitt verste.

    5. Kristin Clemet er skarp som vanlig…
      Pressen, med NRK i spissen, sover i timen og er som vanlig mer interessert i å kritisere utfordrere enn det bestående maktapparat. Jeg ser ellers at enkelte kommentarer her ikke klarer å holde valgkampen innenfor rikets grenser, man må lete i Sverige, Tyskland og Danmark for å finne argumenter for sine holdninger.
      Vi har opplevd i åtte år nå at staten eser, den offentlige pengebruken eser og folk flest tror at vi er “den rikeste nasjon i verden” og “verdens beste land å bo i” og derved usårbare for trusler utenfra. Når noen prøver å utfordre oss, som Ryanairs O’Leary så roper vi ut; SOSIAL DUMPING! uten den minste tanke om at det kan være oss, eller vårt kostnadsnivå, det er noe galt med.
      Denne valgkampen er viktig, det er den mest nærliggende mulighet vi har for å kunne korrigere kursen før det er for sent. Vi må akseptere og fokusere på kapitaldannelse i næringslivet, vi må innse at noen av oss er dyktigere enn andre og bør premieres for sitt entreprenørskap, sine visjoner og de arbeidsplasser de skaper og som vi vil være avhengig av “etter oljen”-
      Mange mener at det ikke vil bety noen forskjell om Erna eller Jens kommer ut som seierherre ved dette valget. Hvor ignorant og hjernevasket går det an å være?

    6. Høyre har liksom aldri vært gode på valgkampstrategi, så hvis det er slik at de nå har en, så burde de vel følge planen. Mer forklaring av egen politikk fremfor skittkasting på andres vil føre frem.
      Der er i hvertfall det jeg vil ha.

    7. Kristin Clemets.
      JA! Kristin Clemets vi har det meget bra i dette landet.!!
      Politikkens grunnlegende oppgave under et valg er å vise folket forskjellene på de ulike
      politiske partier. Da må de tåle at motparten stiller spørsmål om deres politikk.
      At høyre ikke kan svare for seg er vell ikke motstanderen sin feil.!
      Dere er tydeligvis redde for å bli avslørt. Det bør folk merke seg! Når en leser det du skriver
      i de første avsnittene, minner det meg mer om en liten pike i skolegården som klager til sin lærer!
      «Er det ikke min tur nå! De har hatt hoppetauet så lenge!!» I barneskolen ville det nok hvert rettferdig at du også fikk prøvet det.
      Men Kristin du er voksen nå, og voksne skal sørge for at alle barna får en mulighet til å prøve seg.
      Det er det politikken skal finne utav i et valg. Hvem er best til å gi barna muligheter uten å kaste
      dem på gangen.
      Jeg kan med glede være enig med deg i at journalister ikke gjør jobben sin. Jeg vil gå så langt å si
      at der er ikke lenger journalister som er i nærheten av hva den yrkestittelen tilsier de skulle være.
      Det virker som de alle har sin agenda i likhet med deg. I verste-fall en gjeng Copycats.
      Prinsipper og moral er områder du trykt kan overlate til andre. Ikke at de to første setninger er
      feil, men etter en del år med deg i politikken og siden dine blogger så kan jeg ikke se at du er i nærheten av å vise noen form for moral eller prinsipper.!
      Som resten av denne bloggen viser.
      Til slutt så er jeg igjen enig med deg JOURNALISTENE MÅ GJØRE JOBBEN SIN.
      Du kan jo starte med og forbedre din moral med å fortelle barna om Civita og dens virke.
      Hvem betaler for din propaganda maskin og hvor meget.
      Er svaret riktig så skal jeg fortelle deg hvordan det historiske Civita gikk til grunde. Og hvordan
      ditt Civita vil smuldre bort.

    8. Hittil har Jens Stoltenberg vært en klar vinner av både duellen med Erna Solberg i TV2 og partilederdebatten på NRK. Han har klart dette gjennom å agere som en opposisjonspolitiker og ikke en regjerende statsminister. Er dette fei? Nei, selvfølgelig er det ikke det. Årsakene er etter min mening todelt. En han stiller i angrepsposisjon på grunn av meningsmålingene, to Erna Solberg fremstår tafatt og som en person på grunn av meningsmålingene ikke ser behov for å angripe. Rådgiverene til Stoltenberg har sålangt derfor vært geniale i sin strategi. Men så kommer det grunnleggende ved dette valget, som Stoltenberg også har vært flink til å påpeke. Det er at prosjektet som sannsynligvis skal igangsettes etter 9 september, er med et sterkt FrP i regjering. Dette vil være i stor kontrast til dagens regjering, hvor partiene med unntak av AP er partier som kjemper mot sperregrensen. Regjeringsinnflytelsen er deretter. FrP derimot kretser rundt 14% oppslutning. Det er skremmende i regjering. De er nødt til å få gjennomslag for noen av sine hjertesaker. Det kan være innvandring, skatt, pulverisering av handlingsregelen, reklamefinasiering av NRK, betydelig lavere støtte til kulturlivet osv. osv. Dette er skremmende. En stemme til Høyre i dette valget må også ansees som en stemme til FrP…. Scary?

    9. 100 % rett – på tide å ta av seg handskene, for det er slik Stoltenberg har klart å vinne 2 valg på rad, selv om borgelig blokk var farlig nær for 4 år siden.
      Vi skal selvsagt ha styring fra våre folkevalgte, men vi skal ikke styres i holdninger, og vi skal la private aktører ta prosjekt de er bedre egnet til å styre enn offentlig forvaltning. Hvor grensen går her er meget “tricky” å finne, men den finnes.
      Når Stortinget ber om alternativer i hver investeringsavgjørelse som gjøres er dette på papiret bra, men ikke når de ber om Leasing options på investeringer der restverdien er null. Lån penger, men ikke av leasingselskaper når du får bedre rente i obligasjonsmarkedet.
      Stå på blå blokk – time for change

    10. Bra innlegg, Kristin!
      Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.
      Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
      🙂

    11. Som Clemet sier, har vi valgt demokrati og ikke administrasjonsstyre. Siste årene er det imidlertid gjennomført omorganiseringsprosesser i flere offentlige etater, som minner mest om administrasjonsstyre der demokratiet i alle fall ikke har vært synlig. Jeg tenker først og fremst på omorganiseringen i NAV, men også i skatteetaten m.v. NAV reformen ble solgt inn på den måten at vi der skulle få alle trygde- og sosiale tjenester ved å “gå gjennom en dør”. Imidlertid har mange av de tidligere tjenestene fra trygdeeetaten og dermed også ressursene blitt flyttet fra førstelinjen til nye forvaltningsnivå, i god avstand fra brukerne, som dermed også har fått mindre innflytelse på sin egen sak. Alt dette har foregått på etats- og direktoratsnivå, uten at det lokale demokratiet har deltatt i prosessen. Rettssikkerheten med tanke på den enkeltes rettigheter er trolig blitt svekket i skyggen av det som blir kalt brukermedvirkning. Dette står for meg som et administrasjonsstyre og ikke som en demokratisk prosess.

    12. Et svært betimelig argument. Stoltenberg girer opp, og da er det ikke så viktig med sannhetsgehalten i hans mange påstander og løfter. Vi er så utroligmange som er lei av hans omtrentligheter, bagatelliseringer, månelandinger, tidenes satsinger, og mange krafttak.
      Jeg forundres oftere og oftere over intervjuende journalisters manglende evne eller vilje til å følge opp bortforklaringene og direkte konfronterer fyren med tidligere synder. Og dem er det mange av.
      Av med silkehanskene, med boksehanskene og bli mer konfronterende.

    13. Helt enig, Kristin!
      Blir kvalm av å høre arbeiderpartiet vrir oppmerksomheten bort fra det som virkelig er et faktum. Norge har alltid vært et “annerledesland”. Personlig er jeg ikke stolt av det! Det Staten har ansvar for, forfaller. Jeg nevner bare jernbane, helsevesenet, politi og veier (ikke minst!). Hvor mange penger bruker jernbanen på “buss for tog”, for eksempel? Latterlig! Vi trenger ikke høre skryt om alt de har gjort – vi ser jo resultatene. Vi har hatt arbeiderpartistyre i ALT FOR MANGE ÅR, og det vil dessverre ta årtier før de borgerlige får rettet opp elendigheten! Jeg håper bare det norske folk nå lar dem få tid og anledning!

    14. Mange har det bra i Norge i dag, men det er ingen garanti for at vi vil ha det i framtiden.
      Føres landet videre på samme kurs som vi har hatt de siste åtte årene, kommer det til å bli meget magert her i framtiden. Politikken som føres er ikke bærekraftig på utallige områder. Regjeringen lider av handlingsvegring og har på sine åtte utrettet svært lite annet enn å øke utgiftene til forbruk på statsbudsjettet med over 300 Mrd kroner siden 2005.
      Eksemplene som nevnes av Kristin på saker hvor de rødgrønne kan stilles til vegg er bare innledningen. Det er så mange områder som vanstyres under rødgrønt styre at en omfattende liste ville blitt meget lang og tidkrevende.
      Det er på høy tid med forandring, vi trenger folkevalgte som vil styre for folket og landets beste, med fokus på både nåtid og framtiden. Dette gjør de rødgrønne fullstendig utelukket.
      Sjekk: http://mariusanilsenblog.wordpress.com for synspunkter på Norsk politkk.

    15. Godt skrevet! Håper vi får makt sammen med fremskrittpartiet efter valget, at den motbydelige kulten er under sperregrensen slik at psykisk terror ikke lenger kan frontes av en skaphomse fra bømlo; at den digre dundra fra antikvitetenes tidehverv er vekk, og ikke minst at bondepartiet en gang for alle forsvinner. Det se jo lovende ut hva angåe kommunistene.

    16. Godt skrevet. Høyre må komme seg i angrepsposisjon og ikke “sole seg” i gode meningsmålinger. Angrip regjeringens manglende evne til gjennomføring av store samfunnsoppgaver i tide og til priser som avviker kolossalt fra de som er fremsatt og kommunisert til folket. Det lukter av kommentaren som er standard om dagen – vi har gjort mye og nå satt ned et utvalg, kommite (eller “supperåd” min kommentar) som skal bli ferdig med, få gjennomført dette som vi satte som mål for 8 år siden. Stå på med valgkamparbeidet.
      Kommentarene om journalistenes evne til å få frem hva som faktisk har skjedd i perioden de rød-grønne har styrt og hva som eventuelt kan komme til å skje ved et regjeringsskifte er på sin plass. Det er for mange lettvektere som gjør sin jobb så viktig at de glemmer at det faktisk er to sider av den saken de skal dekke som gjør det interessant å lese/se på dekningen av sakene. Det bør og må være slik at man ikke slår av radio eller TV / ikke leser mer i avisen fordi man gremmes over journalisters fremstilling av sakene eller programlederes kunnskapsløse ledelse av debatter.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg