Under Politisk kvarter i dag twitret jeg at Trond Giske nådde et “absolutt lavmål”.
Etterpå har blant andre lederen for Arbeiderpartiets gruppesekretariat, Hans Kristian Amundsen, spurt meg: “Skjønner ikke? Han referere fakta, forskjellene i Norge øker og FrP/H fører en politikk som bidrar til det.”
Bakgrunnen for denne “dialogen” er ikke veldig viktig, men den er et godt eksempel på hvor utspekulert politisk kommunikasjon kan være, og derfor vil jeg gjerne forklare nærmere hvorfor jeg twitret som jeg gjorde.
Politisk kvarter tok utgangspunkt i et utsagn Jonas Gahr Støre kom med på Arbeiderpartiets landsmøte: “Høyrepartiene, som ønsker de økonomiske forskjellene mellom folk, og som øker dem. ((I motsetning til (min anm.)) Arbeiderpartiet, som gjennom hele sin historie har kjempet for små forskjeller”.)
Jeg vet ikke, men for meg ser dette litt snedige utsagnet ut som noe Støres taleskrivere har tenkt svært nøye igjennom, Jeg tror de fleste som hører det, syns de hører at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker økte økonomiske forskjeller. Men siden Støre ikke kan dokumentere det, sier han det på en litt annen måte: Han sier at Høyre og Frp “ønsker de økonomiske forskjellene mellom folk”, hvilket er et nokså uklart utsagn – for hvilke økonomiske forskjeller er det han sikter til? Alle økonomiske forskjeller, eller bare noen av dem? Og hva er det i så fall som skiller Høyre og Frp fra Arbeiderpartiet, siden også Arbeiderpartiet ønsker økonomiske forskjeller mellom folk? Det finnes jo ingen partier i Norge som ønsker å fjerne alle økonomiske forskjeller mellom folk?
I tillegg sier Støre at høyrepartiene “øker” de økonomiske forskjellene, og det kan det, saklig sett, være noe i. Så lenge man aksepterer en relativt stor asylinnvandring til Norge, vil forskjellene øke. Men det er vanskelig å se at dette skiller Høyre og Frp fra Arbeiderpartiet, for Arbeiderpartiet går vel tross alt ikke inn for en strammere innvandringspolitikk enn den Høyre/Frp-regjeringen fører?
Støres utsagn er altså, alt oppsummert, et utsagn som antagelig passerer en løgndetektor, men som etterlater et inntrykk som neppe ville passert.
Og det er her Giskes utsagn i Politisk kvarter kommer inn. For Giske fikk helt konkrete spørsmål som tok utgangspunkt i det etterlatte inntrykket Støre skaper med sitt utsagn – nemlig om han og Arbeiderpartiet virkelig mener at Høyre/Frp-regjeringen, Erna Solberg og Høyre ønsker økte økonomiske forskjeller? Og til dette svarer Giske “ja”. Han mener regjeringen fører en “bevisst og systematisk politikk for økte forskjeller”, fordi økte forskjeller både er “villet” og “ønsket”.
Men slike utsagn passerer ikke en løgndetektor, og det er det minst tre grunner til:
1) Det kan ikke dokumenteres at Høyre/Frp-regjeringen eller Erna Solberg ønsker større økonomiske forskjeller. Dokumentasjonen som finnes, viser det motsatte. Både Solberg og Støre snakket mye om økonomiske forskjeller i sine landsmøtetaler, men begge sa det samme. De sa at det var viktig med små forskjeller, og at de ville bekjempe økte forskjeller. Her er noen av utsagnene Solberg kom med:
“Vi tror på den måten vi (i Norge) har valgt å jobbe sammen på. Med tillit til hverandre, små forskjeller og felles mål. (…) Vi skal omstille oss, men vi skal samtidig bevare små forskjeller og et inkluderende samfunn. (…) En skole som prioriterer læring, kunnskap og kvalitet er også vårt viktigste verktøy for å bekjempe forskjeller. (…) Og vi skal inkludere flere i arbeidslivet for å motvirke økte forskjeller og skape muligheter for alle. (…) Et Norge som kan ta vare på de viktige kvalitetene ved vårt samfunn. Som små forskjeller. Og muligheter for alle. (…) Ulikhetene i samfunnet vil øke dersom vi ikke klarer å inkludere alle som kan jobbe i arbeidslivet.”
Og her er noe av det Støre sa: “Fordi arbeid til alle er det aller viktigste for å bevare små forskjeller. (…) Vi må stanse en utvikling hvor store forskjeller på arbeidsmarkedet blir til dype kløfter i samfunnet.” (Han snakket mer om forskjeller, men da var konteksten i større grad harsellas med høyrepartiene og ikke egen politikk.)
2) I Høyre/Frp-regjeringens nylig fremlagte Perspektivmelding er det, for første gang, et eget kapittel om “Ulikhet og livskvalitet”. Her fremgår det med all mulig tydelighet at regjeringen mener det er viktig å bevare små forskjeller og bekjempe større forskjeller. Ved inngangen til den strategien regjeringen presenterer for å bekjempe ulikhet, heter det at “regjeringen mener at viktige elementer for å bevare et samfunn med små forskjeller og begrense antallet som lever i fattigdom vil være” høy sysselsetting og lav ledighet, flere fra trygd til arbeid, vellykket integrering av innvandrere, god kvalitet i utdanningssystemet, et godt trygdesystem, et godt skattesystem, høy tillit og åpenhet og en velfungerende lønnsdannelse.
3) De som gidder å lese dette kapitlet, vil for øvrig få en god innføring av hva økonomisk ulikhet er, hvordan den oppstår og hvordan den har utviklet seg over tid, både i Norge og andre land. Men leserne av denne bloggen skal få en enda kortere oppsummering:
* Den økonomiske ulikheten har stort sett økt i alle vestlige land de siste 30-40 år. Dette har sammenheng med tunge trender knyttet til blant annet globalisering, teknologisk utvikling og migrasjon.
* De tunge trendene kan motvirkes ved hjelp av god politikk og en godt fungerende markedsøkonomi. Derfor har ulikheten vokst veldig forskjellig i ulike land. I USA har den vokst veldig mye. I Norge har den vokst mye mindre.
* Norge har omtrent den laveste ulikheten i verden. Ser man på tall for 2014 eller seneste tilgjengelige år, har Norge nest lavest ulikhet blant alle OECD-landene. Bare Island har litt lavere ulikhet.
* De siste tallene for ulikhetsutviklingen i Norge, er blitt publisert og forklart av SSB. Og ifølge SSB er det to årsaker til at ulikheten økte også i 2015. Den ene årsaken er innvandring, og den andre årsaken er økning i aksjeutbytte. Men ingen kan ennå vite om økningen i aksjeutbytte er en reell økning i ulikheten, eller om det er en tilpasning til skattereformen. Det siste er sannsynlig, for dette erfarte Norge også sist det ble gjennomført en skattereform: Vi fikk en kortvarig og midlertidig sterk økning i ulikheten som en følge av (legitime og legale) tilpasninger til et nytt skattesystem. Og for å presisere: Den skatteendringen det er snakk om, er en økning i utbytteskatten, som likevel kan bidra til økt ulikhet året før den inntreffer, fordi bedriftseiere tar ut utbytte i forkant av økningen. Det samme skjedde i 2006, og da så man at ulikheten falt igjen etter at utbytteskatten ble økt.
Det eneste vi så langt kan være sikre på, er altså at innvandringen til Norge har ført til økt ulikhet i 2015.
Det er i lys av disse momentene at Trond Giskes uttalelser fremstår som lite redelige.