På Resetts hjemmeside står det at Resett “følger Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten”.

Selv har jeg dessverre liten tillit til at Resett virkelig gjør det, og derfor er jeg heller ingen fast leser av denne mediekanalen.

De siste dagene har imidlertid navnet mitt dukket opp på Resetts hjemmeside i forbindelse med at redaktøren, Helge Lurås, har skrevet en bok.

I noe som minner om en slags omtale av høydepunktene i  boken, skriver Lars Akerhaug i går følgende:

«I Grande-saken – det som etter hvert ble omtalt som Åker-saken – var det oppstått en slags brytekamp mellom Resett og de andre mediene, og en annen mellom Resett, Erna Solberg og Trine Skei Grande. Solberg så åpenbart lite positivt på Resetts skriverier fordi det kunne velte regjeringsutvidelsen. Hun trengte Grande,» skriver Lurås.

Og Resett ble satt under press fra øverste hold. Ifølge Lurås tok Kristin Clemet, Solbergs nære fortrolige og rådgiver, kontakt med daværende styreleder Mikkel Dobloug med det han beskriver som «dårlig skjult forsøk på å få ham til å påvirke meg som redaktør».

Dobloug skal ha svart Clemet tilbake at styret «ikke kunne blande seg i redaksjonelle avgjørelser.»

Her gjøres det altså en slags kobling mellom noe som foregir å være et behov eller ønske fra Erna Solberg til at jeg, som visstnok kommer fra “øverste hold”, setter Resett “under press”. Jeg, som aldri har snakket med Erna Solberg om denne saken, blir fremstilt som noe jeg ikke er, nemlig hennes “nære og fortrolige rådgiver” – hvoretter det påstås at jeg tok kontakt med Lurås sin styreleder, Mikkel Dobloug, for å påvirke og presse Lurås.

Her er sannheten:

Jeg kjenner Mikkel Dobloug. Han er en hyggelig fyr, som tidligere var en aktiv Venstre-mann, som også deltok på Civita-arrangementer. En periode var han også en økonomisk støttespiller for Civita.

Jeg har gjennom mediene fått med meg at han både var involvert i det som ble fremstilt som et forsøk på å danne et nytt parti og i oppstarten av Resett. Jeg visste ikke før i dag at han er eller har vært styreleder i Resett.

Kontakten min med Dobloug er ytterst sporadisk, det vil si at vi veksler noen ord hvis vi tilfeldigvis treffer hverandre. Vi har også hatt kontakt i forbindelse med at han har vært aktiv for å få etablert Gunnar Sønstebys minnepris, som han har invitert meg til utdelingen av.

Kontakten vi hadde om Grande-saken, som er grunnlaget for Lurås’ og Akerhaugs påstander, foregikk på SMS og forløp sånn:

4. januar 2018:

Kristin til Mikkel: Hei Mikkel! Hva mener du/dere egentlig med at det kommer “mer” om Trine? Syns saken er ytterst spesiell, så jeg spør av nysgjerrighet. Hilsen Kristin

Mikkel til Kristin: I følge Lurås så jobbes med md mer. Jeg holdes i mørket men ble orientert 15 min før saken ble sluppet. Det er etter det jeg er orientert om flere kilder og etter det jeg skjønner gjort et grundig arbeid over lengre tid.

Kristin til Mikkel: Det er jo presseetisk helt vanvittig.

Mikkel til Kristin: Er det det?

Kristin til Mikkel: Absolutt. Det er nok en god grunn til at ikke andre medier plukker det opp.

23. januar 2018:

Kristin til Mikkel: Jeg vet ikke om du støtter Resett. Jeg håper ikke det. Ser Lurås på VGTV. Sjeldent lite tillitvekkende og ekstremt lite etisk. Hilsen Kristin

Mikkel til Kristin: Ja, hva syns du jeg bør gjøre?

Kristin til Mikkel: Er i Bangkok. Langt på natt. Kan ta en prat hjemme, hvis du vil.

Mikkel til Kristin: Ok, det er fint, bare si ifra når du er tilbake i Norge. Sov godt.

Denne praten ble aldri noe av. Hverken Mikkel Dobloug eller jeg tok noe initiativ til det.

Neste gang vi hadde kontakt, var sent i mars 2018, da Dobloug tok kontakt på SMS om noe helt annet. Etter dette har det ikke vært noen kontakt som jeg kan erindre, annet enn at vi nok kan ha hilst på hverandre på arrangementer som begge har vært på.

Jeg syns som sagt at Mikkel Dobloug er en hyggelig fyr, og jeg har vært veldig forundret over at han har valgt å støtte Resett. Men det er selvfølgelig opp til han selv.

Jeg kommer til å fortsette å hilse hyggelig på han, og jeg føler ikke at jeg har noen plikt til ikke å si det jeg mener om Resett, hvis jeg skulle føle behov for det.

Men når Lurås og Akerhaug – formodentlig med Doblougs hjelp, dessverre – lager en konspiratorisk og feilaktig historie ut av det jeg har ytret til Dobloug, for øvrig uten å kontakte meg – og formidler den videre både i bokform og på Resetts hjemmeside, viser det med all tydelighet at Resett hverken følger Vær Varsom-plakaten eller Redaktørplakaten.

Bud én for enhver journalist og redaktør bør være at man bestreber seg på å formidle sannheten og ikke lyver eller etterlater et løgnaktig inntrykk.

Den prøven består ikke Lurås og Resett i denne saken.