Min forrige blogg om læreres ytringsfrihet, som ble skrevet på bakgrunn av NRK Debatten, har ført til en del diskusjon, blant annet på Twitter. En av de ivrigste deltakerne i diskusjonen er Simon Malkenes’ støttespiller, Eivor Evenrud. Hun representerer partiet Rødt og er nestleder i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre. Hun er dermed en meget sentral person i denne saken, siden Rødt er et samarbeidsparti og del av det parlamentariske grunnlaget for Ap-, SV- og MDG-byrådet. Eivor Evenrud deltok også i NRK Debatten, der hun uten nevneverdig motstand fikk legge premissene for diskusjonen om Malkenes-saken og læreres ytringsfrihet.
“Saken er ikke ferdig, den har såvidt begynt”, skriver Evenrud på Twitter – uten at jeg er helt sikker på hva hun mener med det. Det vi vet, er at Evenrud har tatt initiativ til en komitéhøring om ytringsfriheten i Osloskolen. I tillegg har hun på Facebook skrevet at “Noen må gå, og det er ikke Malkenes”.
Påstanden om at “noen må gå” som en følge av denne saken, inspirerte meg til å skrive en ny blogg om det jeg opplevde som det klart mest oppsiktsvekkende i NRK Debatten – nemlig den rollen og de utsagnene Inga Marte Thorkildsen (SV) kom med.
Thorkildsen er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune. Hun har dermed ansvaret for alt som skjer i Osloskolen. I tillegg til å ha ansvaret, er hun den fremste representant for eieren av Osloskolen, og hun er leder og arbeidsgiver for alle som jobber i Osloskolen. Hun er blant annet sjef for utdanningsetatens leder, Astrid Søgnen, som igjen er sjef for rektorene i Osloskolen, som er ledere for lærerne. Som byråd har hun også rett til å instruere etaten ved dens ledelse, og de har en plikt til å være lojale overfor de instruksene de får, gitt at de ikke er i strid med loven.
Thorkildsen tilhører et byråd som mener at de har igangsatt en “tillitsreform” i kommunen, og de ønsker seg visstnok en annen og bedre “ytringskultur”.
Men på hvilken måte kom dette til uttrykk i NRK Debatten?
Etter min mening kom det ikke til uttrykk i det hele tatt – det var snarere tvert om.
Inga Marte Thorkildsen uttrykte ingen tillit til sin egen etat, og hun la ikke nevneverdig vekt på god ytringskultur. Andre partiers forslag til forbedringer av norsk skole ble omtalt som “idiotisk”, og at en meddebattant brukte uttrykket “fritt skolevalg” ble karakterisert som “løgn”. Ord som “juks” og “feigt” ble også brukt for å karakterisere andre og deres argumenter.
Thorkildsen hyllet Malkenes for hans deltakelse i skoledebatten og mente at hele saken var “dypt problematisk”. Men hva som var problematisk, eller hva hun vil gjøre med det hun mener er problematisk, forble usagt. Men siden hele saken har vært håndtert under hennes ledelse, så kan hun ikke nøye seg med å si at den er “problematisk”. Hun må være klarere enn som så: Har hun tillit til dem hun er leder og arbeidsgiver for, og som har håndtert saken – eller har hun ikke tillit til dem?
Thorkildsen, som altså er øverste leder for Osloskolen, hadde ikke noe positivt å si om Osloskolen, såvidt jeg kunne høre. Derimot fikk hun frem flere ting hun mente var negativt: Hun “tror” at lærere syns det er vanskeligere enn før å ytre seg, og hun “tror” at flere elever nå ikke tør å si fra på grunn av prosessen i Malkenes-saken, som hun mener har vært “veldig uheldig”, blant annet fordi det har vært skapt et inntrykk av at Malkenes kunne miste jobben for det han sa. Hvem som har skapt dette inntrykket – om det for eksempel er den utdanningsetaten som hun er sjef for, rektor ved Ulsrud videregående skole, Malkenes’ støttespillere eller mediene – forble helt uklart, men dette er selvsagt helt vesentlig. Har Thorkildsen tillit til sin egen etat, og kan vi, som Osloborgere, ha tillit til henne?
En lektor fra Drammen som deltok i programmet, og som var en stor fan av Malkenes, forsøkte å beskrive hva hun er kritisk til i norsk skole. Og det er at det norske skolesystemet er “så toppstyrt”, “topptungt” og nærmest “stalinistisk”, og at man – ved å ytre seg – visstnok blir upopulær hos dem som “sitter over (deg) i systemet”. Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva det her siktes til, men jeg la merke til at Thorkildsen i alle fall ikke kom med noen motforestillinger.
Thorkildsens mange negative utsagn om Osloskolen burde logisk nok lede til at hun og byrådet, som nå har sittet med makten og ansvaret i nærmere tre år, har noen forslag til forbedringer. Men slike var det få av. Thorkildsen har bedt utdanningsetaten vurdere alternative finansieringsmodeller, og i tillegg skal hun sette ned et utvalg som skal se på alternative inntakssystemer i videregående skole. Om det også skal gjelde grunnskolen, vet jeg ikke – men Thorkildsen korrigerte ikke det absurde innslaget som påsto at det er helt fritt skolevalg i grunnskolen i Oslo. Uansett var det interessant å merke seg at det nevnte utvalget ikke skal være ferdig med arbeidet før kommunevalget neste år. Onde tunger vil visstnok ha det til at temaet er så vanskelig for byrådet at de gjerne vil utsette det. Men hvis det er sant, fortjener kanskje ikke nåværende inntakssystemet så hard kritikk fra dem som faktisk nå har ansvaret for å forvalte det.
Eivor Evenrud uttalte i debatten at tillit er én av tre overordnede styringsprinsipper i Oslo kommune, og at dette åpenbart ikke blir fulgt. Jeg er tilbøyelig til å være enig, men antagelig av andre grunner enn Evenrud er opptatt av. Etter min mening er det umulig å bygge en tillitskultur, hvis ikke den øverste lederen utstråler og uttrykker tillit til sine medarbeidere og tar ansvar og medansvar for alt som skjer under hans eller hennes ledelse.
Jeg så ingenting av det i denne debatten, og det er forstemmende og noe både bystyret og alle de som arbeider i Osloskolen, bør bekymre seg for.
I siste instans er det også et spørsmål for elever og foreldre, og for velgerne.
