Idet jeg skriver dette, er det ganske mange som diskuterer meg på Twitter. Foranledningen er en tweet jeg publiserte forleden, der jeg “screenshot’et” en tweet som omtalte meg i negative vendinger – og en tweet fra Mathilde Tybring-Gjedde i dag, der hun gir uttrykk for at hun syns jeg får mange stygge tilbakemeldinger på Twitter.
Om min egen tweet vil jeg si følgende: Jeg burde ikke ha publisert den. Det skjedde fordi jeg innimellom blir veldig lei av alle de useriøse og usaklige meldingene som sendes til meg på Twitter. Noen av dem er også, som Tybring-Gjedde sier, stygge og må kunne karakteriseres som ren hets. Men den omtalte meldingen var ikke bare useriøs og usaklig – den var også (antagelig ufrivillig) morsom. Og i et ubetenksomt øyeblikk kom jeg altså til å kommentere den. Det var dumt av meg.
I diskusjonen med Tybring-Gjedde er det mange som mener at jeg fortjener de tilbakemeldingene jeg får, siden jeg skriver og mener så mye “høyreradikalt” og usaklig, aldri imøtegår FrP-retorikk (en gjenganger), sutrer, surmuler, ikke fikser spydig kritikk, lirer av meg skvip, gjør meg til offer, pøser ut mer eller mindre velfunderte påstander og propaganda, blir snurt når jeg blir motsagt, sprer hat og splid, spyr ut høyrepropaganda og så videre – for bare nevne noen av dagens synspunkter som ser ut til å være myntet på (blant andre) meg.
Jeg blir av og til i tvil om hva det siktes til når det brukes slike ord og uttrykk. Det er litt vanskelig å se at mine twittermeldinger eller artiklene mine fortjener denne typen karakteristikker – eller at det Civita publiserer, fortjener det.
Når det er sagt, så kan alle som syns det er meningsfullt å diskutere meg og mine meninger, være helt sikre på at jeg tåler de tilbakemeldingene jeg får, og at jeg ikke anser meg selv om et offer.
Men dermed er det ikke sagt at Twitter fremstår som et interessant eller givende sted for offentlig meningsutveksling. Det er fortsatt en spredningskanal, der de som vil, for eksempel kan lese de artiklene og publikasjonene jeg og andre anbefaler – men det er, i hvert fall for meg, blitt en stadig mer umulig og ubrukelig plattform for diskusjon.
Jeg vil ikke blande meg mer inn i den diskusjonen som foregår om meg nå – ettersom det neppe leder til noe godt. Men la dette være min sommerhilsen til alle som følger meg på Twitter: Det er helt frivillig!
God sommer!
