Regjeringen og Stortinget skal ha ros for mange av de tiltakene som er gjennomført, både for å hindre smitte og for å forsøke å unngå at skadevirkningene på næringslivet – eiere og arbeidstakere og økonomien generelt – blir katastrofalt store.
Men det er én gruppe som så langt virker glemt, nemlig små næringsdrivende og dem som i praksis ble ilagt et næringsforbud den 12. mars. En som driver frisør eller fotpleie, gikk da fra 100 prosent inntekt til null inntekt på fire timer.
Selvsagt kan noen av de tiltakene som er kommet, også brukes av denne gruppen – men de har fundamentalt sett svært liten betydning. Permitteringsreglene gjelder ikke fra før 20. mars, hvilket betyr at arbeidsgiverperioden ble ni og ikke to dager for de som fikk yrkesforbud. Og utsettelse av arbeidsgiveravgift (fra 15. april) eller andre skatter har også svært liten betydning.
Problemet for disse virksomhetene er at de fortsatt har faste utgifter, for eksempel til husleie. Men når omsetningen er null, og det ikke er noen inntekter, er det ingenting å betale av. Mange kan ha hjelp av at innbetalinger kan utsettes, men det gjelder i liten grad denne gruppen. Den omsetningen de ikke har i dag, vil aldri kunne erstattes med dobbel omsetning siden. Problemet vil lett være det motsatte; at de kundene man hadde, kanskje ikke kommer tilbake, når og hvis virksomheten kan startes opp igjen.
Regjeringen snakker så lite om denne gruppen at det lett kan utvikle seg til en tillitskrise. Det blir sagt at vi har en dugnad, man da må det, så langt som overhodet mulig, være en reell dugnad, der ikke noen få bærer uforholdsmessig store kostnader. Dette er mennesker som har gjort det mange vil at de skal gjøre; ta risiko, starte sin egen virksomhet og kanskje greie å ansette noen. Når vi så står i en krise, og mange av dem i løpet av noen timer ikke lenger får lov til å jobbe, må de få sin del av de redningspakkene som Stortinget og regjeringen nå presenterer
Næringsministerens uttalelser på dagens Politisk kvarter var dessverre ikke veldig oppløftende. Hvis det ikke kommer tydeligere beskjeder fra regjeringen, må Stortinget igjen se på hva som kan forbedres. Både Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum hadde tydeligvis fått med seg hva danskene gjør, og det lover godt.
Også i dette tilfellet kan det være gode grunner til å se til Danmark.
